Mange kristne vil på den store dag oppdage at de har jødenes blod på sine hender og møter Herrens vrede fordi de har forfalsket en profeti Gud ga sitt opprinnelige eiendomsfolk, slik at de kunne forstå at Jesus er deres Messias og Frelser fra synd.

Fire små vers i Daniels bok forårsaker at mange jøder finner Jesus som sin Frelser. Likevel arbeider de fleste kristne iherdig med å hindre jødene i å se denne fantastiske Messiasprofetien. Dette til tross for at de egentlig tror at Gud ennå har en plan med sitt opprinnelige folk. Hva er forklaringen på denne merkelige motsetningen?

Vi begynner beretningen med en erfaring vi hadde i Eilat en fredag kveld mot slutten av april. På ”The Shelter,” et sted hvor kristne fra hele verden og fra alle kirkesamfunn samles for å utveksle tanker, studere Guds Ord sammen og lete etter mer lys, ble vi sittende og snakke med et ungt ektepar. Han var tidligere katolikk og hun tidligere buddhist fra India. De var for tiden engasjerte i et arbeid for jøder i England og kunne fortelle om en vekkelse blant jøder i dette landet på grunn av at de ble oppmerksomme på en profeti i Daniels bok kap. 9.

Vi har tidligere skrevet om denne svært detaljerte profetien og hvordan den på en utrolig nøyaktig måte forteller året, måneden, uken, dagen og klokkeslettet da Messias skulle dø på korset. Denne utregningen bygger ikke på utspekulerte og fantasifulle symbolske utlegninger, men kommer rett fra selve bibelteksten hvor en tidsperiode er gitt i antall år og et spesifikt utgangspunkt er nevnt knyttet til en historisk hendelse. Videre sier teksten rett ut at Messias da skal utryddes og at jødenes offertjeneste fra dette tidspunkt av skal opphøre. Men hvorfor er ikke kristne opptatt av og begeistret over en så spesiell forutsigelse?

Årsaken er først og fremst at de fleste kristne ikke har forstått profetien. Men det er ennå mer alvorlig enn det. De har også bevisst og planmessig forfalsket disse bibelversene, slik at Guds hensikt med profetien blir ødelagt. I stedet for å tro det som står i bibelen, har de akseptert tolkningen til romanforfatteren Hal Lindsey som i ”science fiction” boken “The Late Grate planet Earth” populariserte en ganske syk og fantasifull avslutning på denne klodens historie, hvor også nasjonen Israel er inkludert. Millioner av kristne tror faktisk at innholdet i Lindsey's roman er å finne i bibelen, men det er ikke tilfelle. (Vær oppmerksom på at artikkelen ”Tre menn som endret evangeliet,” er et supplement til dette innlegget.

Hvordan forstå profetien?

Profetien det er snakk om begynner med å påstå et ”Sytti uker er fastsatt for ditt folk,..” vers 24. Senere nevnes en helt spesiell hendelse som utgangspunkt for denne profetiske tidsperioden. Flere kapitler i Daniels bok er viet til å gi mange detaljer som til sammen skisserer et historisk panorama. Det begynner med det babylonske riket og viser hvordan det ene verdensriket følger det andre helt opp til vår egen tid. Hendelsen som begynner tidsregningen er omtalt i vers 25 og er datoen da den endelige politiske befalingen ble gitt om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem. Denne datoen behøver ingen å gjette seg fram til for historien forteller at befalingen ble iverksatt i år 457 f.Kr. Bibelen sier at denne ordren ble gitt i kong Artaxerxes syvende år. Han ble konge høsten år 464 og hans første kalenderår som monark var derfor fra høsten 464 til høsten 463. Hans syvende år blir da fra høsten 458 til høsten 457. Befalingen ble gitt da Esra ankom Jerusalem fra Babylon nettopp denne høsten i år 457.

Videre sier profetien at fra denne datoen av, “inntil Messias, Fyrsten kommer, skal det være sju uker og sekstito uker, (til sammen 69 “uker”), vers 25. Senere i kapitlet, i vers 27, er ennå en uke lagt til tidsperioden, slik at den i alt blir på sytti uker. I vers 24 er derfor hele tidsperioden på sytti uker nevnt som en sammenhengende enhet. At uttrykket ”uker” i denne tidsprofetien umulig kan bety vanlige uker, burde enhver forstå, for i så fall skulle Jesus ha kommet igjen og blitt ”utryddet”under 2 år etter år 457 f.Kr. Denne observasjonen alene er mer enn tilstrekkelig til å fastslå at det selvfølgelig må være snakk om symbolsk tid. Forklaringen på gåten er ikke vanskelig å finne, siden bibelen selv gir oss tolkningsnøkkelen. Et eksempel er Esek. 4:6, hvor vi finner prinsippet som hjelper oss å forstå, nemlig én dag for hvert år. Med denne innsikten blir ikke profetien problematisk å tolke. Det faktum at nøyaktig det profetien sier skal finne sted, skjedde på tidspunktet som ble forutsagt, gir oss selvfølgelig ennå en god grunn til å ha tillit til år/dag forklaringen. 

Dette er også en jødisk måte å regne tid på. F.eks. er uttrykket år/uke ofte brukt. En år/uke er 7 år. Akkurat som i en vanlig uke var de seks første år arbeidsår. Det syvende året var da sabbatsår, og jorda skulle hvile.

Når vi leser videre i profetien, står det; ”Etter de sekstito ukene skal Messias bli utryddet,” og ”Han skal stadfeste en pakt med de mange i én uke. Midt i uken gjør han slutt på slaktoffer og grødoffer,” versene 26.27. De sytti symbolske ukene, som vi da ifølge bibelens egen tolkningsnøkkel kan kalle år/uker, blir altså inndelt i sekstito år/uker, sju år/uker og én år/uke. Midt i den siste år/uken skal Messias gjøre slutt på jødenes offersystem (vers 27) og bli utryddet, altså dø, (vers 26). Hvis vi aksepterer bibelens utgangspunkt for profetien, nemlig år 457 og legger til de sekstito og sju år/ukene, (69 år/uker) som er 483 virkelige år, kommer vi til år 27 e.Kr, som er året Jesus ble døpt og begynte sin misjon. (Med én dag for ett år prinsippet blir det 62 + 7 = 69 x 7 = 483. 457 pluss 483 bringer oss til år 27. Husk også at år 0 selvfølgelig ikke eksisterer siden årene er fortløpende fra siste år f.Kr til første år e.Kr.) Den siste år/uken (den syttiende) blir da fra år 27 til år 34. Midt i denne siste år/uken, blir da påsken våren år 31. (De jødiske år begynte om høsten).

Når var det jødenes påskelam (symbol på Kristus som det sanne offerlammet), ble slaktet? Jo hvert år på den fjortende dagen av deres måned Nisan, ca. kl.14:30 om ettermiddagen. 

Når var det Jesus ropte; “Det er fullbrakt” og døde på korset? Jo, kl 14:30 om ettermiddagen den 14. dagen i jødenes måned Nisan i år 31, nøyaktig i samsvar med en profeti gitt mange hundre år tidligere og som var nedskrevet i Det gamle testamentets skrifter. Merk deg også at profetien ble oppfylt av de som aldeles ikke ønsket at profetien skulle oppfylles, for nettopp da ville det bevises at Jesus virkelig var Messias . 

I samme øyeblikk som han døde, revnet forhenget mellom det hellige og det aller helligste i jødenes tempel, og på denne dramatiske måten viste Gud at offersystemet ble avskaffet. (Profetien sa jo “midt i uken gjør han slutt på slaktoffer..”) Dette systemet var jo kun et symbol på noe som skulle finne sted i framtiden. Det var innstiftet av Gud for at folket skulle se fram til den virkeligheten som tabernaklets symbolske “skygge-tjeneste” pekte fram mot. Når originalen kom, kunne symbolet legges bort. 

Mange rabbinere opp i gjennom tidene har advart jødene mot å lese
Daiels bok, noen har også forbannet de som leser den.

Guds plan

Daniel 9:24-27 beviser at Jesus virkelig var Messias. Men hvorfor er da ikke denne profetien med i kristen forkynnelse? Budskapet i profetien er viktig for både kristne og jøder.

Denne viktige profetien sier at en gitt tid var tilbudt jødene til å bekrefte, dokumentere, gjennomføre og etablere overtredelsen eller frafallet som betyr forkastelsen av Messias. Da skulle Messias dø og ”gjøre soning for misgjerning” (synd) og besegle eller stadfeste, bevise, oppfylle “syn og profet,” vers 24. Var det ikke nøyaktig det som skjedde? Et av de profetiske syn som ble oppfylt var også Jesaja 52:13-53:12 som bl.a. forteller om Messias lik et lam som ble ledet bort for å slaktes for vår skyld.

Profetien i Daniels bok forteller altså når Messias skulle komme, hva skulle skje med ham, at jødene ville forkaste ham og at offertjenesten fra da av var avskaffet. Hva enn jødene fortsatte å utføre i templet etter denne tid, var det ikke med i Guds plan. Templet var Guds bolig blant dem. Guds herlighet var der ikke lenger. Den forlot tabernaklet lenge før Jesus kom. Paktkisten og Guds lov var heller ikke der, siden den ble gjemt bort under beleiringen av Jerusalem. 

Når Guds nærvær og paktkisten med steintavlene var borte og ved Jesu død hele offertjenesten ble avlegs, hadde jødenes tempel mistet hele sin misjon og hensikt.

Guds profetiske gave til alle jøder ødelegges.

Det bibelen sier skulle skje, passet ikke verken jødene eller engelskmannen John Darby Nelson. Derfor prøvde Darby Nelson å komme opp med en bedre plan enn den Gud hadde forutsagt. Men for å få det til, måtte han gjøre noe med den siste av de 70 år/ukene i profetien. 

Hans “geniale” idé var å rive denne handlingsfylte år/uken løs fra selve profetien og forskyve den til endetiden. For da - trodde han - kunne Gud likevel få til det jødene og John Darby Nelson mente burde skje, et jordisk politisk rike med Messias og jødefolket.

Men ved å løsrive den syttiende år/uken og skyve den til endetiden, ødela han samtidig hele profetien. 

Siden den jo hadde til hensikt å bevise for jødene og alle andre, at Jesus virkelig var Messias. Ved å luke bort den siste år/uken blir konsekvensen at Jesus ikke døde ”midt i uken” (i år 31 som profetien forutså) og at offersystemet likevel ikke opphørte ved Jesu død. Når Hal Lindsey senere plukket opp og populariserte John Darby Nelsons idèer i sin roman, tror faktisk mange kristne at disse tolkningene har sine røtter i Guds Ord. Ideene går videre fra person til person i kristne miljøer hvor få studerer bibelen slik at fantasiene kan sjekkes med fasiten.

Profetien i Daniel kap. 9 er blant annet gitt av Gud for at hans eget opprinnelige folk skal kunne våkne opp og forstå at Jesus var og er jødenes og alles Messias og Frelser fra synd. Vi skulle ønske at bekjennende kristne sluttet med å forfalske Guds ord og i stedet hjalp jødene til å finne sin Frelser. Den totalt ubibelske ideen at det skal være en hemmelig bortrykkelse av de kristne og at Jesus til slutt kommer igjen for jødene, ved å oppfylle i endetiden det bibelen sier og historien beviser skjedde da han kom første gang, bygger på John Darby Nelsons forfalskning av bibelen. I denne tolkningen blir også en endetidens antikrist involvert i et drama sammen med jødene, Russland og visse andre navngitte nasjoner. Denne siste utvidelsen av tolkningen kommer ene og alene fra romanen ”Det Late Great Planet Earth.” 

Bibelen viser klart og alle reformatorene forkynte det, at bibelens kjennetegn på antikrist passer på pavemakten og pavemakten alene. Å begrense denne maktens innflytelse til endetiden er en idé som ble utklekket av pavemakten da Rom under motreformasjonen (som ble lansert med Trent konsilet) prøvde å få alles oppmerksomhet bort fra pavemakten. Dette var Den katolske kirkes motsvar til reformasjonen. I Joh. Åp. benyttes mange kapitler ene og alene på å gi oss detaljert informasjon om antikristmakten og den lange tidsperioden den skulle fungere. De 1260 årene fra dette religiøse systemet fikk autoritet til det skulle motta et dødssår, er nevnt flere steder i bibelens siste bok. Hvorfor? Jo, slik at ingen skulle bli lurt til å tro at antikrist bare skulle dukke opp i endetiden. Gud har gitt oss all nødvendig kunnskap slik at vi ikke skal la oss bedra av falsk lære.

Gud ga sine profeter budskap for å vise at han har en plan og at han har makt til å gjennomføre det han bestemmer seg for. Vi må ikke være delansvarlige for at tusener av jøder går fortapt fordi vi fratar dem viktig lys og forfalsker en profeti som kan dokumentere for dem at Jesus er Messias. Kristne som ikke studerer Guds Ord og i stedet setter litteraturen til religiøse fantaster og verdslige romanforfattere over bibelen, risikerer på den store dag å sitte med jødenes blod på sine hender.

JB.