Arken, Blodet & Pakten - del 4

Det gamle og Det nye testamentet* 
eller Den gamle og Den nye pakt.

Innholdet i de to paktene har lenge vært et omstridt tema for mange forskjellige kirkesamfunn. Noen mener den gamle pakt er loven, og den nye pakt er å slippe å lyde loven. Grunnlaget for deres argumentasjon er tolkninger som er mer bygget på tradisjon enn på Guds Ord. De bruker de samme skriftstedene, som er tatt ut av sin sammenheng, om og om igjen og snurrer dem inn i tåredryppende og vakre ord. Men alt dette gjør ikke tolkningene sanne. Satan spiller på menneskenes følelser. Har menneskene blitt vunnet ved at følelsene deres er blitt manipulert, vil de falle like lett som de ble "vunnet," når de kommer i trengsel. Fordi deres tro er bygget på følelser og ikke sannhet. 
Jesus beskrev det som "såkornet som falt på steingrunn." Og Han forklarer; "Den som tok imot såkornet på steingrunn, er den som hører ordet og tar imot det med glede med en gang. Han har likevel ingen rot i seg, og holder bare ut en liten stund. For når trengsel eller forfølgelser oppstår på grunn av ordet, snubler han med en gang," Matt.13:20-21. 

Ideen om at Jesus døde for å fri oss fra loven er av djevelen. Det var også den første løgn han ga til menneskeheten. Det var satan som påsto at mennesket skulle kunne forbryte seg mot Guds lov og likevel slippe å dø. Det er denne løgnen som blir forkynt fra de fleste talerstoler i dag. Og det hjelper ikke om forkynnere virker aldri så oppriktige. Det de forkynner er fortsatt feil. Jesus kom ikke for å dø på korset for at djevelens løgn skulle bli sannhet. Kristus ga oss et løfte om å dø i stedet for oss, men ikke å fjerne loven. Det er ikke vanskelig, om man er oppriktig, å finne sannheten i Bibelen. Gud har latt oss få vite hva som er av djevelen og hva som er av Ham. "Den som gjør synd gjør også lovbrudd og synd er lovløshet." 1.Joh.3:4 Og "den som gjør synden er av djevelen." Sannheten er enkel. Hvis synd er lovbrudd og synden er av djevelen, da er: Lovbrudd av djevelen. "I denne hensikt ble Guds Sønn åpenbart, at Han skulle gjøre djevelens gjerninger til intet," Joh.3:8. De som forkynner fra talerstolene at loven er opphevet, forkynner samtidig at det er i orden å begå lovbrudd/synd og at Kristi misjon var mislykket. Disse forkynnere vinner ikke mennesker til paradis, men skaper tilhengere av djevelens løgner og de gjør det i Jesu navn. Og når de lar seg bedra av denne løgnen, blir det som om de spiser av frukten om og om igjen. Slik blir kristenheten bedratt av satans første løgn, og heller ikke denne gang kommer djevelens løgn uten forkledning. Første gang ikledde han seg slangens drakt, denne gang i en kristen kappe. Vi kan ikke lete etter en "ulv" når vi skal avsløre djevelen, men en ulv i fåreklær.
Jesus lovet å fri oss fra synden. Altså fri oss fra lovbrudd. Ikke fri oss til lovbrudd, for det ville blitt det samme som å gi oss frihet til å synde. Og vi vet at; "Den som gjør synden, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen. I denne hensikt ble Guds Sønn åpenbart, at Han skulle gjøre djevelens gjerninger til intet," 1.Joh.3:8. "Hvem kan overbevise Meg om synd?" sa Jesus. Likevel bruker mange nettopp Jesus og korset som en unnskyldning for synd. Er ikke det "å forvrenge retten"? (Hab.1:4) "For dem er det umulig å bli fornyet til omvendelse igjen, hvis de faller fra. For de korsfester Guds Sønn for seg selv på ny og stiller Ham åpenlyst til skamme," Heb.6:6.
Bibelen er klar og sannheten er enkel. Løgnen derimot er komplisert, ulogisk, har hull og godkjenner synd.

Jeg satt en gang å spiste ved bordet til en bekjennende kristen som hadde en annen tro enn meg. På bordet var det uren mat. I Bibelen står det; "Alle Hans forskrifter er sanne. De holdes oppe for all evighet," Salm.111:2-9. Derfor spiser jeg ikke den type mat Herren har gitt forskrifter om ikke å spise. Den andre personen spurte meg om mine spisevaner, og da jeg forklarte at jeg ikke spiste svinekjøtt og annen uren mat fordi Gud hadde forbudt det, gispet hun forferdet og sa; "Det er jo lovtrelldom!" Det ble sagt som om det var det grusomste en kristen kunne gjøre; å holde Herrens forskrifter. Men Herren sier; "Gjør ikke Mine ord godt mot den som vandrer oppriktig?" Mik.2:7. 
Jesus sa; "den som gjør synd er syndens trell." Joh.8:34, "Men den som ser inn i den fullkomne lov, frihetens lov, og fortsetter med det og ikke blir en glemsom hører men en gjerningens gjører han skal være salig i alt han gjør," Jak.1:25.

Denne kvinnen kalte lovbrudd, som er synd, frihet og "frihetens lov" for trelldom. Og dette hadde hun ikke fra seg selv, men læren hadde hun fått fra talerstolen i sin egen kirke. Ikke bare de som holder forskriftene blir kalt lovtrellere, men også når man holder Guds sabbat som er det fjerde bud i "frihetens lov". Er ikke det å "forvrenge retten"?  Herrens dom over disse forkynnerne er rett; "For med løgn tar dere motet fra den rettferdiges hjerte, men det er ikke Jeg som har tatt motet fra ham. Dere styrker den ugudelige, så han ikke vender om fra sin onde vei og kan få leve," Esek.13:22.
"Jeg har ikke behag i noens død, sier Herren Gud, vend derfor om, så skal dere leve," Esek.18:32. Vi må vende om fra vår synd. Å vende om er å slutte med å gjøre det som er galt. Slutte å bryte loven. Vi må la Jesus rense oss og begynne et nytt liv i lovlydighet ved Jesu Kristi nåde og hjelp. "Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke nok en gang binde under trelldommens åk," Gal.5:1.
"Jesus svarte dem og sa "sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som gjør synd er syndens trell…..så hvis sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri," Joh.8:34-36
 

Heldigvis gir Bibelen, Guds Ord, svar på alle spørsmål, og Paulus forklarer oss hva som var galt med den gamle pakt: "Men nå har Han fått en mye høyere prestetjeneste, ettersom Han også er Mellommann for en bedre pakt, en som ble grunnlagt på bedre løfter." Heb.8:5- Vi ser at det som skulle gjøres bedre var løftene. Det var altså løftene som var dårlige. Guds løfter? Kom virkelig Gud, som er fullkommen, med dårlige løfter? Nei, det var det Israelittene som gjorde. Etter at Moses hadde lest opp alle lovene han hadde mottatt av Herren, sa de: "Alt det Herren har talt, vil vi gjøre etter og lyde," 2.Mos.24:7. Ikke lenge etter danset de rundt gullkalven og hadde brutt de fleste budene. Gud vil ikke igjen lage en ny pakt bygget på løfter fra skrøpelige mennesker. Han sier: "Jeg vil opprette en ny pakt ….ikke som den pakten som Jeg opprettet med deres fedre ………….For de ble ikke værende i Min pakt, og Jeg brydde Meg ikke om dem, sier Herren." Heb.8:8-9 og Jer 31:31-33. I stedet for menneskenes skrøpelige løfter skulle den nye pakt inneholde løfter fra Herren selv: "For dette er pakten Jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren. Jeg vil legge Mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter. Og Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk," Heb.8:10 Vi ser nå at den nye pakten også inneholder Guds lov, men det er nye løfter. 
 

Den gamle pakt ble innviet med blod av dyr. Men vi vet at "det er ikke mulig at blodet av okser og bukker kan ta bort synder," Heb.10:4. Det kan kun skje med kraft av det blodet som disse dyrene symboliserte: Jesus Kristus, vårt påskelam. Mange mener jødene vil bli frelst selv om de ikke tar imot Jesus som Messias. Men Bibelen er klar.
 

Blodet ble sprinklet over loven på den store forsoningsdagen som representerte slutten. Men blodet ble også sprinklet over loven ved innvielsen av pakten som representerte begynnelsen.

Vi har gått igjennom flere punkter som forteller hva Jesus oppfylte på korset, men nå beveger vi oss nærmere svaret på det store spørsmålet: nemlig stadfestingen av den nye pakt. Siden Jesus innviet "en bedre pakt" og den pakten ble innviet med blod, sa Jesus, "Dette er Mitt blod, den nye* pakts blod," Mark.14:24. 
Når vi inngår en pakt med noen setter vi ikke stemplet som skal gjøre pakten gyldig hvor som helst….vi setter den på selve avtalen…
For å forstå hvordan den nye pakten ble stadfestet og innviet må vi gå tilbake for å finne ut av hvordan den gamle pakt ble stadfestet og innviet. Vi vet at alle seremoniene som israelittene ble bedt om å utførte, symboliserte noe av frelsesplanen. 
 

Ser vi på det Jesus gjorde, ser vi at Han oppfyller symbolene vi ser ved stadfestningen av den gamle pakt. Alt fra å velge ut de tolv disiplene til Sitt offer på korset. Og fra løftet til vannet og blodet som kom ut fra Hans side. Jesus oppfylte loven og profetene slik Han sa Han kom for å gjøre. 

Vi ser også at i begge tilfellene: Kom innvielsen eller stadfestingen av pakten før selve helligdomstjenesten kunne begynne. Det ble i begge tilfellene brukt en kopi av loven. Moses stenket dyreblodet over lovboken, og ikke Arken, som ble bygget etterpå. Også en kopi av arken med lovtavlene ble brukt til innvielsen av den nye pakt. Originalen tilhører Det Aller Helligste i Himmelen og blir brukt under den Himmelske "forsoningsdagen". Den gang vil Han ikke bruke ekte blod, men Jesus vil verbalt bære frem hensikten med Sitt Blod.
På Sinaifjellet skrev Gud tavlene med Sin egen finger. På korset bekreftet Han lovens gyldighet med Sitt eget blod.
Vi kaller ikke Arken forsoningsdagens Ark, men Paktens Ark.

Hvorfor brukte Gud Arken som alltid har representert Det Aller Helligste for å stadfeste loven og pakten? Den himmelske original arken tillhører fortsatt Det Aller Helligste. Den jordiske derimot tillhører ikke lenger det jordiske tabernaklet eller en tabernakeltjeneste. For da Jesus døde, avskaffet Han hele det jordiske offersystemet og også den jordiske helligdomstjenesten. Det eneste Han ikke avskaffet av tingene i den jordiske helligdommen var loven og løftet om blodet som nådestolen representerer. Når da hele den jordiske helligdommen var avskaffet, sto Arken utenfor et helligdomssystem og Gud kunne bruke den til å stadfeste pakten som må være begynnelsen.
Jesu tjeneste ved rensingen av helligdommen er en slags påminnelse/repetisjon av det som skjedde på Golgata. Men Han trenger ikke å dø på nytt. Derfor, ved den undersøkende dom står Han ved den Himmelske Arken når hvert individs sak blir tatt opp og minner retten på at lovens krav er blitt oppfylt. Han minner dem på Sitt Blod som ble gitt for å oppfylle lovens krav. Om ikke Blodet utgytt ved Golgatas kors tilfredsstilte lovens krav, kunne ikke Jesus minne retten på dette ved den undersøkende rettergang. Jesus kan tross alt ikke minne retten på noe som ikke har skjedd. "Det er tre som vitner*3 på jorden, Ånden, vannet og blodet. Og disse tre er ett," 1.Joh.5:8.
Derfor måtte Jesu Blod også ved korset bli sprinklet på Arken, slik det på en symbolsk måte blir gjort ved den undersøkende rettsaken i himmelen. Ved rensingen av helligdommen.

*1: Ms 101, 1897, pp. 11, 12 ("The True High Priest, "September, 1897). E.G. White
*2: RH; 11 - 13 -13, para.11.    E.G. White
*3: Det greske ordet: martureo=bevis

Slik er det også med oss. Når vi inngår en pakt, kan innholdet endres før den er skrevet under på men aldri etter. Og "hvor det er et testamente, der er det også nødvendig å få bekreftet at den som opprettet testamentet er død. For et testamente kommer først til å gjelde ved død, for det trer aldri i kraft så lenge den som satte det opp er i live," Heb.9:16-17.
Vi vet at Gud kunne endre pakten hvis Han ville før Han stadfestet den, men Han hadde alt sagt på forhånd; "Jeg skal ikke bryte Min pakt, og det som har gått ut over Mine lepper skal Jeg ikke forandre," Salm.89:35. «Setter vi da loven ut av kraft ved troen? Langt ifra! Tvert imot stadfester vi loven,» Rom.3:31.
 

Det ble selvfølgelig ikke brukt skarlagen farget ull og isop da Jesus døde på korset. Disse ting ble brukt ved innvielsesseremonien for å symbolisere Jesu misjon som "påskelammet". Da Jesus tok på Seg vår synd, tok Han vår plass og samtidig renset oss fra vår synd.

- Kun ett sted i Bibelen finner vi at blodet til offerdyrene ble sprinklet sammen med skarlagenfarget ull og isop. Ved innvielsen av den gamle pakt, forklart av Paulus i Hebreerbrevet.

- Kun en gang i verdenshistorien skulle det sanne offerlam "ta vår synd på seg" og dermed samtidig "rense oss", og det var ved innvielsen av den nye pakt på Golgatas kors.

Igjen ser vi at den gamle pakts innvielse var et direkte symbol på det som skulle skje ved den nye pakts innvielse. Det finnes ingen andre måter å inngå pakt med Herren på utenom ved at lovens krav først blir oppfylt. 

Siden Kristus er vår Mellommann er det Han vi må inngå en pakt med og ved. Jesus har lovet oss at i den nye pakt vil Han "legge Min lov i deres indre og skrive den på deres hjerter. Jeg skal være deres Gud, og de skal være Mitt folk," Jer.31:33. Men det er ikke slik at i det øyeblikket Jesus døde, så "spratt" plutselig Hans bud inn i oss. Som før, kan dette kun skje ved at vi tar imot Ham. Jesus sier: Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg," Åp.3:20. Om vi åpner døren for Jesus ved å la Han ta vår synd og rense oss, da vil Han legge loven i vårt indre og skrive den på våre hjerter. Og videre: "da vil Jeg gå inn å holde måltid med ham og ham med Meg." "Den som eter Mitt kjød og drikker Mitt blod, blir i Meg, og Jeg blir i ham," Joh. 6:56 og "Så tok Han kalken, takket og gav dem og sa: "Drikk alle av den! For dette er Mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse," Matt.26:27-28. "For dette er Min pakt med dem, når Jeg tar bort deres synder," Rom 11:27. For "Forløseren skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender om fra overtredelse, sier Herren," Jes.59:20.
 

Noen har doktriner som tilgivelse ved avlat. Vi blir frelst ved at vi gjør flere gode gjerninger enn de dårlige. Dette stemmer ikke med Bibelen. Og dette prøver også Paulus å forklare flere steder. Selv om det ikke var katekismer på Paulus tid, var det mange mennesker, også på hans tid, som levde i en avlat-tro. I dag fungerer mange jøder og katolikker slik. Jøder har ikke lenger offersystemer, og de tror på frelsen ved nettopp å gjøre flere gode gjerninger etter dårlige for å skjule de dårlige gjerningene i de gode. Slik er det også med katolsk teologi. Mange jøder også på Paulus og Jesu tid, levde i en slik «avlats tro». Gode gjerninger kan ikke ta vekk synderens dødsstraff. 
Loven «den sjel som synder skal dø» er en universiell lov som ble gyldig når Adam og Eva ble nektet å ete av livets tre etter at de hadde syndet. Den loven kan ikke oppheves. Om menneskene skal slippe å dø, må blod av overtrederen eller av en stedfortreder presenteres før synden kan bli glemt. Derfor må alle de som ikke tar imot Stedfortrederen selv dø for at synden til slutt kan bli tilintetgjort fra universet. Derfor kan ikke synd/overtredelser bli tilgitt eller rettferdiggjort ved å gjøre gode gjerninger eller å holde loven. Derfor må pakten Gud gjorde med menneskene, for å kunne tilby dem evig liv, innebære loven OG BLODET. Loven er, har alltid vært og vil alltid bli. Tillegget i pakten Gud tilbød var Blodet. Denne pakten ble gitt menneskeheten etter Adam og Eva hadde syndet. Før dette inneholdt pakten kun loven, men etter menneskene hadde syndet la Gud et tillegg i pakten som var blodet. Selv om løftet og pakten ble lovt ved syndens begynnelse, ble ikke den viktigste delen av pakten gitt før Jesus døde på korset. Til da hadde pakten vært et løfte og på korset ble den stadfestet. Da ble tillegget i pakten først gitt, Blodet, som alene kunne slette ut vår synd, slik at tilgivelse og evig liv skulle kunne tilbys oss.

Teologi om avlat og tilgivelse ved gode gjerninger er det samme som å forkynne en pakt uten Blodet. Men pakten må inneholde Blodet. Derfor blir vi frelst ved troen på Blodet og ikke ved lovgjerninger. "Setter vi da loven ut av kraft ved troen?" spør Paulus. Rom.3:31. Er pakten kun Blodet og ikke loven?
Nei pakten er begge deler. «Setter vi da loven ut av kraft ved troen? LANGT IFRA! Tvert imot stadfester vi loven," Rom.3:31-32. 

Igjen ser vi at ikke noen pakt eller selve pakten kunne stadfestes før Jesu ga Blodet. Før det var pakten kun et løfte og de som levde før Jesu død fikk del i pakten ved troen på at Gud ville oppfylle det Han hadde lovet. Jesus forteller at det var grunnen til at Han hadde kommet; "for å oppfylle," Matt.5:17. ikke for å oppheve loven eller Sin del av pakten, men for å oppfylle løftet Han hadde gitt om pakten som skulle kunne tilby menneskene evig liv og tilgivelse. Han kom for å oppfylle det gode Han lovet og for å oppfylle lovens krav.

Før syndefallet var pakten loven, da pakten ble brutt ble Blodet lagt til i pakten og denne pakten ble stadfestet på korset. 

Pakten som ble gitt til israelittene i ørkenen kunne verken tilgi dem eller forsone dem.  Men det kunne Jesu Blod, som ble symbolisert i de handlingene de ble bedt om å utføre. Det er kun en pakt noensinne som kan lage fred mellom mennesker og Gud og det er pakten Gud ga ved Sin Sønn på korset. Blodet "oppfyller" lovens krav og løftet, men "opphever" ikke loven. (Matt.7:17)

Men hva om vi fjerner loven fra pakten, slik at kun Blodet er pakten? Uten loven er Blodet unødvendig. For "synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov," Rom.5:13.
Hva er grunnen til at vår Herre, Jesus, skulle dø og gi Sitt Blod om loven bare kunne fjernes? Om Gud ville fjerne Sin lov ville Han gjort det. Men hvis Han ville beholde loven da ville Han måtte oppfylle lovens krav. Jesus døde forgjeves hvis Guds lov kunne fjernes. Men Han måtte dø hvis den skulle bevares, samtidig som vi skulle kunne få leve. Forstår vi ikke dette blir "ordet om korset dårskap" for oss. 1.Kor.1:18.
Vår Gud kommer, og Han skal ikke tie……Fra oven skal Han kalle på himlene og på jorden, så Han kan dømme Sitt folk: "Kall Mine hellige sammen hos Meg, de som ved offer har inngått pakt med Meg," Salm.50:1-5.
Det hjelper ikke om de tror seg til å holde loven hvis de ikke har inngått pakten ved offer. Og vi vet at det "er ikke mulig at blodet av okser og bukker kan ta bort synder," Heb. 10:4. "Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike," Joh.3:3. Dette gjelder i dag blant annet jødene.

Og så er det de som kaller seg kristne men som ikke er det. De som tror at den gamle pakten var loven og at den nye pakt var anarki som satan alltid har ønsket seg. De som tror at Jesus kom for å ta vekk loven og ikke synden som var problemet. De forstår ikke at "den som gjør synd er syndens trell," Joh. 8:34. Det eneste Kristus ønsket å fri oss fra, var det vi var trell under, altså synden. Likevel forkynner talere fra talerstoler rundt om i verden at loven og budene er opphevet og ikke lenger bindene og at alle er frelst og at dette er den nye pakt. "Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å forkynne Mine rådslutninger eller ta Min pakt i din munn, når Jeg ser at du hater tukt og kaster Mine ord bak deg? Salm.50:16-17. 
 

Fortsett å lese i del 5