Arken, Blodet & Pakten - del 6

Gud’s Sønn’s menneskelighet er alt for oss. Det er den gylne lenke som binder vår sjel til Kristus, og gjennom Kristus til Gud. Dette skal være vårt studium. "Kristus var et virkelig menneske;" Han beviste sin menneskelighet da han ble et menneske. "Enda Han var Gud i kjød." Når vi nærmer oss dette emne, ville vi gjøre klokt i å ta hensyn til ordene talt av Kristus til Moses ved den brennende busken: "Ta av deg skoene på føttene, for stedet hvor du står er hellig grunn." Vi skulle studere dette med en elevs ydmykhet og et botferdig hjerte. Og studiet av inkarnasjonen av Kristus er et fruktbart felt, som vil betale tilbake søkeren som graver dypt for å finne skjult sannhet, S.D.A. Bible Commentary Vol. 7A og.443.

"Stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blandt folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet." Frelseren kom til verden, i det ytre som sønn av David, uten å åpenbare den fulle betydning av sin karakter. Hans ånd var gjenstand for disiplin og erfaring som også menneskeheten til en viss grad må gjennomgå. Hans gudommelighet var skjult under hans menneskelighet. Han gjemte inne i seg disse Allmaktens krefter og fordeler som tilhørte ham som Gud’s likeverdige. Til tider lyste hans guddommelige karakter fram med slik vidunderlig kraft at alle som var istand til å forstå åndelige ting erklærte ham å være Gud’s Sønn. The Spirit of Prophecy Volume Three, pg.259. 

Ideen at Kristus var født av en jomfru og at bare en av foreldrene var jordisk forminsker PÅ INGEN MÅTE hans menneskelighet. Han var en kombinasjon av menneskelig og guddommelig. Innvendingen til tanken at hans blod viser kromosomell unikhet ville gjøre Skriften ugyldig. Heb. 2,14-17. "Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også Han på samme vis del i det, for at Han ved døden skulle gjøre til intet det som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid. For det er jo ikke engler Han tar seg av, men Abrahams ætt tar Han seg av. Derfor måtte Han i alle ting bli sine brødre lik, for at Han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder", tenk over det følgende:

1- Når et barn er unfanget, bidrar hver av foreldrene med 23 kromosomer. Bare èn av Kristi foreldre var menneske - moren. Hvorfra ville han ha fått kromosomene som han normalt ville fått fra den menneskelige faren? Dersom hans blod viste det normale antall kromosomer, ville dette indikere at Han hadde en MENNESKELIG FAR.

2- Kjønnsbestemmelsen blir gjort av faren. Dersom Kristus bare mottok sin mors kromosomer, siden hun var en jomfru, ville Han vært kvinne. Som en kombinasjon av menneskelig og guddommelig, mottok Han 23 kromosomer fra sin mor og èn fra sin Far - kromosomet som bestemte at han skulle bli en mann. Men dette gen bidro ikke med noe genetisk materiale - bare kjønnsbestemmelse.

" Forestillingen om at et menneske kan bli født med kun en foreldre, er blitt vitenskapelig akseptert som en mulighet - og det er erkjent at avkommet ville være fullt menneske: "Derfor, konkluderte han, er det ikke umulig at det i menneskelig artsrikdom kan eksistere individer, "parthenogenetic", mennesker (individer med redusert genetisk sammensetning) som vi kanskje passerer på gata uten å ha mistanke om den ekstraoridinære eiendommelighet til deres opprinnelse - fordi denne eiendommeligheten ikke røper seg ved karakteristikker som er åpenbare eller lette å tolke." (Sitat fra biolog Yves Delage i "Larousse Science of Life- A study of Biology, Sex, Genetics, Heredity and Evolution," s. 132. copyright 1971, HAMLYN.

Disse mennesker ville være like menneskelige som du og jeg, og ville ikke kunne skjelnes fra andre. Før noen tør å forkaste informasjon som ikke synes mulig innenfor deres begrensede tenkning, la dem holde sine sinn åpne, inntil de ser bevis for et "ja" eller "nei".

"Når vi dveler ved Kristi inkarnerte menneskelighet, står vi forbløffet foran et uutgrunnelig mysterium, som menneskets tanke ikke kan forstå. Jo mer vi reflekterer på det, jo mer forbløffende synes det. Hvor vid kontrasten er mellom Kristi guddommelighet og det hjelpeløse spedbarnet i Betlehems krybbe! Hvordan kan vi spenne over distansen mellom den allmektige Gud og et hjelpeløst barn? Og enda jordens skaper, i hvem guddommens fylde var legemlig, ble åpenbart i det hjelpeløse barnet i krybben. Mye høyere enn noen av englene, likeverdig med Faderen i verdighet og glans, og nå være ikledd menneskelighetens kledning! Guddommelighet og menneskelighet ble på mystisk vis forenet, og menneske og Gud ble ett. Det er i denne foreningen at vi finner håpet for vår falne rase.
Ble den menneskelige naturen til Marias Sønn forandret til den guddommelige naturen til Gud’s Sønn? Nei; de to naturene ble på mystisk vis blandet i en person - mennesket Kristus Jesus. I Ham dvelte all guddommens fylde legemlig. Da Kristus ble korsfestet, var det hans menneskelige natur som døde. Guddommen segnet ikke og døde; det ville ha vært umulig. Kristus, den ene uten synd, vil frelse hver eneste Adams sønn og datter som aksepterer frelsen som blir tilbudt dem, og samtykker i å bli et Gud’s barn. Frelseren har kjøpt den falne rase med sitt eget blod, "Lift Him Up, s. 75,76

Kristi natur var en kombinasjon av guddommelig og menneskelig. Enda Han hadde alle Guds egenskaper, representerte Han også det ypperste i menneskenaturen og viste at alle som tror på Kristus som deres personlige Frelser vil utvikle en Kristuslik karakter og være kvalifisert til å bli samarbeidspartner med Gud. Med rettesnor og eksempel løfter Han opp dem som er fordervet, for i kraft av Jesu Kristi verk har han blitt Gud’s sønn. Hans liv er lik Kristi liv, hans arbeid er som Kristi arbeid, og han vil ikke feile eller bli skuffet, fordi han er levendegjort av Ånden og Jesu Kristi kraft. Kristus er Gud’s Sønn i handling og i sannhet og i kjærlighet og er representanten for Faderen så vel som representanten for den menneskelige rase. Hans arm brakte frelse. Han ble menneske, var ben av våre ben og kjøtt av vårt kjøtt, og underkastet seg alle fristelsene som menneskene ville møte. Han viste i den store striden med Satan, at Han var fullt istand til å flytte skampletten og se bort fra syndens fornedrelse som Satan hadde plassert på den menneskelige familie. Ved å ta på seg menneskelighet og kombinere den med guddommelighet, ble Han i stand til å møte ethvert av Gud’s lovs krav, tilbakevise enhver protest som Satan hadde gjort iøynefallende, som en hindring for menneskets lydighet mot Gud’s bud." MR11, s.344.

"Kristus måtte i menneskelig svakhet, møte fristelsene til en som hadde tilgjengelige krefter til en høyere natur, som Gud hadde skjenket til sine engler. Men Kristi menneskelighet var forenet med guddommelighet, og i denne styrken ville Han tåle alle fristelsene Satan kunne bringe mot Ham, og enda holde sin sjel plettfri for synd. Og denne kraft til seier vil Han gi til enhver Adams sønn og datter som ved tro vil akseptere Hans karakters rettferdige egenskaper." 2SM. 223.

 Fortsett å lese om:Den originale helligdommen