Er utro mot Gud ved å forkynne hedensk lære.
Det er kjent for bibellesere at uttrykket “skjøge” i Skriften ofte er benyttet om en menighet eller et religiøst system som er utro i forhold til Guds sannheter og hans budskap. Å drive åndelig hor betyr å forkynne ubibelsk lære. At skjøgen i Åpenbaringsboken er antikrist, som igjen representerer pavemakten, har vi dokumentert i flere tidligere artikler i denne serien. I Åp. 17:2 leser vi at “kongene på jorden drev hor med henne (skjøgen) og de som bor på jorden ble drukne av hennes horeliv.” I vers 5 blir det samme systemet kalt “mor til skjøgene og til styggedommene på jorden.” For at vi ikke skal unngå å gjenkjenne denne makten, leser vi i vers 6 at denne skjøgekirken “var drukken av de helliges blod og av Jesu vitner.”

Tidligere har vi vist at mange millioner mennesker ble myrdet av Den katolske kirke i den mørke middelalder. Det finnes ikke noen annen makt som har overført så mye hedensk lære til kristenheten og som samtidig har så mye blod på sine hender på grunn av at den forfulgte annerledes troende, som pavemakten.  Åp. 17:4 sier at skjøgen hadde et gullbeger i hånden “fullt av styggedommene og urenheter av hennes horeliv.” (falske lære.) Åp. 18:3 gjentar denne alvorlige anklagen og sier at alle folkeslag har drukket av hennes horelivs vredes-vin, kongene på jorden har drevet hor med henne ..etc.

Også i Åp. 19:2 finner vi et ekko av dette budskapet, men denne gang knyttet til Guds dom over dette hedenske/religiøse systemet. Både den urene læren og forfølgelse av Guds trofaste er med i denne teksten. “For sanne og rettferdige er hans dommer, for han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt horeliv. Og blodet av sine tjenere har han hevnet på henne, det som ble utøst av henne.”

Er det, med bibelen og historien som sannhets-vitne, riktig at pavekirken har vært og er utro mot Gud ved å forkynne falsk lære (lære som er ubibelsk og har hedenske røtter) og leder andre kirkesamfunn til å akseptere slike dogmer? Da Paulus skrev til Kolossermenigheten, advarte han dem med ordene; “Se til at det ikke er noen som bedrar dere med filosofi og tomt bedrag, etter menneskers overleveringer etter verdens makter og ikke etter Kristus.” “Verdens makter” (gresk stoicheia tou kosmou) er bedre oversatt “verdens lærdommer og meninger” eller “som verden forfekter og framlegger.”  Da Jesus fant det rett å advare fariseerne, prøvde han å vekke dem opp ved å kalle dem hyklere. Han sa; “Forgjeves tilber de meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære,” Matt. 15:8.9. I dette verset siterer Jesus direkte fra Jes. 29:13. På den tiden måtte profeten rope ut en advarsel til Jerusalem, fordi Guds folk hadde kopiert religionen til hedningene som bodde omkring dem. De bedrev åndelig utukt (hor) ved å adoptere hedensk lære i motsetning til Guds åpenbaring. 

Det burde ikke være ukjent for noen som har fulgt med i kirkehistorien at pavemakten med iver og glød har tatt til seg elementer fra hedenskapet og på den måten laget seg dogmer som aldeles ikke har røtter i bibelen. Dette behøver vi ikke beskylde Den katolske kirke for å ha gjort, den skryter faktisk av det. Den sier selv av mange tradisjoner og skikker som var å finne i ulike hedenske kulter, ble “kristnet” av kirken. Det betyr at den trakk disse ideene inn i sin kristentro og etterhvert ble de til “bibelske” læresetninger enda de ikke hadde noe med Guds Ord å gjøre.

La oss i dette innlegget nevne 10 av de mange ubibelske tradisjonene som pavemakten er ansvarlig for å forkynne.

1. Hvor i bibelen finner du at Guds hviledag, sabbaten (lørdag) er forandret og flyttet til den hedenske soldagen, søndag? 
 

Kirken forteller oss åpent når denne endringen fant sted i et forsøk på å gjøre veien fra hedenskapet til kristendommen lettere for de som allerede feiret soldagen. Dette er et eksempel på “åndelig hor,” hvor en hedensk skikk ble løftet inn i kirkens lære. 2. Hva med Den Katolske kirkes utnevnelse av paven som Jesu Kristi vikar på jorden. Under det hedenske romerriket var keiseren betraktet som en gud. Han hadde både religiøs og politisk makt. Da romerriket gradvis gikk i oppløsning, ble mye av keiserens både religiøse og politiske myndighet overført til biskopen i Rom. Keiseren kalte seg “Pontifex Maximus,” som betydde øversteprest for mysteriereligionene. Paven tok den samme tittelen og ble etterhvert betraktet som en gud. Ut av denne hedenske gudsbespottelsen framsto paven som vikar-gud eller Jesu stedfortreder. En skikk fra verden. 3. Vi kan også ta med Den katolske kirkes opphøyelse av Jesu mor, Maria, til himmeldronning. Den gamle hedenske babylonreligionen, hvorfra katolisismen har hentet mange av sine skikker, hadde en kvinnelig guddom, en himmeldronning. Pavemakten har gjennom sine kirkemøter og pavens selverklærte ufeilbarlighet i dogmespørsmål, “gjort” Jesu mor til en guddom. Med bibelen som utgangspunkt vet vi at Maria ligger i sin grav og vil med alle de frelste blir reist opp igjen når Jesus kommer igjen.

Åp. 17:4 sier at skjøgen hadde et gullbeger i hånden "fullt av styggedommene og urenheter av hennes horeliv." (falsk lære)

4. Også Marias egen syndfrihet kan nevnes som et ubibelsk dogme kirken har produsert. Læren kalles “Jomfru Marias ubesmittede unnfangelse,” og har ikke noe med Jesu fødsel å gjøre. Siden kirken alt hadde forfalsket bibelens lære med hensyn til hvilken natur Jesus hadde da han kom som menneske til denne jorden, måtte de også sørge for at hans mor var født med en ufallen natur. Den ene falske læren krevde den andre.

5. Vi tar også med kirkens avlatslære. Frelse og fritak fra skjærsilden kan kjøpes med penger. Dette er grov utroskap mot Gud.

6. Læren om at presten i messen gjenskaper Jesus slik at han dør på nytt hver gang det holdes “nattverd,” er en annen ubibelsk lære skapt av pavemakten. Bibelen ber de kristne minnes Jesu død i nattverden. Den Katolske kirke har hentet tankegods fra gresk filosofi for å produsere en lære som sier at selv om “brødet” ser ut som vanlig brød, er det i virkeligheten blitt til Jesu reelle legeme. Kirken har også gjort messedeltakelse til en frelsesbetingelse. Dette er ikke bibelsk lære. I Babylon ble den runde “solkaken,” som var et symbol på deres solgud, båret i prosesjoner og spist i spesielle seremonier. I den katolske kirke, mange steder i verden, arrangeres prosesjoner hvor “hostien” (solkaken med solgudtegnet omkring) bæres på en lang stang. De troende bøyer seg ned og tilber denne solkaken nøyaktig på samme måte som de gjorde i babylonreligionen. Dette er ennå et eksempel på grov utroskap mot bibelens sannheter og i høyeste grad “åndelig hor.” 

7. Vi tar også med kirkens praksis med bønn til og påkallelse av avdøde mennesker. I Det gamle testamentet var det dødsstraff knyttet til det å påkalle de avdøde. Grunnteksten kaller denne skikken for spiritisme. Det er djevelens falne engler (onde ånder) som åpenbarer seg som de avdøde. Det var derfor Gud advarte så sterkt mot denne praksisen. Dette er igjen en hedensk og okkult ide som Den katolske kirke har gjort kristen.

8. Det passer også å nevne læren om at Guds sannheter blir kanalisert gjennom et hierarki, slik at kirkemakten bestemmer hva som er rett. Bibelen lærer at Den Hellige Ånd taler til og veileder hver enkelt troende når vedkommende studerer Guds Ord og ber om lys. Det er bare når mennesker er født på ny, bibelen alene opphøyes og  tradisjoner legges døde, at komiteer kan påvirkes av Guds Ånd. Den katolske kirke sier at Ånden taler gjennom kirkens bispesamlinger og at paven er ufeilbarlig når han lærer dogmer. Slik fungerte de hedenske religionen pavemakten kopierer. Det er ikke bibelens lære.

9. Ideen at avdøde mennesker som har utmerket seg  kan bli til helgener som går i forbønn for mennesker er ren hedenskap. De gamle hedenske religionene hadde småguder for hver dag i året og for ulike yrker og profesjoner. Den katolske kirke har stjålet denne skikken og har til og med i flere tilfeller kopiert de hedenske gudenes navn og funksjon. Statuer og bilder av disse helgnene er en milliard forretning og skaffer kirken midler. 

10. Til slutt tar vi med læren om den udødelige sjelen. Denne troen er en del av de fleste hedenske religionene. Bibelen sier at bare Gud har udødelighet og den gir han i gave til de frelste ved oppstandelsen. Dette dogmet er innfallsporten til all den spiritismen som er å finne i den katolske teologien.

Vi har all grunn til å påstå at også kjennetegn nr. 19 passer på pavekirken. 

Vi ber våre lesere ha det klart for seg at nødvendigheten av å avsløre gal lære ikke representerer et angrep på menneskene som av uvitenhet er fanget i dette systemet. Dette bladet når flere katolikker. Noen av dem kar kontaktet oss og vi vet at mange av dem er blitt oppmerksom på at de må gjøre noe med sin kirke-tilhørighet og sin tro hvis de vil følge Jesu lære.
“For hvilket fellesskap har rettferdighet med lovløshet? Og hvilket samfunn har lyset med mørket?” 2.Kor.6:14 
 

                                                                                                                                         JB.