Mange kristne bevegelser opplever nå at en ny generasjon er vokst opp som ikke lenger kjenner rammen og fundamentet for en bibelsk protestantisk tro. Det samme er tilfelle med bevegelsen vi tilhører. Mange unge medlemmer tror vi bare er ett av mange kristne samfunn og at det viktigste er det vi alle har felles. De vet ikke at verden nå i endetiden ikke kan klare seg uten det budskapet vi fikk å fortelle videre. De vet ikke at reformasjonens videreføring er like viktig som dens begynnelse. De vet ikke at adventbudskapet har en sentral plass i Guds Ord. De vet  ikke at ordene evangelium, frelse, tro, forsoning, tilbedelse, synd og nåde er endret i dagens populære forkynnelse og ikke lenger betyr det samme som disse ordene gjør i bibelen.  De vet ikke at nåtidens mest synlige kristendom ikke lenger er kristendom men en ny religion. Men ordene og begrepene som brukes er de samme.

'Hva kommer det av at vi ikke har maktet å formidle videre til generasjone som fulgte oss noe av det viktigste?'

Prøv å les gjennom Dommernes bok og se hvordan det samme skjer om og om igjen. 
3:7.    “Så gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øyne.”
3:12.   “Igjen gjorde Israels barn det som var ondt.” 
4:1    “Etter at Ehud var død gjorde Israels barn etc ..”
6:1    “så gjorde Israels barn det som var ondt.”

Men det var noen, i hver situasjon og i hvert slektsledd, som ikke fulgte majoriteten. Som ikke valgte den letteste og bredeste veien. Som simpelt hen bestemte seg for å lyde Gud, uansett konsekvenser. Som husket hva Gud hadde gjort for dem. Som tok vare på budskap, kall og mandat. Og igjen kan vi stille spørsmålet hvorfor? Og hvordan?

Hvis du studerer Israels folks historie, vil du legge merke til at problemstillingen jeg nevner her er en gjenganger i deres erfaring. Det dreier seg om to grunnleggende feilgrep de gjorde gang på gang og som alltid ledet dem til å komme i konflikt med sin Gud. Djevelen ga aldri opp med å benytte den samme fristelsen og den samme metoden, siden den ga full uttelling nesten hver eneste gang. Det er å forvente at djevelen, Guds fiende, finner de samme framgangsmåtene like effektive i dag. Han er smart nok til ikke å endre en god oppskrift.

2. Og for det andre. Holdningen som gjør det lett å prioritere det som oppleves behagelig og lettvint. Det som “smaker godt,” og skaper minst arbeid og gir færrest problemer. Et slikt valg kommer ofte i konflikt med det som er objektivt rett og sant.

I ettertid viste det seg at japanernes lynangrep på den amerikanske basen aldeles ikke var verken overraskende eller uventet. Et helt batteri av signaler og indikasjoner fortalte hva som kom til å skje, men ingen var villige til å stikke hodet fram og ta alle indisiene på alvor. Mange bøker og avhandlinger er senere skrevet hvor den samme dokumentasjonen er samlet, som var tilgjengelig for amerikanerne i tiden før det skjedde. Og det er til dags dato et mysterium at ingen reagerte før det var for sent.

Helt opp til angrepet fortsatte amerikanerne å sende stål og teknologi til Japan. Alt ble brukt til å bygge opp krigsflåten som skulle angripe de som ga dem hjelpen. Rapport etter rapport med advarsler kom inn til Utenriksdepartementet og Det hvite hus, men ingen tok det på alvor. Dagene før angrepet kom det meldinger om at japanerne stengte sine ambassader i alle land man antok ville være allierte med USA. FBI observerte at de japanske ambassadene brant sine dokumenter, men ingen var villige til å trekke konklusjonene. Selv da krigsflåten med hangarskipene var på vei, ville ikke ledelsen tro at det var farlig. Før Pearl Harbor tragedien hadde amerikanerne klart å knekke japanernes hemmelige kodesystem og de kunne lytte til og lese meldingene som ble sendt fra hovedkvarteret til skipene. Til og med da det ble sendt ut informasjon om alle amerikanske skips plassering, mannskapsantall og slagstyrke til alle japanske skip, trodde amerikanerne at det dreide seg om en øvelse. Det til tross for at nesten all informasjon som ble formidlet var stemplet hemmelig i det amerikanske systemet.
 

Da hundrevis av fientlige fly dukket opp på radarskjermen, ble det konstatert at det var en stor flokk trekkfugler. Da de forsto at det var fly, tolket de det dit hen at det var amerikanske fly fra en annen base som var på trening, enda regelverket tilsa at alle slike flyoperasjoner skulle rapporteres alle baser i forveien. Da de første bombene og torpedoene smalt, tolket hovedkvarteret på Pearl Harbor det slik at noen holdt på med en kraftig bursdagsfeiring kl. 07:00 om morgenen. Noen trodde smellene var en ny måte å få soldatene opp av sengene på, slik at de kunne komme tids nok til kirken, siden det var søndag morgen. Alt som kunne gå galt for de amerikanske styrkene, gikk galt. Hvorfor?

Bombingen av Pearl Harbour, Hawaii, USA.

Under etterforskningen som fulgte Pearl Harbor tragedien, kom det fram at hver gang en alarmerende rapport nådde enten Det hvite hus, forsvarsdepartementet, utenriksavdelingen eller basen på Pearl Harbor, spurte disse fire instansene alltid hverandre om råd. 
Alle ga hverandre standard svaret at japanerne ikke hadde stor nok militærmakt til å angripe USA. Dette ble etterhvert en objektiv sannhet som levde sitt eget liv. Denne vurderingen var løsrevet fra det reelle. Ingen angriper uten først å erklære krig, sa de. Enda enhver skole-ungdom kunne lese i sine historiebøker at Japan aldri har erklært krig før de slår til. De gjorde det heller ikke da de angrep Kina. Det var ikke lenger nødvendig å konsultere virkeligheten, for “ekspertene” har selvfølgelig rett og de var alle enige. De klødde hverandres rygger og hadde det fint. Det var enhet, samhold, fred og fordragelighet blant dem. På en lettvint måte avvæpnet de enhver som hadde andre vurderinger. Vi har blitt enige om at det skal være slik, for det passet best. Det var mange minoritetsgrupper som lot sine synspunkter bli hørt. Men man behøvde ikke ta hensyn til dem, for de var ikke med i det store og gode meningsfellesskapet.

Prinsippet om den kollektive vurderingen virker slik at når en idè skal framholdes eller en beslutning tas, er det alltid reaksjonene, meningene og preferansene til de som er med i den kollektive gruppa som avgjør om planen eller ideen skal aksepteres eller forkastes. Det betyr at prioritering kun gis til intern tilbakemelding.

Jeg tror ikke Gud har noe imot at hans folk skal lære av det som skjedde. Det som er skrevet i Guds Ord er faktisk skrevet av mennesker ledet av Den Hellige Ånd, slik at du og jeg skal kunne foreta riktige valg i våre egne liv. Det er absolutt vitalt at en kristen alltid forholder seg til Guds Ord. Vi har alle et alvorlig ansvar for å være sikre på at vi ikke følger mennesker eller tradisjoner.

Hvem vi enn er, har vi lov, rett og plikt til å stå ved bibelens sannheter, uten å ta hensyn til om vår overbevisning er populær eller tilhører flertallet.

I 1. Pet. kap. 1. leser vi fra vers 22 om de som er lydige mot sannheten og har renset sine sjeler. Det betyr sine sinn, og det de er renset fra, står det, er synd, som igjen er ulydighet mot Guds bud og vilje. Videre leser vi at de som er gjenfødt er i et så nært og overgitt forhold til Gud, at hans lov er skrevet i deres hjerter. I begynnelsen av kap. 2 står det at all ondskap, svik, hykleri, misunnelse og bakvaskelse er lagt bort. Videre at de som lengter etter Ordets uforfalskede melk nyter bibelens rene lære. Paulus skriver også her at de som lever i et slikt gudsforhold er “et hellig presteskap,” hvis oppgave det er å “bære fram et åndelig offer, som er til behag for Gud.”

Det mandat som presten og profeten Esekiel fikk under jødenes 70 årige fangenskap i Babylon, er en oppgave hver eneste troende, gjenfødte person har i nytestamentlig tid. Esekiel fikk sine budskap direkte fra Gud. Og selv om Den Hellige Ånd selvfølgelig ingen problemer har med å gi sine tjenere informasjon på samme måte i dag, er det Guds Ord, Guds budskap du og jeg har i våre hender i vår bibel.

En av gangene jødene arresterte Peter og Johannes, kastet deres åndelige ledere - øversteprestene - dem i fengsel. De ga dem streng befaling om ikke å samles med de troende og slutte å forkynne budskapet. De hadde ikke ledelsens autorisasjon og deres virksomhet ble ansett å være oppvigleri. Hvor sto Gud selv i denne debatten? Var han med systemet? Sto han på flertallets side? Om natten kom en engel fra Gud og løste dem fra lenkene og åpnet fengselsporten. Kan du huske hva engelen sa? Gå tilbake til menigheten, sa han. Gå inn i kirken, i synagogen og fortsett. Engelens ord fra Gud var; “Gå og still dere fram i templet og tal alle disse livets ord til folket,” Ap.gj. 5:20. Apostlenes respons var; “Og da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i templet og underviste,” vers 21.

Etter å ha blitt sluppet ut av fengslet, ba engler dom om å gå  tilbake til folkehopen ved templet for å forkynne videre.

Men igjen ble de arrestert og vi kjenner alle Peters modige ord, da lederne ba dem stanse sin virksomhet; “Vi skal lyde Gud mer enn mennesker,” vers 29. I denne situasjonen er det ingen tvil om at prestene var oppmerksomme på at Gud arbeidet gjennom apostlene. De så at Gud var på deres side. Jesus hadde de drept fordi han beviste at han var Guds sønn. I sin kollektive vurdering, som ikke forholdt seg til bevis, var det vedtatt at han ikke var Messias. Da dette var stadfestet i deres kommiteer og nedtegnet i deres menighetshåndbok, behøvde de ikke lenger å la seg påvirke av fakta. Om Peter og Johannes står det; “En folkemengde samlet seg også fra byene omkring, og de kom til Jerusalem. De hadde med seg syke mennesker og noen som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet,” Ap.gj. 5; 16. Tror du de religiøse lederne la merke til dette? Å ja, de visste det.

Etterhvert som debatten fortsetter, begynner fariseerne å skjønne at Jesus faktisk har gjort et mirakel. De var helt sikre på at ingen kunne utføre et slikt mirakel om Guds ikke sto bak. Samtidig var det brudd på Talmud at det ble gjort på sabbaten. Hvilket standpunkt tok de da de sto ved denne korsveien? Den kollektive resonneringen tok overhånd. Gruppe lojaliteten fikk mest å si. Foreldrene til mannen ville ikke involveres av frykt for konsekvensene. Til slutt strøk de mannen fra menighetsprotokollen fordi han beviste at de tok feil. Du må aldri bli forundret over hva gruppe-tenkning kan lede til. Svart blir hvitt og hvitt blir svart. Aksepter ingen idè eller mening fra noe menneske, før du har konsultert Guds Ord, virkeligheten og fruktene.
                                                                                                                               JB.