Kundalini guruer, som praktiserer Subud, opplever hellig latter, åndelig drukkenhet, de blir slått til jorden (faller bakover) og lager dyrelyder. I dag kan vi se alle disse okkulte manifestasjonene i den såkalte karismatiske vekkelsen. Bevegelsens egen litteratur nevner ofte hellig latter, åndelig drukkenhet (det å sjangle, rave, snøvle og snuble), samt det å falle bakover og dyrelyder. Hedninger tror at demoniske ånder kontrollerer spesielle geografiske områder og at de kan bli fjernet gjennom en sjamans kraft siden han har kraften og autoriteten til det. Karismatikere lærer at det finnes ånder som kontrollerer visse området og at de kan fjernes av de som har gaven å kunne gjenkjenne dem og autoritet til å fjerne dem.
Dette er utdrag av triste sammenligninger henter fra internett med adresse:http//www.discernment.org/sad.htm
 

Angrep på grunnloven.

Amerikanske kongressmedlemmer som har fått tilsendt et skriv med Guds ti bud vil også få tilsendt en annen gave, nemlig en “minne-kopi” av den første artikkelen i den amerikanske grunnlov. En gruppe som kaller seg  “people for the american way” arbeider intenst mot den kristne koalisjonen som de mener søker å endre denne artikkellen i grunnloven, som jo garanterer religionsfrihet i USA. Når man favoriserer en religion framfor en annen, ekskluderer det millioner av innbyggere som ikke har den samme tro. Denne gruppen mener videre at det å politisere de ti bud, slik det her er blitt gjort av den religiøse høyresiden, er et nytt våpen i disse kristnes korstog for å rive ned skillet mellom kirke og stat i USA. Ved å sende ut den første artikkelen i grunnloven om religiøs frihet håper de å minne kongressmedlemmene om at i USA nyter befolkningen en stor religiøs frihet, til å dyrke egen tro takket være nettopp “the bill of rights.”
Sentrale budskap i den første artikkelen i den amerikanske grunnloven er at Kongressen ikke skal vedta noen lover som favoriserer èn religion eller forbyr en religions fri dyrkelse eller som fratar noen ytrings- eller pressefrihet...
 

Apostolisk suksesjon.

Fra de katolske internettsidene leser vi professor dr. philos Svein Eirik Fauskevågs refleksjoner om overnevnte tema. Han reagerer på at norske media ofte har skrevet at Den norske kirke under vigslingen i Stavanger vil få tilbake den apostoliske suksesjon, som betyr at en ubrutt linje biskoper fra apostelen Peter og frem til i dag har lagt hånden på hverandre. Grunnen til at denne kjeden igjen vil bli gjenopprettet, skriver avisene, er at en anglikansk biskop vil delta ved bispevigselen. For det første, skriver nevnte professor, har man allerede norske katolske biskoper som står i denne autoritetskjeden, som han mener er absolutt nødvendig for at det skal være et tegn på enheten i den universelle kirke. Og for det andre, aksepterer ikke Den katolske kirke at Den anglikanske kirken innehar en sann apostolisk suksesjon. Det ble nemlig under pave Leo XIII i 1896 nedsatt en kommisjon for å undersøke gyldigheten av de anglikanske vigslingene. Den konkluderte med at de var ugyldige og at Den anglikanske kirke derfor ikke innehar den apostoliske suksesjon. Av den grunn, skriver dr. Fauskevåg, er ikke nattverden i protestantiske kirkesamfunn gyldige, siden den ikke “er et kirkeskapende sakrament som utvirkes og feires i kraft av et prestelig embete gjennom gyldig vigsling i den apostoliske tradisjon.”

Vår kommentar:
Apostolisk suksesjon slik den er definert av Den katolske  kirke er ikke verd ett øre. Det er sannhet i liv og lære som bærer Guds signatur. Mange av de pavene og biskopene som etter sigende videreførte denne åndelige arven gjennom den mørke middelalder, var i følge katolske kilder ikke noe annet enn banditter, røvere og mordere som kjøpte sine posisjoner for stjålne penger og ofte hadde egne horehus for private fornøyelse. Likevel videreførte de altså Guds myndighet og “bibelsk sannhet”. Den norske kirke behøver ikke låne verken katolske eller anglikanske biskoper for å velsigne sine hyrder. 
Om den ville riste av seg katolsk ideologi og gjenfinne bibelens sannheter, ville Den Hellige Ånd velsigne både mennesker og budskap. Protestanter tror på det alminnelige prestedømme hvor alle omvendte og gjenfødte er prester for Gud og Ånden er øverste myndighet. Menneskelige strukturer og maktsystemer er blottet for himmelens autoritet om sannhet ikke leves og læres.
 

Prins Charles fikk katolsk velsignelse.

I fjor ble dronning Elisabeth pepet ut av anglikanske kirkemedlemmer da hun ble den første regjerende monark på mange århundrer som var til stede på en katolsk gudstjeneste. I år knelte Prins Charles, arving til den britiske trone og det neste overhode for Church of England, og mottok en velsignelse i den engelske katolisismens moderkirke, Westminister Cathedral i London. Prinsen gikk på eget initiativ fram til alterringen sammen med katolikker som mottok den katolske messen. Prinsen, som en dag vil arve tittelen; “Troens forsvarer” som paven ga til hans forgjenger Henrik VIII før kongen brøt med Roma, ble hilst med applaus da han kom inn til den 1100 menneskers store forsamlingen i katedralen. Tidligere i år underskrev Den engelske anglikanske kirke under på en erklæring om at denne kirken nå aksepterer paven som kirkens overhode. Vår kommentar: Ennå et trinn i prosessen mot oppfyllelsen av profetiene i Joh. Åpenbaring er tatt.  (Informasjonen er hentet fra de katolske internettsidene.)
 

Trosbevegelsens forkynnere utfordret.

Den kristne dagsavisen “Dagen” hadde tidlig i november i år flere leserinnlegg hvor forkynnere som Åge M. Åleskjær, E. Flåten samt kjente internasjonale skikkelser som Hagin, Copeland, Hinn, Tilton og Crouch blir konfrontert med deres forhold til troen på JDS læren. (Jesus Died Spiritually) Denne læren sier at Jesus ble pint i helvete da han døde, fikk djevelens vesen og sonet vår synd i satans rike slik at han ble en reell synder og måtte bli født på ny for å kunne bli vår frelser. Andre frikirke evangelister og forkynnere har med klare ord bedt norske trosbevegelses forkynnerne ha et oppgjør med denne okkulte ideen og ikke stadig i artikler og fra talerstoler gi til kjenne at de tror denne ufyselige og ubibelske læren.

Kan etterkommerne av øverstepresten Aron identifiseres av DNA?

Dette påstås av genetiske forskere ledet av Dr Michael Hammer ved universitetet i Arizona. De hevder å ha funnet et gen på Y-kromosomet til jødiske menn som bærer etternavnet Cohen, som identifiserer dem som etterkommere av det opprinnelige levittiske prestene som stammer fra Aron, bror til Moses. Kromosom-genet er unikt på den måten at det bare går i arv fra far til sønn. DNA-et i det prestelige genet er bare funnet hos jødiske menn som bærer navn som Cohen, Cohn, Kohen, Kahn og Kahane. Alle disse navn er moderne variasjoner av det gamle hebraiske ordet for prest. De genetiske etterforskerne har så langt ikke funnet noen grupper av menn, verken jøder eller andre som har dette ”preste-genet”.
Nature Jan. 97 og New York Times 7 Jan 97
 

Utstilling av gjenstander forbundet med Jesus, i Israel Museum Jerusalem

Funnet av øverstepresten, Kaifas grav var en virkelig sensasjon for noen år siden. Nå stiller Israels Museum ut steinkassen hvor det siste hvilestedet for hans bein lå. Men ivrige turister har så mange ganger nå forsøkt å åpne steinkisten at  lokket er blitt limt sammen flere ganger. Nyskjerrige mennesker vil gjerne titte oppi kassen for å se om restene etter hans bein ligger der ennå. Men Kaifas bein ligger ikke oppi kassen. Ortodokse jøder tillater nemlig ikke at jødiske levninger utstilles på museum. Kaifas var den øversteprest som betalte Judas for å forråde Jesus. I følge jødisk tradisjon var han ikke særlig populær blant jødene på den tiden. De fleste av den mannlige del av hans familie ble da også utryddet av Zelotene i det jødiske opprøret fra år 66-70 e.Kr. 
To andre gjenstander er også interessante for de som vil se beviser for bibelen som sann historieformidler. Det ene er bevisene for at romerne praktiserte korsfestelse som dødstraff. En skjellet-modell etter en virkelig jødisk korsfestet mann ved navn Yonathan Ben Hagdol, kan også beskues. Restene etter denne mannen viser ikke bare at de kjørte spiker gjennom føttene, men også at begge bena hans ble brukket. Dette forklares i evangeliene med at de ville framskynde døden.

Det er også funnet en stein som det står Pontius Pilatus på. Denne steinen ble funnet i Caesarea og bekrefter eksistensen av denne mannen og hans posisjon som romersk leder. Bibelen forteller at han ga ordre til henrettelsen av Jesus.                 AP 4.mai 1999
Leirtavlene fra Tel El Amarna

Leirtavlene fra Tel El Amarna er nå blitt testet for å finne ut hvor de ble laget/skrevet.
Basert på kjemiske analyser av leiren kan de finne opprinnelsesstedet der de ble laget, skrevet og sendt fra som kongelig post til den egyptiske farao. Testene de bruker kalles for petrografiske analyser. 
Tel El Amarna leirtavlene er så langt datert til den siste halvdel av det 14 århundre f.Kr. og ble skrevet på akkadisk som var det internasjonale språket på den tiden. De blir regnet for å være de viktigste leirtavler som noen gang er blitt funnet. 
Tavlene ble funnet i den palass- byen som Eknaton bygget opp og de fleste av tavlene er da også fra hans regjeringsperiode. Ruinene av hans by kalles i dag for Tel El Amarna.
Amarna-tavlene inneholder diplomatisk korrespondanse mellom det egyptiske styret og konger i utenlandske nasjoner og bystater i det nære Østen. Også konger i ulike kanaanittiske byer skrev til Egypt. I brevene klager de kaananittiske kongene over at de blir invadert av et folk de kaller Hapiru og de ber om at den egyptiske kongen må sende soldater for å hjelpe dem. Men militærhjelp ble aldri sendt for å hjelpe dem, og nye brev ankommer med klage over at de ikke får noen hjelp fra Egypt.
Analyser av disse leirtavlene viser at de ble sendt fra byer som Hazor, Sikem og Lakisj (byer som ble invadert av Josva). Andre tavler viser seg å være kopier av originalene. 
Hvem var så Hapiru som invaderte disse byene? Det sies å være et av de heteste tema i bibelsk arkeologi. Men de mest konservative forskere er ikke i tvil om at de er hebreerne i de gamle testamentet. Tiden stemmer også.
Så er det da også lettere å forstå hvorfor egypterne ikke kom dem til hjelp. De hadde mistet nok soldater i kamp mot hebreerne og deres Gud.