Da Den Hellige Ånd ga meg et personlig bibelstudium

På det tidspunkt spurte en dame, fra et annet kirkesamfunn, om hun kunne få studere Bibelen med meg. Selv om jeg aldeles ikke hadde hørt mye bra om denne spesielle trosretningen, svarte jeg bekreftende, og vi møttes en gang i uken hjemme hos henne for å studere sammen. Det var tydelig at hun hadde en nøye planlagt måte å gå fram på, siden det alltid var hun som styrte hvilke emner vi skulle betrakte. Mine ønsker var ikke så viktige. Mye av det hun sa var relativt allmenne ting, som de fleste kristne kunne være enige i, men jeg nevnte flere ganger for henne at jeg ikke kunne forstå hvorfor hun til stadighet snakket negativt om Guds hellige lov, som jo i det fjerde bud inkluderer sabbatsdagen. Jeg opplevde også at hun nedgraderte Jesus og hans forsonende død på korset. Ingen av forklaringene hun kom med, klarte hun på en overbevisende måte å knytte til innholdet i Guds Ord. 

Hver gang jeg nevnte sabbaten, som jo var en synlig del av kristenlivet og sann tilbedelse i mitt barndomshjem, svarte hun nesten irritert at det skulle vi komme tilbake til senere. Men hun kom aldri til dette temaet. Da jeg ennå en gang nevnte dette spørsmålet, hugg hun til med skarp stemme; “Da får du heller vise meg fra Bibelen hvorfor denne sabbaten er så viktig for deg.” Med ett hadde jeg plassert meg selv i en ganske vanskelig situasjon. Der og da hadde jeg ikke peiling på hvor jeg fant en eneste bibeltekst som kunne underbygge min tro på at sabbaten var den eneste sanne hviledagen. Jeg visste godt at disse bibelversene var å finne i Guds Ord, men siden jeg over lang tid hadde vært lunken, og forsømt å studere min bibel, var jeg var ganske hjelpeløs. Men jeg fikk en sterk følelse av at det som fant sted hadde i seg et dypt åndelig alvor.

Jeg ba en stille bønn om at Gud måtte hjelpe meg. Ett eller annet sted i Det gamle testamentet sto det sikkert noe som var viktig. Jeg stakk fingeren inn i Bibelen og bladde opp. Der sto det! Forundret leste jeg det øynene mine falt på. Og så var det noe jeg hadde hørt en gang i ett av evangeliene i Det nye testamentet. På nytt stakk jeg fingeren inn i Bibelen, og der sto nettopp den teksten jeg trengte. Slik fortsatte jeg, annen hver gang i Det gamle og Det nye testamentet, og hver gang var det rett på en viktig nøkkeltekst, som bekreftet sabbatens evige gyldighet og dens plass i sann tilbedelse til alle tider. 

Bibeltekstene kom i en naturlig rekkefølge, og viste hvordan sabbaten var et tegn på at vi tilber den sanne Gud. At den var like vesentlig i både Det gamle som Det nye testamentet. At Jesus og alle apostlene helligholdt og tilba på denne dagen. At Bibelen sier denne dagen skulle bli helligholdt av Guds sanne folk inn i framtiden etter nytestamentlig tid. At dagen var et merke og et tegn på de som var villige til å følge og lyde Gud, at djevelen skal søke å forandre denne lojalitetsdagen og at den skal helligholdes av Guds folk i all evighet på den nye jord.

Jeg fikk en underlig fornemmelse av bare å være et redskap i Guds hånd. Hans Ånd styrte alt som skjedde. Jeg var både overrasket og glad, siden jeg meget godt visste at jeg overhode ikke ante hvor disse bibelversene sto, og at jeg heller ikke fortjente at Gud brød seg så mye om meg at han ledet på denne dramatiske og mirakuløse måten. Med irritert stemme sa damen som hadde studert med meg; ”Vel, du er nå i hvert fall flink til å finne fram i bibelen.” Jeg svarte; ”Nei, ikke gi meg kredit for dette. Det var ikke jeg som fikk det til, for jeg visste ikke hvor jeg skulle slå opp. Det var Den Hellige Ånd som forårsaket det vi har opplevd.” Personen som jeg hadde studerte med, var tydelig sint da jeg gikk. Det ble ikke flere bibelstudier etter dette. 

Men jeg ble overbevist og fylt av takknemmelighet for at Gud ikke hadde forkastet meg, selv om jeg i mange år hadde vært lunken og likegyldig til det jeg egentlig visste. Gud hadde gitt meg et bibelstudium. Jeg fikk tak i en telefonbok for å finne ut hvor nærmeste adventkirke lå. Neste sabbat var jeg tilbake i Guds hus.

Skulle du som leser dette ha en følelse av at Gud har sluttet å bry seg om deg, fordi du ikke har vedlikeholdt et nært forhold til ham, skal du vite at Gud aldri slutter med å elske sine barn, selv om de løper vekk fra ham. Han prøver igjen og igjen, og håper hele tiden at vi skal la hans kjærlighet nå oss. Takk Gud for at du er slik!
 

               EHB.