Ekspedisjon til Noas Ark

Over alt ble vi møtt av kurdere som tok hjertelig imot oss, og maken til gjestfrihet skal man lete lenge etter. Aaron Sen, som var i Dogubayazit for bare ca. 3 år siden, opplevde nå en totalt annerledes atmosfære. Fra gjentatt skyting, portforbud og farer rundt hvert hjørne, kunne vi nå, selv etter mørkets frembrudd, bevege oss fritt blant beboerne i den lille byen.
Vi reiste med fly til Erzurum og videre med buss. I Dogubayazit hadde vi avtalt å møte en familie på 4 fra New Zealand, Aaron fra England, Ross fra Australia, Mike fra USA og Tore fra Norge. 

Araratfjellet reiser seg majestetisk opp i bakgrunnen. (bilde  2) Aron snakket med en mann han traff på Ararat hotel (Salih), som hadde vært med i kartleggingen av hele Araratfjellet for en del år tilbake. Astroneuten Jim Irving hadde betalt for turen, og sammen kartla og fotograferte de hver meter av Araratfjellet, som de senere forstørret opp og studerte grundig. Ikke et eneste tegn på strukturer eller formasjoner eller trebiter var synlige noe sted. Dette er stikk i strid med hva enkelte eventyrere har hevdet de senere år, både i filmer og i litteratur. I Tyrkia heter fjellet ikke Ararat, men Agri Dagi. Armenere kalte de Masis.

3. Landsbyen Uzengeli ligger like overfor Noas ark, ved siden av stedet der båten egentlig landet. Tidligere ble landsbyen kalt Nasar eller Nisir, som man også kan se på eldre kart. Nettopp her på  berget Nisir, sier Gilgamesj-eposet, og andre gamle babylonske skrifter, at båten landet. Bibelen sier kun at den landet på/i Ararat, som var navnet på hele området eller landet der den landet; Urartu. 

4. På dette bildet kan du se båtstrukturen oppe i fjellskråningen. Båten strandet opprinnelig høyere opp i terrenget, men ble ført nedover av lavamassen sammen med sand og grus, etter et vulkanutbrudd. De øverste dekkene ble ødelagt av den store lavaflommen, mens det nederste skroget ble bevart under lavaen, da oksygentilførselen opphørte. Det meste av båten er kun rester av en formasjon, som viser strukturen på den delen av båten som nå er synlig. Kun noe av det opprinnelige treet den ble bygget av er tilbake, og det er blitt forsteinet.
For å sitere  Dr. William Shea: «Materiale fra formasjonen er testet og viser et carboninnhold på 4.95%, mens området rundt viser et carboninnhold på 1.88%. Denne forskjellen tyder på tilstedeværelsen av organisk materiale (f.eks. tre) i formasjonen.»

5. Her er et bilde fra det nyoppussede besøksenteret/museet. 

Da vi var der, ankom det en stor turistbuss med tyske turister for å se restene av Noas ark. Flere reisebyråer i Tyrkia frakter nå turister til stedet.

6.Tore Wilhelmsen fra Norge har studert geologi i hele sitt voksne liv. Her fikk han bruk for kunnskapen. Han fant flere eksemplarer av forsteinet tre. Den største biten kan du her se ved siden av en klokke. Det forsteinede treet dannes ved at kiselsyre (fra kvarts), trekker inn i treverket, i treets hulrom (porer.) Det tar med seg små partikler av mineraler, som erstatter treverket. 
Hvor fort kan et tre forsteine? Da vulkanen St. Helena i California hadde et utbrudd i 1980, veltet det lava over veldige skogsområder. Stor var overraskelsen da det viser seg at flere av trærne, som ble liggende under lavaen, nå – 20 år senere – er blitt forsteinet.

Tore fant også en flat stein, hvor både overflaten og undersiden bar kjennetegn på at den stammet fra overflaterestene som sitter igjen når man har smeltet metall i beholdere. Denne vil bli analysert og undersøkt nærmere. Også manganknoller ble funnet. Manganknollene er tidligere blitt analysert, og inneholder en legering som ikke finnes i naturen, og derved må være menneskelagd. Manganknollene viser et innhold på 85% mangan, mens mangan vi finner i naturen er på 24-35% mangan. Knollene er funnet sammen med rester etter bunnen av båten, hvilket kan tyde på at knollene, som er svært tunge, er blitt brukt som stabilisator (ballast) på båten. Også vikingene brukte ballast i båtene sine. De dro sydover på handelstokter, fullastet med varer fra Norge. Hvis varene båtene hadde med tilbake, ikke hadde nok vekt, fylte de opp bunnen med flintsteiner. Når de kom hjem, dumpet de flintsteinene i havnebassengene langs sørlandskysten.

På skråningen over båten ble det funnet fossiler av både en korall og en blekksprut. Disse funnene forteller oss at vannflommen strakte seg over fjellene, og at de ble dannet før båten landet her. Ingen fossiler er funnet inne i båtformasjonen. 

7. Besøk i landsbyen Kazan
I landsbyen Kazan fant vi den ene store ankersteinen fra Noas ark. . 
Vi var også interessert i om befolkningen visste hvor det som er antatt å være gravsteinen til Noas hustru var. Steinen inneholder en inskripsjon, (se bilde) Tore viste landsbyens leder hvordan den så ut. Mannen smilte anerkjennende, og vinket oss med til den andre enden av landsbyen. Der fikk han med seg en annen mann som godt ga tilkjenne at han har sett denne steinen. De lette blant mange gravsteiner som lå strødd i området. Etter hvert så de mer og mer forbauset ut, siden de ikke fant steinen. Til slutt kom de til en stein som tydeligvis lignet i fasongen. Steinen ble snudd, men uten resultat. Vi hadde nå klart å vekke betydelig oppmerksomhet, og flere fra landsbyen kom strømmende til. Etter litt hvisking og gestikulering mellom noen av dem, kom det fram at gravsteinen vi lette etter var blitt brukt til å bygge et nyere hus med. Her resirkuleres alt som ingen tar vare på. Slik har det vært til alle tider. Selv pyramidene i Egypt har lidt den samme skjebne. Men leit var det. Det eneste vi satt igjen med var bilder tatt på et tidligere tidspunkt, og selvfølgelige bevis fra landsbybeboerne på at steinen virkelig har eksistert, og sannsynligvis markerte Noas kones grav. På inskripsjonen ser vi 4 kvinner og 4 menn. Den største kvinnen har øynene lukket og hodet er bøyd. De andre ser oppover med åpne øyne.

Landsbylederen tok oss deretter med på en lang spasertur langs toppen av åsene omkring, og viste oss to ankersteiner med lang avstand mellom. Den ene hadde inngravert 8 kors. Den andre var brukket i to og toppen fant vi ødelagt ved siden av. Denne var også inngravert med kors. Den tredje og siste han ville vise oss kunne han ikke finne. Det viste seg at noen hadde flyttet den ned til landsbyen der den lå slengt ved siden av en smal sti. Fjellet disse ble funnet på, var kalkstein, men ankersteinene var av et helt annet steinslag som ikke er funnet i dette området.

Noen har hevdet at disse steinene ikke er ankersteiner, (selv om de er helt like, bare noe større, enn det vi finner av gamle ankersteiner i middelhavsområdet. Kritikere sier at steinene er blitt brukt som en kultstein for religiøse formål, og at hullene på toppen har hatt lys i seg. Dette er ren gjettning. Flere av ankersteinene vi så, hadde aldeles ikke plass til noe lys i hullet. At noen på et senere tidspunkt har kjent til hvor steinene kom fra, og da kunne ha brukt ankersteinene i forbindelse med religiøs tilbedelse, kan vi selvfølgelig  ikke utelukke. Noas Ark var lenge forbundet med overlevelse og evig liv, samt ideen om overvinnelse av sykdom og død.

Når denne artikkelen skrives, er en gruppe forskere fra USA, Japan og Tyrkia samlet i nærmeste by, under ledelse av Dr. Salih Bayraktutan. Deres mandat fra de tyrkiske myndighetene er å undersøker formasjonen ytterligere. Vi håper og ber om at disse forskerne er mer opptatt av sannhet enn anerkjennelse, slik at verden kan bli ennå mer kjent med restene etter Guds mirakuløse inngripen i menneskehetens historie for over 4500 år siden.

Fra 24-30 oktober planlegges det en større konferanse ved Atatûrk universitetet i Erzurum. “The Noas Ark conference 2000” under ledelse av dr.Salih Bayraktutan. Mye av verdenspressen vil være til stede, deriblant National Geographic. Temaet vil være evolusjon/skapelse, og debatten omkring funnet av Noas Ark. Vi vil komme tilbake med nærmere opplysninger. ”Discovery Tours” planlegger en arrangert tur til stedet i forbindelse med denne konferansen.

Vi ble sittende i nesten 2 timer mens vi ventet på at rutebussen skulle gå fra Erzurum. Mannen i billettluken ba oss innenfor bak skranken og tilbød oss noe å drikke. Vi var sultne og spiste også medbrakt brød. På forespørsel, ved hjelp av tegnspråk, spurte han hvor vi skulle og vi sa til Dogubayazit og viste han bilder fra Nuhum Gemisi, (dette var det eneste tyrkiske vi kunne, og det betyr Noas ark). På mange veiskilt i området står disse ordene, med antall km. til båten. Bildene vi hadde med fortalte sin egen historie, og etter hvert som folk kom for å kjøpe buss billetter, viste han bildene til dem også og fortalte ivrig. Blant de reisende var det også en familie fra Agri, med en pike på ca. 13-14 år, som snakket noe engelsk. Hun oversatte mens vi forklarte mer detaljer om alle undersøkelsene som var gjort. Senere fikk vi god hjelp av henne da vi kom til Agri og skulle videre derfra. Vi fikk også hennes adresse for videre kontakt, og vi gleder oss til å sende henne en gave fra Norge, samt film og litteratur på engelsk.

En ung student fra Van
En ung kvinne hadde hørt av to engelsktalende studenter og veivisere vi møtte, da vi lette etter busstasjonen, at det var turister i byen. Hun kom løpende ned til buss-stasjonen, og sa at hun gjerne ville snakke med oss for å praktisere engelsk. Hun fortalte at hun var fra Sanliurfa, og studerte engelsk ved universitetet i Van. I samtalens løp fortalte vi hvorfor vi var i Tyrkia, og jeg gav henne den eneste boka jeg hadde med meg om Noas Ark. Hun ble svært glad og vi utvekslet adresser for videre kontakt.

Vi vet at dette funnet, og flere andre viktige bibelsk/arkeologiske funn, er gjemt av Gud til denne siste tid, og skal nå ut til mange som er bedratte av evolusjonslæren, for å vekke mennesker opp og åpne en vei slik at de kan og vil høre Guds siste advarselsbudskap.
Men det er ikke lett å bare reise til, for eksempel et muslimsk land, og dele ut bibler. En ung mann vi snakket med, opplevde at han ble svært fornærmet når noen kristne hadde gjort nettopp dette, og han kastet bibelen i søppeldunken så snart de velmenende vestlige misjonærene snudde seg. Gud elsker også dette folket, og har mange Han ønsker å nå med sin kjærlige omsorg før det er for sent.
Men Gud elsker også alle andre mennesker i denne verden. Jesus sendte ut en kraftig advarsel da Han var på denne jorden: «Som det var i Noas dager…».
Det finnes knapt et sted på jorden som ikke har hørt om vannflommen. 
Det er et budskap om dom og om frelse til en verden som snart går under. Jesus sier også at det ikke blir en ny mulighet etter at han kommer igjen og gjør slutt på alt, ”som på Noas dager.” Menneskene har for evig tatt et standpunkt for evig død eller evig liv.
«I dag om du hører Guds røst…»
    EHB
 

BLI MED TIL NOAS ARK!
    24 Sept - 1 okt 2000

Vil du være med å se Noas ark? Har du venner som tviler på Bibelens beretninger og på Guds eksistens? Mange rister på hodet av læren om at det har vært en skapelse og en vannflom. Derfor tror de heller ikke at Gud, trolig i nær framtid, vil ødelegge jorden på nytt.
Ta dem med på en av våre turer i høst til Noas ark.
Turen vil også omfatte Kazan, som lokalt kalles ”de åttes landsby.” Områdene der ankersteinene er funnet. Stedet Van, der lokale innbyggere sier at Edens hage lå. Fergetur på Eufrat og tur til toppen av Nimrod-fjellet. 

Etter jødisk og annen oldtidslitteratur, bygde Nimrod Babels tårn. Finnes den i området på sletten Sinear? Se en av byene som Nimrod, i følge deres egen tradisjon, grunnla; Urfa. Abrahams fødested Ur i Kaldea. Opplev Harran, der Jakob gjette sauer for Laban i 20 år og mye, mye mer.

Turene vil etter planene gå 24 sept. - 1 okt. og *22 okt. - 29 okt.
Pris: ennå ikke fastsatt men, vi vil som på tidligere turer, gjøre det så rimelig som mulig.

Prisene vil inkludere fly tur/retur Norge, innenriksfly i Tyrkia, busstransport i Tyrkia, overnatting og frokost hver dag, guiding og materiell.

*Konferanse tur, der vi kun er i Erzurum - Dogubayazit og guiding til Noas ark og stedene rundt. (Kazan, de åttes dal osv.)