Du og jeg kan like lite påvirke betingelsene for å komme inn i Guds rike, som Israel kunne påvirke betingelsene for å komme inn i løftelandet. De trodde at de selv, i egen kraft og styrke, ble pålagt å vinne seier over fienden, slik at det Gud hadde lovet kunne bli deres. Hvor fikk de denne tåpelige tanken fra? Gjentatte ganger hadde Gud demonstrert for dem, at han var kilden til seieren han ba dem erfare. Deres oppgave var å holde seg nær Gud, få seg et nytt hjerte, Esek. 18:31, og derved bli satt i stand til å lyde ham og gjøre det han ba dem om, samt ha tillit til at han skulle og kunne lede dem. Men til tross for en solid erfaringsmasse å se tilbake på, forsto de likevel ikke at seieren skulle komme fra Gud, selv om den ble uttrykt i deres liv, når de i himmelens styrke kjempet mot Guds fiender. Derfor mistet de motet og ble redde, og resultatet var at de ikke oppfylte betingelsen for å ta over landet.

Seiersfobi
De som nesten får magesår eller blir små-hysteriske av ideen om at “den som seirer” er den som får komme hjem til himmelen, og senere får ta den nye jord i besittelse, gjør sannsynligvis samme tabbe som Israel gjorde ved Kadesj. De er rett og slett helt uenige med Gud, og protesterer vilt på at seier må gjøres til en frelsesbetingelse. Da Israel sto ved grensen til løftelandet, ble 12 stamme-høvdinger, som var menighetens ledere, sendt inn i landet for å speide. 10 av dem glemte hva Gud tidligere hadde gjort for dem, og de glemte også hva han hadde lovet dem for framtiden. 

De pisket opp stemningen, slik at hele folket med ett ville ha en nytt mandat, en ny oppgave og en ny plan med sin religion. De klippet over forbindelsen med Jehova, og lanserte en ny lære hvor menneskelige metoder, logikk og vurderinger ble det sentrale. Vi må ha bedre våpen, sa de, Fienden er stor og sterk og vi kommer til å tape, var deres budskap til hverandre. Nei, sa Gud. Dere tar feil. Frykt ikke fienden. I min kraft kan dere bli seiervinnere. Jeg har oppskriften, om dere bare vil samarbeide med meg.

For å kunne forstå selve problemstillingen knyttet til fristelse, seier og nederlag, er det nødvendig å vite noe om både hva fristelse er og ikke er. En nøkkeltekst i så måte er Jakob. 1:12-16. Disse 5 versene inneholder følgende budskap. 

”Salig er den mann som holder ut fristelse. For når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham. Ingen må si når han blir fristet: Jeg blir fristet av Gud. For Gud kan unnfanget, føder det synd. Og synden, når den er blitt fullmoden, føder død. La dere ikke forføre, mine kjære brødre.” 

To illustrasjoner
Når etterforskere samler data for å løse en forbrytelse, går de nøye til verks. Du har kanskje sett bilder av at de har på seg drakter med både hette og sko, slik at de ikke tilfører åstedet noe som kommer fra dem selv, slik at de ikke blander sitt eget med det som alt er der. En slik blanding kan nemlig forårsake at de trekker feil konklusjon. Samtidig ønsker de ikke å gå glipp av noe som er å finne på åstedet. Tenk om vi kunne være like nøye når vi skal granske Guds Ord for å finne objektive sannhet. Vi må ikke legge noe til eller besmitte Guds kommunikasjon med noe som kommer fra oss selv. Israel gjorde nettopp det. De lot sine egne ideer og refleksjonen ta plassen til det Herren hadde sagt dem.

En annen illustrasjon, som kan hjelpe oss å finne de rette holdningene når vi åpner Bibelen, er den relativt nye oppfinnelsen med varmesøkende kameraer eller kikkerter. Hvis en person er blitt borte, kan slikt utstyr benyttes fra et helikopter, og se gjennom både tåke og mørke, og vil faktisk oppdage personen som våre øyne ingen mulighet har til å se. Vi må alle ha et sannhetssøkende kamera når vi åpner Guds Ord. Da vil vi legge merke til mye viktig som ellers ville fortone seg både tåkete og uklart.
 
 

Å elske sannheten Et tolkningsprinsipp når vi forholder oss til Skriften, er nødvendigheten av å ha en kjærlighet til sannheten, 2.Tess 2:9.10. Her står det at de som ikke har en slik kjærlighet til sannheten, før de har funnet den, heller ikke vil finne den, men at de vil bli bedratt av djevelen. Sannhet blir bare synlig for dem som på forhånd er glad i den. Alle andre kan lete livet av seg, og lese Bibelen både forlengs og baklengs, men de finner ingen logikk og ser ikke lys i det de leser. Det er vår dristige påstand, at bibelen aldeles ikke er uklar, komplisert eller pluralistisk, når det gjelder viktige sannheter om frelse og forsoning. Det faktum at vi har en rekke ulike kirkesamfunn, som alle konkurrerer om å bli hørt og sett, forårsakes trolig av det prinsippet vi her omtaler. Men la oss gå tilbake til bibelteksten i Jakobs brev. Lykkelig eller salig er den som holder ut i fristelse, leser vi. ”Holde ut” betyr i grunnteksten å bli stående og ikke falle. Selv om dette verset er alt du hittil har lest i Bibelen, vet du allerede nå, at et menneske med en fallen og syndig natur, ikke behøver å falle når fristet.

Jesus seiret ikke på grunn av fødsel og arv, men ved et nært forhold til sin himmelske far. Hans hemmelighet var bønn, Ordet og Åndens veiledning. Dette må også bli vår oppskrift på seier når vi fristes.

 Det står jo her. Hvis du skulle lytte til en preken eller ha en pastor som forteller deg at du ikke kan vinne seier over fristelse og synd i ditt liv, så lenge du har en fallen natur, befinner du deg med ett på vektskålen, gjør du ikke? Har du kjærlighet til sannheten, eller lar du menneskelige ideer komme mellom deg selv og et ”så sier Herren.” 

Karakteren åpenbart
Fristelse og prøvelse kommer fra det samme ordet på gresk. Nemlig ”peirasmos.” Det kan bety alt som utfordrer og tvinger oss til å vurdere, og vise hvem vi innerst inne står for. Ordet peker på hendelser og erfaringer som krystalliserer ut innholdet i vår karakter. Begrepet er i Skriften knyttet til både fattigdom, sykdom og til direkte syndige fristelser. Lykkelig er den, står det, som bevarer et så nært forhold til Gud, at personen har kraft å hente til ikke å falle, når fristelser eller prøvelser kommer. Tror du Bibelen ville møtt oss med et slikt budskap om seier var umulig? Selvfølgelig ikke.

Når prøven eller fristelsen er bestått, leste vi, venter evig liv. ”Den som seirer,” med andre ord. Jakob er helt enig med det Johannes blir bedt om å skrive i bibelens siste bok. Men det står mer i versene vi leste. Hvem er det som kan holde ut, bli stående og seire over synd når de fristes og prøves? Jo, står det, den som elsker Gud. Hvis jeg da skulle finne ut at jeg er dypt uenig med min Skaper vedrørende dette emnet, ja da etterlyser Jakob min kjærlighet til Gud. Hvis jeg ikke elsker Guds sannhet, som er åpenbart i Hans Ord, kan jeg umulig gjøre krav på å elske Gud.

Siden Gud ikke er årsaken til at jeg fristes, hva er da grunnen? Min egen lyst (begjær) står det. På grunnteksten betyr dette ordet (epithumia), behov, lyst, lengsel, dragning eller ønsker. Kjenner du deg igjen? Noe inni oss, i vår falne og syndige natur, vil, ønsker, søker etter, dras imot, skaper et behov for – det som står Gud imot. Det ser ganske håpløst ut, gjør det ikke? Men vi har alt lest, at til  tross for disse kraftige prosessene, kan en kristen som bevarer et rett gudsforhold, bli stående uten å måtte gi etter for fristelsen.

Med informasjonen disse bibelversene gir, er det klart at fristelse ikke er det samme som synd. Jesus ble både fristet og prøvet, og han ga aldri etter slik at han falt. Da vet vi også at det umulig kan være den falne naturen, som drar og lokker med sin lyst, som gir oss syndeskyld. Vi kan med den beste samvittighet legge den katolske Augustins lære om arvet synde-skyld, i støvet, og hevde at hans teorier ikke har et bibelsk fundament. Selv om det finnes mange andre skriftsteder som motbeviser dette katolske dogmet, er det Jakob skriver mer enn nok for oss.

Når vi fristes
Prøv å se for deg to personer som begge møter en fristelse. La oss si at den ene faller og den andre blir stående. Hva er likt og hva er ulikt i deres erfaring?

Begge har en fallen natur. Det er likt.
Begge møter trolig et ytre stimuli som sender signaler til deres falne natur. 
Begge opplever at den syndige naturen har en respons, ellers var det ikke en fristelse.
Begge identifiserer fristelsen og blir den bevisst. Bare da er det en fristelse.
 

Men på dette punktet skiller de lag. Personen som til slutt faller, vurderer fristelsen og aksepterer den, slik at synden utføres. Personen som ikke faller, men blir stående, identifiserer også fristelsen, men tar øyeblikkelig kontakt med sin gode venn Jesus, og ber om og mottar kraften til å bli stående. Dette er en kraft og en evne som ingen av oss har i oss selv. Men denne kraften blir tilgjengelig i oss og for oss, ved den iboende Hellige Ånd, og gjør det mulig for oss å avvise i stedet for å akseptere fristelsen. Resultatet blir seier.

Så lenge vi lar Jesus holde vår hånd, vil vi ikke falle. Nederlagene kommer når vi bryter kontakten med han som gir oss styrke og seier.

Jeg antar at få av våre lesere går rundt å lengter etter å  spise små levende, lyserøde musebabyer, som er dyppet i tynn honning og krydret med karry. Får du vann i munnen ved tanken på en slik delikatesse? Noen steder i verden betales 12 dollar pr stk., på utsøkte restauranter, for nevnte rett. For de fleste av oss er tanken motbydelig. Tilbudet representerer ingen fristelse. Hvis vi ikke har en indre trang, lengsel eller lyst etter noe, oppleves ingen fristelse. Gud er i stand til å gjøre all synd like motbydelig for oss som nevnte eksempel, når vi lever i et nært forhold til ham, og lar Den Hellige Ånd åpne sinnets dør, hver gang djevelen banker på med en ny fristelse.

Problemtekst?
En person leste for meg 1. Kor. 10:13. Han påsto at han i i dette verset hadde funnet en av Bibelens mange løgner. Det står: ”Det er ikke kommet over dere noen fristelse som ikke er menneskelig. Gud er trofast; han skal ikke la dere bli fristet over evne, men han skal sammen med fristelsen også sørge for en vei ut, slik at dere kan være i stand til å bære det.” ”Det som står her er ikke sant,” var hans påstand. Han fortsatte; ”Jeg blir hele tiden fristet over evne slik at jeg faller. Gud er aldeles ikke trofast i mitt tilfelle,” fortsatte han. ”Jeg er ikke i stand til å bære fristelsene som møtet meg. Hvor er denne utveien Paulus skriver om?”

Hvis Jesus seiret på grunn av en annerledes fødsel og natur, er det ingen grunn til at du og jeg skulle regne med å seire, siden vår fødsel og natur da ville være særdeles ulik hans. Men hvis hemmeligheten til å bli stående i fristelse skulle være et rett gudsforhold, ja da bli seier oppnåelig for alle de som velger å prioritere og bevare et slikt forhold.

Jesu oppskrift
Har du tenkt over hvordan Jesus vedlikeholdt forholdet til sin himmelske far? Han påsto jo at han ikke verken ville, sa eller gjorde noe som ikke ble gitt han av hans far i himmelen. Oppskriften var; (1) bønn. (2) Guds Ord og (3) Den Hellige Ånds veiledning. Prøv å gjett hvordan du og jeg kan bli stående uten å falle når vi fristes? Jo, ved bønn, Guds Ord og Den Hellige Ånds veiledning. Hvilke symboler var det Gud plasserte i jødenes tempel (tabernakel), når han ville vise dem hvordan de kunne leve rett for ham, slik at Guds lov kunne bevares i deres sinn? Du finner symbolene i tabernaklets første avdelig. 
 

Mens han var fange viste Gud Johannes betingelsene for evig liv, "den som seirer". Når selvet er overgitt og dødt, er det Kristus som åpner døren når djevelsens fristelser banker på. Da erfarer den kristne seier.

Først møtte synderen det store alteret som proklamerte Guds vilje til å tilgi all synd som ble angret, bekjent og søkt avstått fra. Deretter inneholdt tabernaklets første avdelig elementene som symboliserte hvordan den tilgitte synderen kunne bevare sitt liv rent, og slippe å falle i synd igjen. Der sto skuebrødsbordet med brødene som illustrerte Guds Ord og Ordet som ble kjød i Jesus. I tillegg var røkelseskaret der, som symboliserte bønnenes kommunikasjon mellom mennesker og Gud og Jesu forbønnstjeneste. Den tredje sentrale gjenstanden der var lysestaken med de brennende oljelysene. Dette var symbolet på Den Hellige Ånds ledelse av hvert sant medlem i hans menighet. Både i Det gamle og i Det nye testamentet var disse tre faktorene det Gud tilbyr, og som kan forårsake at vi ikke behøver å falle når vi blir fristet, men kan bli seiervinnere. Altså (1) bønn. (2) Guds Ord og (3) Den Hellige Ånds ledelse. Symbolene blir ikke tolket i ettertid, fordi de ser ut til å passe. Det var Gud selv som valgte symbolene, nettopp for å få sitt folk til å fatte at disse tre var og er oppskriften til seier. Vi kan alle bli mottakere av løftene gitt de som seirer. Men ingen av oss kan oppleve denne seieren uten å nyttiggjøre oss oppskriften Gud tilbyr. La deg motivere av Guds Ord til full og hel overgivelse, slik at ditt forhold til Jesus blir nært og vedvarende. Da vil du, når den dagen kommer, erfare:

            JB.