Rapport fra sommerstevnet

Andre talere vi kunne lytte til var Aron Sen, Reggie Wright, Jens K. Jensen, Ingunn Femsteinevik, Hanne Trangerud, Teddy Grønbeck, Torben Nybo og John Berglund. Vitnesbyrdene vi fikk høre, som en del av kveldsmøtene, var gripende og personlige, og minnet oss alle om at Gud hører bønn, og ønsker å lede oss med sin Ånd. Et av vitnesbyrdene var ganske spesielt. Et gårdbruker ektepar fra Hallingdal, som ingen av oss kjente fra før, kom til stevnet. De hadde for en tid siden søkt på internett etter en oppskrift på ”hjemmelaget majones.” Plutselig fikk de opp en ”link” fra ordene ”oppskrift på,” og havnet på ”Mens Vi Venter’s” hjemmeside. De leste en del innlegg, og skrev deretter ut ”noen kilo” med materiale på sin printer. De ga beskjed om at de ønsket å abonnere, men med et opplag på 2000, representerte de for redaksjonen kun en ny adresse. Budskapene de ble konfrontert med i artiklene ”grep dem.” De så reklamen for sommerstevnet, og derfor kom de til Akkerhaugen. Deres vitnesbyrd om at de var kommet til stevnet på grunn av ”majones,” ble både morsomt, men også alvorlig, for det viser at Guds måte å lede oppriktige mennesker på, er uransakelige.

Som en del av stevnet, ble det også arrangert 4 parallelle seminarer, hvor deltakerne kunne velge det emnet de var spesielt interessert i. Seminarene begynte om formiddagen og fortsatte om ettermiddagen både torsdag og fredag. Dette tilbudet ble annonsert i lokalpressen, og resultatet var at en rekke personer, fra et ganske stort geografisk område, fulgte seminarene. Evalueringene var meget positive, og mange fylte ut et skjema hvor de indikerte at de ønsket mer kontakt og informasjon om det de hadde studert. 

Det var egne møter for både barn og ungdom. Hanne Trangerud samt Ingunn og Ester Femsteinevik, gjorde et imponerende arbeid med de over 20 barna som var på barnemøtene. Mange av oss vil sent glemme 5 år gamle Nicolas, som stoppet mange av oss, og ville vise oss noe han hadde lært på møtene. Et helt vissent epletre sto ved siden av et som bugnet av eplekart. Nicolas ville vise og fortelle at vi må la Jesus gi oss frukter i våre liv, og gjøre noe med oss, slik at vi kan være overfor andre slik Jesus er mot oss, og at vi ikke må være visne kristne uten frukt. Reggie Wright hadde mange unge i sin klasse, hvor de lærte å studere Bibelen samt sette sammen bibelstudier og taler. De lagde sine egne taler og praktiserte forkynnelsen for hverandre. Selv om det var gode bademuligheter og flere kanoer lå i vannkanten og kunne brukes av alle, la mange merke til alle ungdommene som med iver fulgte møtene. Det syntes å være et stort behov til stede blant dem, for å forstå oppskriften på et nært gudsforhold og sannhetene for denne tid. Leirbål og sang nede ved vannet hver kveld samlet mange til en rolig og stemningsfylt avslutning på dagen. 

Kjøkkentjenesten ble fordelt på såpass mange at alle navn umulig kan nevnes. Ikke få deltakere fortalte at de var mektig imponerte over de mange særdeles velsmakende og sunne vegan-rettene som ble tryllet fram. Ikke minst ble lekkert pålegg som Rønnaug Nyen hadde laget, mye oppskrytt. Også mat fra Eva Steen’s offentlig annonserte kokekurs fikk stevnedeltakerne nyte. 

Det store høydepunktet var dåpen sabbat ettermiddag, hvor 4 personer valgte å inngå en god samvittighets pakt med sin Frelser. Solen brøt fram under dåpen. Ektefellen til en av de som ba om dåp, hadde informert stevneledelsen om at hun ønsket å bli døpt sammen med sin mann, men ville at det skulle være en overraskelse for ham. Det var vitne til den selvstendighet og besluttsomhet som preget de som ba om å bli døpt. De kjente sin Frelser og hadde brukt mye tid med å sette seg inn i Bibelens budskap til de som vil følge og tjene Gud. Vi tror de vil ble solide arbeidere for Herren i de områdene hvor de bor, og i de lokale menighetene hvor de måtte ønske å være tilsluttet.
                                                                                                                                             Red.