Rapport fra Arfika

Erfaringer fra Alex Abdullatiffs evangeliske arbeid
Her i MVV har vi tidligere skrevet om det arbeidet Alex utfører blant muslimer i Afrika. Alex var tidligere muslims leder i Kenya og  familien gjorde flere forsøk på å myrde ham da han konverterte til kristendommen. De klarte å stikke ut ett av øynene hans før han maktet å flykte.Vi har også gjennom bladet samlet inn penger til hans arbeid, og kan i denne artikkelen gi videre til våre lesere noen av opplevelsene Alex har delt med oss i den korrespondansen vi har hatt med ham.

En trollkvinnes omvendelse.

Alex skriver: Mens jeg ennå arbeidet i Mombasa følte jeg et sterkt kall til å holde evangeliske møter i Kavunyalalu, som er et handelssenter ca. 40 km. fra Malindi. Etter en del planlegging dro jeg dit for å arrangere en tre ukers kampanje. Mange kom til møtene den første uken og jeg var på det tidspunkt lykkelig uvitende om at en trollkvinne (heks) i en hus nær møtestedet hadde vært i arbeid dag og natt med å sende besvergelser og onde ånder for å stanse møtene. Hun var vant til at hennes trolldom virket, og ble overrasket over at hun denne gangen ikke fikk til det hun ville. I stedet ble hun akutt syk, og ble liggende med voldsomme og uforklarlige magesmerter. Det kraftige høytalersystemet vi benyttet for møtene sendte mine budskap mange hundre meter i hver retning av møteteltet, slik at denne trollkvinnen ikke kunne unngå å høre mye av forkynnelsen der hun lå syk i sitt eget hus.
Det hun hørte forårsaket at hun i sin fortvilelse sendte bud etter meg og ba om forbønn. Sammen med flere personer fra det evangeliske temaet besøkte vi henne. Straks vi kom inn i rommet hvor kun lå, begynte flere onde ånder med dype mannstemmer å snakke gjennom henne.  Vi ba om at Jesus måtte sette henne fri og hun ble straks helbredet. Hun ga sitt hjerte til Jesus og det vakte stor oppsikt i byen, siden hun hadde mange klienter som regelmessig benyttet seg av hennes spiritistiske evner. Først var disse menneskene forvirret, men den tidligere trollkvinnens vitnesbyrd gjorde likevel at mange av dem begynte å komme til møtene. Flere av dem tok imot Kristus som sin Frelser og gledet seg over å lære adventbudskapet å kjenne.

Ett år tidligere hadde det vært en muslimsk kampanje i denne byen, og mange hadde konvertert til den islamske tro. På grunn av vår kampanje og trollkvinnens omvendelse, ble nå flere av disse muslimene kristne. Den 22. juli ble den forhenværende heksen og 43 andre døpt. Det var en stor dag for vårt arbeid i Kavunyalalu. En hjertelig takk til alle som har vært med å gi gaver som gjorde denne og andre av våre legmannskampanjer mulige å arrangere.
 

Offentlig debatt med muslimske ledere.

Som tidligere Muslimsk Imam, kjente jeg til hvor vanskelig og svært farlig det er å utfordre ledere i dette religiøse systemet. Likevel drømte jeg om å kunne dele min nye tro med dem. Etter å ha fastet og bedt en hel uke, oppsøkte jeg, uten å ha bedt om noen avtale, Sakina Moskeen og ba om et møte med Imam Idris, som var lederen for prestegruppen. Flere kjente muslimske ledere var samlet i Moskeen denne dagen. Formannen for IPK (Kenyas Islamske parti) Sheik Khalifa var der, likeledes Imam Juma Ngao som er lederen for ”Supkem” og  flere andre ledere. Da jeg ble ført inn stirret de nærmest sjokkert på meg.  ”Hvorfor kommer du alene? var det første spørsmålet de stilte. Jeg visste de ville spørre om det, for det var i deres mentalitet fullstendig ansvarsløst av meg å gjøre det. Jeg kjente at Guds Ånd var med meg og ga meg mot da jeg svarte; ”Jeg kommer alene for å vise at jeg ikke er deres fiende og at jeg heller ikke opplever at dere er mine fiender.”

Etter å ha stirret lenge på  meg, leste den ledende Imamen en bønn og alle siterte i tur og orden Sura Al-Kafirun (En del av Koranen.) De ble veldig overrasket da jeg også leste min del av teksten. Ennå en gang ble spørsmålet stilt. ”Hvorfor kom du alene? Hva er det du vil? Rolig og med fast stemme sa jeg; ”Jeg ønsker en ”Muhadhara.” Det betyr en offentlig debatt. Det lå i sakens ideologiske natur at det var kristendom kontra Islam som ville bli temaet. De hvisket og samtalte lavt med hverandre en stund. Jeg kjente til at de etter lovene ikke kunne avvise en appell for en ”Muhadhara.” Så sa lederen, ”Din appell er registret og vi skal kalle deg inn.” Jeg svarte; ”Jeg må ha et svar nå med en gang og ber ydmykt om en dato.” Lederen så sjokkert ut. Det var meget uvanlig å utfordre en ledende Imam på denne måten. De begynte igjen å samtale lavt med hverandre. Til slutt sa lederen; ”15 September er tiden.” I løpet av de neste to månedene oppsøkte jeg mange ulike laverestående muslimske ledere og reiste til og med til Nairobi for å møte flere av dem. Alle fikk vite om den offentlige debatten og forventningene spredte seg som ild i tørt gress.

Den 15. September møttes vi igjen og denne gangen var mange flere muslimske ledere til stede. Jeg fikk vite at de trengte mer tid for å arrangere debatten og januar 1999 ble fastslått. Jeg fortsatte å holde kontakten med muslimske ledere og oppdaget etter hvert at flere av dem hadde fått i oppdrag å finne ut mer om meg og hva mine intensjoner var. Mitt kamuflerte Sudalske navn gjorde at ikke alle forsto at jeg selv hadde vært tidligere muslimsk leder.  Da januar 1999 kom, ba de om ennå mer utsettelse. Det var lett å registrere at de var redde. De var usikre på hva jeg visste og hva jeg kom til å si i debatten.

Endelig var de villige til å arrangere debatten i juli. Flere adventist ledere og pastorer var nå involvert i prosjektet. Vi hadde mange møter og et utvalg ble til slutt utpekt med medlemmer fra begge sider, slik at orden kunne overholdes, debattregler utarbeides og konklusjoner skrives ned for offentliggjøring. På dette tidspunkt var hele byen oppmerksom på det som skjedde. Folk strømmet til den store debattsalen. Fra fjern og nær kom mennesker for å følge med. Flere moskeer måtte stengte fordi muslimene heller ville følge debatten enn gå til bønnetimene. Det var nesten ikke en parkeringsplass å finne i byen. Alle var opptatt av denne hendelsen.

Flere av våre pastorer fra områdene ved kysten kom for å følge debatten. Både områdepresident Ishamael Baya, vår kasserer H. Mnjama, forlagssjef S.Saro var blant dem. Møtene gikk sin gang og dagen kom da personen Jesus skulle debatteres. Det var fantastisk å se hundrevis av muslimer som satt stille time etter time og lyttet til en adventist forkynner. Med bevis fra både historien, Bibelen og Koranen, ble det uten protest konkludert at Jesus måtte ha vært Guds Sønn.
 Deretter fulgte temaet Jesus som skaper. Igjen ble også denne påstanden konkludert å være sann. Så fulgte debatten om den sanne hviledagen. Først kom vi til en tentativ konklusjon, nemlig fredag eller lørdag. Etter å ha hørt adventistenes dokumentasjon, utbrøt den muslimske formannen Juma Ngao; ”Hvor ble det av den kristne søndagen? Det finnes jo ingen sann hviledag som heter søndag!” Neste dag leste vi sammen fra Koranen sitatene; Q-7:164 -166 og Q-4:154. Q-2:65-66. Muslimene ble overrasket og sjokkerte over å finne at sabbaten også var framhevet i Koranen. Til slutt ble konklusjonen at sabbaten alene var Guds sanne hviledag.
Mens debatten pågikk planla vi en stor evangelisk kampanje i denne byen. Straks debatten avsluttet begynte møtene. Mange ble døpt og denne offentlige debatten ga oss et enormt gjennombrudd i denne delen av Kenya. Vi takker Gud for resultatet og for hans ledelse og beskyttelse.

Legforkynner Alex Abdullatiff 
 



opp
topp

 
 
 
Mens Vi Venter - Nr. 29 (9 årgang 1/2001)
http://www.barukmedia.com/mvv