Charta Oecumenica for EuropeEt blikk bak kulissene for lesere som kjenner til Bibelens profetier for den siste tid.Dokumentet som bærer dette navnet er tiltenkt en viktig rolle i EU’s anstrengelser med å samle alle Europas kirkesamfunn til en bevegelse, hvor alle er samstemte hva angår tro, lære, mål, misjon, sentral ideologi og ledelse. Det er sjokkerende, men samtidig for-ventet, at dette dokumentet har en ordlyd som er godt synkronisert med erklæringer fra 2. Vatikan-konsils program for å samle Europa under Den katolske kirkes dominans. Som representant for vårt nyhetsbrev, var undertegnede påmeldt til en internasjonal konferanse i København fredag 1. september 2000, hvor ledere i Europaparlamentet redegjorde for organisasjonens framtidige vi-sjoner for kontinentets kristne kirker. Hovedinnleggene på konferansen ble holdt av Keith Jenkins fra England som er direktør for KEK’s kommisjon for Kirke og Samfunn, Thomas Jansen fra Tyskland, som er EU-kommisjonens leder for enhet og framtidsstudier, Rijk van Dam fra Holland og Ulla Sandbæk fra Danmark som begge er nasjonale medlemmer av Europa–parlamentet. Begge sistnevnte var meget kritiske til charteret. Dokumentet ”Charta Oekumenica” var et sentralt utgangspunkt for flere av innleggene på konferansen. Mange våkne EU- og Vatikan- observatører, har vært villige til å kalle dette dokumentet for en farlig ”åndelig coctail.” Selv om enkelte av EU-lederne på konferansen demonstrerte stor evne til diplomatisk, politisk og byråkratisk tåkelegging, ble dokumentet og EU’s råd for kirkesamfunnenes økumeniske enhet utfordret og kritisert av flere som var til stede på konferansen. Mange så konturene av en framtid hvor makten EU systemet har gitt seg selv og myndigheten organisasjonen har tilranet seg vil kunne utøves på bekostning av lokale menigheter og medlemmers rett til å følge sin egen religiøse overbevisning. Initiativet til Charta Oecuminica er tatt av CEC (Committee of the Conference
of European Churches) og CCEE (Council of European Bishops Conferences.)
Av strategiske hensyn kommer det ikke fram av navnet på sistnevnte
råd, at det er snakk om katolske biskoper. Vi har merket oss at når
den samme komiteen er omtalt i kilder som ikke er rammet inn av den økumeniske
ideen, kalles den ”Catholic Bishops’ Conferences of Europe.”
Prosessens utvikling.Arbeidet begynte i 1997 under ”The Second European Ecumenical Assembly” i Graz, Østerrike. Der ble det vedtatt at et dokument skulle utarbeides, som hadde til hensikt å klargjøre alle europeiske kirkesamfunns plikter, rettigheter og begrensninger i et framtidig ideologisk samlet Europa. Det fremgår av dokumentet at alle kirkeledere og medlemmer skal motta adekvat påvirkning, slik at de er i stand til å sette pris på den vesentlige forskjellen mellom ”proselytism and a christian witness.” (Forskjellen mellom det å motivere/invitere en person til å forlate et kirkesamfunn og slutte seg til et annet på grunn av innhold i tro, lære eller praksis, og det å avgi et nøytralt kristent vitnesbyrd.)Likeledes presiseres det i dokumentet at alle medlemmer skal og må vises forskjellen mellom ”fundamentalism and genuine faithfulness.” Denne formuleringen er trolig valgt av komiteen for å kommunisere ideen at et framtidig kristent Europa, ikke vil ha plass og rom for kristne som er så standhaftige og urokkelige i sin overbevisning, at de ikke gir avkall på sin individuelle trospreferanse til fordel for det økumeniske flertallet. Ekte troskap er her definert som noe helt annet enn det å bygge troen på et urokkelig bibelsk fundament.
For lesere som har fulgt med i prosessen Kirkenes Verdensråd har gått gjennom, er det selvsagt interessant å merke seg mye samstemthet mellom denne organisasjonen og CEC/CCEE. KV har beveget seg fra et protestantisk initiativ til en katolsk topp-prioritering. Bevegelsen har vært innom ulike stasjoner på veien, og har adoptert en rekke ulike saker som prioritering. Det kan nevnes alt fra liberalteologiens plass til rettferdige handelsavtaler, økologi, raseproblematikk og ressursfordeling. Samtlige temaer har absolutt egenverdi, men KV har måttet tåle mye kritikk for at det ble sosiale spørsmål som primært opptok organisasjonen. Nå har imidlertid KV landet på den samme plattformen som CEC og CCEE står på, for å skape èn verden, ett Europa og èn kirke og det skal på død og liv være den gamle ”moderkirken.” Disse konturene kommer ikke til å gi enkeltmennesket plass, rom eller tillatelse til å bli ledet av Guds Ånd i samsvar med innholdet i Guds Ord og sin overbevisning. Slike sær-protestantiske ideer blir av overnevnte ”system” opplevd å være veien til anarki. Arbeidet utført i Graz i 1997 for å begynne formuleringen av et ”Charta Oecumenica” for Europa, ble utvidet da CEC og CCEE arrangerte en samlet konferanse i Roma i februar i 1998. På denne samlingen gikk dokumentet fra 1997 til avstemning og ble akseptert av alle kirkesamfunn som var representert. Åtte måneder senere, i oktober 1998, ble en representativ arbeidsgruppe nedsatt og møtte i Cartigny, like utenfor Geneve. Dette utvalgets mandat var å klargjøre alle tenkelige detaljer forbundet med vedtakets implementering. Dette arbeidet fortsatte igjen i Graz mot slutten av April 1999. Det endelige dokumentet ble deretter sendt ut for uttalelse og drøftelse til alle impliserte kirkesamfunn, slik at samtlige skulle sette seg inn i innholdet, og forstå betydningen av å samle kristenheten til en økumenisk enhetskirke for Europa. Tidsfristen for kirkenes tilbakemelding til CEC og CCEE ble satt til 1. sept. 2000. Etter at kirkesamfunnenes respons er studert og eventuelt bearbeidet inn i dokumentet, vil erklæringen bli undertegnet av CEC og CCEE tidlig på året 2001. Planen er at kirkesamfunnene skal undertegne dokumentet ved påsketider dette året. Det vil i følge CEC og CCEE også være tidspunktet for vedtakenes implementering og håndhevelse. Innen dette nummeret av MVV går i trykken, får vi vite at den danske folkekirken foreløpig har nektet å underskrive dokumentet. Om dette skyldes en protest mot politisk eller religiøs overformynderi vet vi ikke, men danskene er kjent for å sette retten til sin ideologiske frihet meget høyt. Charta Oecumenica erklæringen er undertegnet av Metropolitan Jèrèmie,
President of Conference og European Churches og Miloslav Cardinal Vlk,
president of Council of European Bishops Conferences.
Katolsk filosofi.Litteraturen EU har gjort tilgjengelig som ramme og fundament for hva organisasjonen kaller Europas framtidige ”sjel,” er etter vår vurdering gjennomsyret av katolsk tenkning og filosofi. Europas kristne skal ikke, i følge disse planene, være vanlige mennesker som selv studerer Guds Ord og lar seg lede av hans Ånd. I stedet skal de tilhøre religiøse systemer og organisasjoner, hvis ledere har forpliktet dem til en standardisert trospakke, hvor intet er overlatt til enkeltmennesker å vurdere. Det er politisk styrte råd, synoder, kirkemøter, biskop-konferanser og sentrale komiteer som skal utarbeide samtlige lære-og trosmessige aspekter inkludert former og rammer for tilbedelse.Vi har inntrykk av at denne strukturen allerede nå passer de fleste
menighetsmedlemmer aldeles utmerket. Kun en liten minoritet er i besittelse
av solid og bibelbasert personlige kunnskap og overbevisning som kriterium
for sin tro. Majoriteten av våre protestantiske kirkesamfunn og kristne
bevegelser, har på det nåværende tidspunkt tilpasset
seg de krav som snart kommer. Heldigvis er det unntak, og det skal vi takke
Gud for. Men det er enkeltkristne som utgjør dette unntaket, ingen
regulære trossamfunn.
Bibelen gjør det klart at en global ideologisk samling vil finne sted før Jesus kommer igjen, Åp. 13:3. Videre blir vi i samme kilde informert om at denne samlingen vil romme et stort religiøst flertall, Åp. 13:8. Men det kommer også fram at denne maktalliansen skal vedta lover som blir håndhevet mot en minoritet, som tror annerledes enn systemet tillater, Åp. 13:16.17. De som motsetter seg alliansen, blir blant annet identifisert ved at de holder fast ved Guds bud, Åp. 14:12. Det skulle tyde på at de som samler seg i flertallssystemet, ikke følger en ideologi som respekterer innholdet i budene Herren ga på Sinai, 2. Mos. 20:2-17. Det indikerer også at lovene som blir håndhevet mot mindretallet nettopp kan påby brudd på Guds lov. Makt vil bli benyttet mot mindretallet og vil ende opp med et dødsdekret, Åp. 13:15. Samtidig ser vi at informasjonen Bibelen gir oss, knytter initiativet til denne utviklingen til den katolske kirkemakten. Dette er systemet alle reformatorene ingen vanskeligheter hadde med å gjenkjenne ut fra Bibelens mange og detaljerte beskrivelser. Er det da ikke på sin plass at bibeltro kristne våkner? Hva Gud vil tillate av menneskers og djevlers planer for å bedra de som bor på jorden, vet vi ikke. Han kan framskynde og han kan utsette, men det som står skrevet i hans ord kommer til å bli oppfylt. Han har også gitt oss advarsler og nok informasjon til at vi kan gjenkjenne de hendelsene profetiene omtaler. Hvis det Bibelen beskriver skal skje, må ganske enkelt Europa og verden samles i en tros- og læremessig religiøs blokk. Samtidig må nødvendigvis et arbeid, over tid, ha blitt utført for å forene de kirkesamfunnene som nå er splittet. Når vi da ser at det er nøyaktig dette som nå finner sted, kan vi ikke unngå at dette temaet blir aktuelt. Spørsmålet om Norges fulle medlemskap i unionen er igjen
debattert av sentrale politiske organer og enkelte partier. Folket sa nei
ved siste avstemming, men om ikke lenge blir vi sannsynligvis bevilget
ennå en eller flere sjanser til å ombestemme oss. For inn i
dette sentralstyrte maktsystemet skal vi jo til slutt, ikke sant? Vi har
da et demokrati her på berget.
|
