Leserbrev fra Volda
av Olav T. VassbotnErfaringer fra et opphold på Fredheim helseheim
Når jeg sitter her med verandadøra vidåpen i varmende
septembersol, og drikker nytraktet peppermyntete, plukket en duggvåt
morgen i egen hage, er det mange tanker som flyr som trekkfugler tilbake
til et år som sakte ebber ut... til hva? Jeg hører stillheten,
men også hundeglam og sauebjeller fra fjellene. Jeg finner det med
ett vanskeligere enn jeg trodde, dette å skildre takknemlighet.
Men for å gjøre en lang historie kortes mulig. Jeg er 57
år gammel. Far til 4 tenåringsgutter!
I vinter ”tvang” min lege meg til å ta blodtrykkssenkende medisin etter flere år med for høyt blodtrykk, ikke minst fordi jeg etter hvert fikk vedvarende hjertetrøbbel. Men resultatene uteble, og dermed ble det bestemt at jeg skulle på en Helseheim et sted i Norge for avstressing og omlegging av levevaner. Men mitt møte med utvalgte institusjon var mildt sagt ingen stor opplevelse. Jeg var kort og godt skuffet, men var innstilt på å bli uten å si et ord til noen. Men så skjedde det noe utrolige. Av ubegripelige årsaker ringte Eva Steen, tidligere kjøkkensjef på Fredheim Helsesenter ved Kongsberg, hjem til Sunnmøre (Volda) og fikk greie på mitt ”helse opplegg.” Deretter ringte hun til den institusjonen hvor jeg var og ba meg omgående flytte til Fredheim. Jeg forklarte at jeg ikke hadde økonomi til et slikt opphold, siden jeg forsto at Fredheim ikke er refundert gjennom trygdesystemet. Eva lot seg ikke stanse og sa at ”vi” har opprettet et fond for mennesker med dårlig råd som trenger et opphold på Fredheim. Jeg syns dette var for mye, men takket ja, og hev meg på tog og buss og kom til Kongsberg samme dag. Og svært snart skjønte jeg at hvis noe var Guds ledelse, så måtte dette være det. Fredheim er virkelig en enestående institusjon, hvor mennesker får både [legedom og fred, red.] for kropp og sjel. Det oppleves nesten som å få blodpropp i følelser og tanker når jeg skal forsøke å beskrive mine mange positive erfaringer. Hele opplegget på Fredheim kan beskrives med ordet fred. Ikke minst var det herlig å slippe radio og TV, og min første morgen skal jeg aldri glemme. Jeg ble vekket med ”englesang” i korridorene. (Kristne sanger i stedet for vekkerklokke eller temperaturmåling.) Jeg var heller ikke forberedt på forbønn ved fysikalsk behandling. Det var stort. Og andaktene, de var bare svært oppløftende, men verken påtvingende eller prangende. Omsorgen, vennligheten og det internasjonale miljøet på Fredheim er noe for seg selv. Beliggenheten på institusjonen var for meg også en fantastisk opplevelse. Furuskog så lang øyet kunne nå, avbrutt av de gamle sølvgruvene. Jeg var på oppdagelsesferd hver eneste dag og ble aldri lei av det. Men la meg nevne noe om kostholdet på Fredheim. For mange er vel dette det mest spesielle ved stedet, siden det er basert på ren veganmat uten animalske produkter, men honning er benyttet. Jeg er ikke ukjent med slikt kosthold, så for meg var det en positiv ”gjensmaksglede.” Jeg var så elendig da jeg kom til Fredheim, at de ”nektet” å sende meg hjem etter 14 dager. De tilbød meg å være der 14 dager til. Og alt etter 3-4 dager av den første ekstra uken, var det som om en klam hånd slapp taket rundt hjertet mitt og jeg følte meg som et nytt menneske. Jeg fikk mye av den gamle energien fra yngre år tilbake og i tillegg forsvant en del ekstra kilo og mitt tungsinn. Noe annet som er glimrende ved Fredheim er helseforedragene. Der kan
du stille spørsmål og få gode svar, men også komme
med dine egne erfaringer og tanker. Jeg hadde faktisk med meg ca. 30 bøker
av ymse slag som jeg trodde at jeg skulle få pløyd gjennom
mens jeg var der, men den gang ei. Det var simpelt hen ikke tid til å
ligge å dra seg – og takk for det. Men noe av det beste ved Fredheim
var den måten det var lagt opp til at vi som klientell skulle bli
kjent med hverandre på. Dette var arrangert på en klok og kyndig
måte av sjefen selv, Erik Sømme. Den balansegangen personalet
hadde mellom det å være nærværende omsorgspersoner,
og samtidig beholde evnen til en passende og ryddig avstand til oss ”pasienter,”
var utrolig.
Til slutt skylder jeg å gjøre oppmerksom på at Eva
Steen ble jeg kjent med gjennom Elin og John Berglund, som jeg og tre av
mine sønner for 2 år siden var på arkeologisk safari
med til Israel og Egypt. Der ble jeg også kjent med Ron Wyatt
som var vår gudbenådede omviser og kjentmann. Takk til Eva,
Elin, John, Erik Sømme og alle de fantastiske menneskene på
Fredheim.
Dersom du ønsker å støtte Helsefondet kan
du sende penger til postgirokonto 0826 0896580
|
|
|
Mens Vi Venter - Nr. 29 (9 årgang 1/2001) |
|