Reddet av en engel.
Vitnesbyrd om hvordan Gud beskytter når vi ber om å bli bevart, kan inspirere andre og gjøre at flere velger å overgi seg til Herrens ledelse.
Det er ikke slik at Gud alltid lar oss unngå konsekvensene av
våre feilgrep. Ei heller hindrer han at prøvelser og vanskeligheter
når oss. Men han tillater ofte tøffe erfaringer for at vår
karakter kan slipes og formes etter Guds bilde. I smeltedigelen blir det
varmt når urenheter fjernes, og på dreiebenken gjør
det vondt når kanter eller ujevnheter slipes ned. Men resultatet
kan bli til Guds ære. Av og til gir han oss imidlertid opplevelser
som dokumenterer at han er med oss, og at han har en plan med våre
liv.
Men tilbake til den spesielle hendelsen dette vitnesbyrdet skal omhandle. På et tidspunkt kjørte jeg hele natten for å komme til et nytt distrikt som bokforlaget hadde gitt meg. Veiene på Island på den tiden kunne være ganske røffe, og ofte forsvant veien ned i en elv og kom opp igjen på den andre siden. Mange steder var veien kun høvlet ut i de bratte fjellskråningene, uten at det var noe rekkverk på den siden som gikk rett ned i avgrunnen. Jeg kjørte ganske friskt, siden det ikke var andre biler på veien i dette øde området, og jeg regnet med at jeg ville se lysene om det kom noen imot meg. Jeg kom kjørende oppover et sted hvor veien var skåret inn i lavamassen. På høyre side av veien gikk det et stup rett ned i havet. I det veien svingte mot venstre og jeg skulle kjøre inn i en ny dal, stanset plutselig motoren og lysene slukket. Bilen var fullstendig død. Jeg ble forskrekket med tanke på hvor øde dette området var, og jeg ble en liten stund redd for at jeg måtte bli sittende der oppe på fjellet hele natten.For å komme meg vekk fra stupet på høyre side av veien, lot jeg bilen gli langsomt bakover, slik at jeg ble stående helt inntil lavaveggen på venstre side. Jeg satt en stund og tenkte, og ba om at Gud måtte hjelpe meg i denne vanskelige situasjonen, og at hans vilje måtte skje. I det jeg igjen vrir på tenningen, starter bien og lysene kommer på. Jeg takker Herren for at han svarte min bønn, og begynner å kjøre igjen. Men siden jeg hadde stått stille, kom jeg rundt svingen i meget lav hastighet. I svingen lyste selvfølgelig billyktene rett ut i lufta, men da jeg nesten var kommet gjennom svingen, falt igjen lyskjeglen inn på veien. Jeg bråbremset, for rett foran meg hadde veien rast ut og bilen ble stående et par meter fra å havne i Ishavet. Med ett forsto jeg hvorfor en engel hadde skrudd av tenningen slik at
bilen hadde stoppet på mystisk vis. Hadde jeg kommet rundt svingen
med den hastigheten jeg hadde, ville ikke denne artikkelen ha blitt skrevet,
for da ville jeg ha omkommet den natten på Island.
|
|
|
Mens Vi Venter - Nr. 29 (9 årgang 1/2001) |
|