Debatten som har pågått i årevis har hovedsaklig dreid seg om den korrekte dateringen av byene, som en nøkkel til å vite mer om hvor de var lokalisert.
«Tid og sted» debatten har derimot ikke vært så interessant for de som er lojale til bibelens eksakte beretninger. De har vært mer opptatt av å bruke Guds Ord som kilde til å lokalisere de berømte byene som ble ødelagt av ild og svovel på Abrahams tid. De fleste arkeologer har antatt at Sodoma og Gomorra og de tre andre byene på sletten, Adma, Seboim og Soar, er lokaliserte enten syd for Dødehavet eller under vann i den sørligste delen av Dødehavet. Teorien om at de ligger i sydenden av Dødehavet (sydøst i Jordan), stammer fra identifiseringen av det arabiske «EsSafi,» som Soar. Denne teorien har vært kjent siden bysantisk tid. Likevel har den anerkjente arkeologen W.F. Albright gått imot denne teorien. Han baserer dette på at Abraham skulle ha levd i første halvdel av det andre årtusen (2000-1750) f.Kr., men man har aldri funnet noen arkeologiske rester fra denne perioden eller tiden før. Albrights arbeid åpenbarte ingen bosetning som skulle ha eksistert på Abrahams tid, i hele området syd for Dødehavet. Derfor antok Albright og andre at de fem byene på sletten måtte være lokalisert i selve Dødehavet.

Andre utbrente byer i dette området er daterte til 3000-2200 f.Kr., som jo er mye lengre tilbake enn Abrahams tid. Derfor er forskere opptatt av når Abraham egentlige skulle ha levd, for å kunne avgjøre om dette er de virkelige byene. Andre arkeologer flytter rundt på dateringen av byer og Abrahams tid, ettersom nye funn dukker opp.

Men kan det være en helt annen måte å tilnærme seg denne problemstillingen på? spør artikkelforfatteren. Han siterer en Michael John Rood som hevder at det er langt bedre å bruke Bibelen for å lokalisere byene enn noen biter potteskår. Han siterer 5. Mosebok 29:23 som sier: «Hele landet er forbrent med svovel og salt. Det er ikke tilsådd, og ingenting spirer. Ikke noe vekster gror fram, som da Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim ble ødelagt, de byene Herren ødela i Sin vrede og harme.» Da, indikerer Rodd, må det være slik. Derfor, et hvert frodig, produktivt sted, hvor gresset gror, kan ikke ifølge Bibelen, være stedet der vi skulle finne rester fra Sodoma og Gomorra. Når vi skal lete i Bibelen etter hvor disse byene er lokalisert, er det noen skriftsteder som hjelper oss. Det ene finner vi i 1.Mos.10:19 som ramser opp fire av byene sammen med andre byer for å markere grensene til Kaanans land. 

Alle de andre byene som ligger i en viss avstand fra hverandre, blir nevnt i den rekkefølgen de er lokalisert. Siden de blir navngitt på denne måten for å indikere hvor grensen gikk, er det ingen mening i at alle skulle bli nevnt hvis de lå i en klynge på samme sted. Da ville det vært tilstrekkelig om bare en av dem ble nevnt som grenseby.
 

Videre kan vi finne at det er bevis i Bibelen for at disse byene lå spredt. I 1. Sam 13:16-19 kan vi lese: «…og Saul…ble i Gibeah i Benjamin. Men filisterne slo leir i Mikmas. Da dro det noen ut fra filisternes leir for å plyndre. De var delt i tre flokker. En flokk dro bort på veien til Ofra, til Sjula-landet. En annen flokk drog bort på veien til Bet-Horon, og en annen flokk drog på veien til grensen med utsyn til Hyenedalen (Seboim i engelsk Bibel) mot ødemarken.» Disse versene indikerer at Seboim var på Dødehavssletten men nord for denne ikke sør slik det er blitt hevdet av dem som mener alle ligger i en klynge.
En annet bibelsk indikasjon på lokaliseringen er 1. Mos., når Abraham står sammen med Lot i Betel og gir Lot første valget når de skal dele landet mellom seg. «Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, og han så at det var godt med vann der. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra. Da var det som Herrens hage, som landet Egypt, helt bort til Soar. Lot valgte hele Jordan-sletten for seg selv…..Han flyttet teltet sitt helt til Sodoma.» 1.Mos.13:12

Henry Harper, medlem av The Palestinian Exploration Fund Society, skrev så tidlig som i 1891 at fra Betelområdet kunne Lot bare ha sett den nordligste del av Dødehavssletten. De judeiske fjell over EnGedi dekker fullstendig utsikten til de sørlige deler. Han sier at han har selv vandret omkring der og testet denne påstanden.

Artikkelen i Christian Review, fortsetter med å fortelle om byene som nå er funnet og passer med den bibelske lokaliseringen og med de restene Bibelen indikerer skal kunne ses i dag. Nemlig fullstendig utbrent, usådd, uproduktivt og uten at noe gress gror der. Områdene hvor disse restene er lokalisert er også overstrødd med små og store svovelkuler.

Bibelen sier: «…Han gjorde byene Sodoma og Gomorra til aske og dømte dem til ødeleggelse og gjorde dem til eksempel for dem som senere kom til å leve ugudelig.» 2.Pet.2:6. Ordet ”eksempel” er en oversettelse av det greske ordet «hupodeigma» som impliserer noe som er synlig. Artikkelen minner også om at den jødiske historieskriveren Josefus forteller at rester (skygger) av de fem byene ennå kan ses. (Han levde i det første århundre etter Kristus).
Artikkelen fortsetter med å beskrive de tekniske analyser og lab. tester som er gjort i området, og konkluderer til slutt med at disse antakelsene, som forskere på nåværende tidspunkt har kommet fram til, nødvendigvis ikke behøver å være den endelige konklusjonen, men observasjonene passer godt med den beskrivelsen og lokaliseringen Bibelen selv gir om byene på sletten.
                           Fra «Jerusalm Christian Review»Volume 10 internet edition.