En viktig del av pavemaktens selvgitte autoritet, ligger i troen på at det har vært en uavbrutt apostolisk rekkefølge av paver fra Peter til vår egen tid.

Men er det sant at Jesus utnevnte en apostel til å stå over alle de andre i kirken? Er det sant at vår Frelser startet paveveldet? Ble Peter utnevnt til å være den "Supreme Pontiff" ?

Disse - og mange flere av Den Katolske kirkes påstander, må vi for sannhetens skyld, avsløre som falske.
Paven er ikke menighetens overhode. Bibelen forteller oss i Efes.5,23 at Kristus er kirkens hode.

I Mark.10, 35-43, står det at Jakob og Johannes engang kom til Jesus og spurte om de kunne sitte ved hans høyre og venstre side ved etableringen av hans rike. (Skikken på den tiden var at de to som i myndighet og autoritet sto kongen nærmest, satt ved hans side.)

Hvis Den Katolske kirkes påstander er sanne, er det naturlig at Jesus her ville fortalt de to Sebedeus-sønnene at Peter var apostelen utpekt til å ha den viktigste plassen.

Men Jesu respons var noe helt annet. Han minnet dem i stedet om at verdslige fyrster hersker over mennesker med makt og autoritet, deretter legger han til; "men slik er det ikke blant dere".

I Guds system skulle ikke paver og biskoper ha makt og myndighet. Dette er verdens måte å fungere på, ikke Guds.

Det er helt klart at pavemakten her identifiserer seg med et verdslig system.

Også andre steder i bibelen advarer Jesus mot kirkehierarki. (Hierarki = prestevelde, streng rang- orden, Media leksikon) I Matt.23, 8-10 sier han:

"Men dere skal ikke la dere kalle rabbi, for det er en som er lærer for dere, og dere er alle søsken. Og kall ikke noen her på jorden far; for dere har bare en far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere veiledere; for dere har bare en veileder; Kristus."

Det burde være unødvendig å minne om at pave betyr far. Hvorfor valgte Den Katolske kirke nettopp denne tittelen Jesus ber oss ikke benytte ? Mange tittelformer var tilgjengelige, hvorfor pave ?

Grunnen er at vi her nettopp omtaler kirkesystemet som representerer Satans angrep mot Guds plan og vilje.
Konsekvent og systematisk har åpenbaringsbokens Babylon, Den Katolske kirke, - produsert holdninger lære og praksis som bryter med Guds system. En rekke artikler i dette nyhetsbrevet dokumenterer at pavemakten ikke er en kristen kirke.

HVEM ER KLIPPEN ?

Pavemakten bruker Jesu ord i Matt.16,l8 som bevis på at personen Peter var klippen Jesus skulle bygge sin kirke på.
Teologer gjennom tiden har gitt 3 mulige tolkninger av Jesu ord:

1. At personen Peter er klippen kirken skal bygges på.
2. At Peters bekjennelse (tro) på at Jesus er Guds sønn (Messias og frelser) er menighetens fundament.
3. At Jesus selv er klippen.

I det 4.århundre etter Kristus, da pavemakten hadde behov for en Bibelsk begrunnelse for pavens makt og autoritet, ble tolkning nr. 1 attraktiv for kirken.

Her møter vi ennå engang en av kirkens grusomme og frekke forfalskninger. I denne teksten snakker selvfølgelig ikke Jesus om mennesket Peter, men om Peters bekjennelse:

"Du er Messias, den levende Guds sønn" (Matt. 16,16).

Denne spesielle kommunikasjonen mellom Jesus og disiplene, begynner med Jesu spørsmål i vers 13; "Hvem sier folk at menneskesønnen er?"

Flere av disiplene gav respons. "De svarte; Noen sier disippelen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene" (vers 14).

Jesus kom med et nytt spørsmål. "Og dere, spurte han, hvem sier dere at jeg er?" Da var det Simon Peter tok til ordet og svarte for alle disiplene: "Du er Messias, den levende Guds sønn". Jesu respons til denne korrekte bekjennelsen er "- dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. (vers 17) Deretter begynner Jesus en setning med ordene;
"Du er Peter" (Dette er en vanlig måte å tiltale en person på, og betydningen burde være klar. Du Peter... osv. Eller, du som er/heter Peter... osv)
Fortsettelsen av Jesu setning er: "På denne klippe vil jeg bygge min menighet." Det kommer, som vi skal se senere, klart fram i Bibelen at verken Peter eller de andre apostlene tolket Jesu ord slik Den Katolske kirke begynte å gjøre det 3-4 hundre år senere.

Etter denne samtalen, fortsatte disiplene å krangle om hvem som var den største. (Matt.18,1). I 1.Peter 2,4, appellerer Peter selv til sine lesere (etter Jesu død) og ber dem komme til Kristus, den levende klippen. Peter og disiplene forsto hva Jesus mente!
Navnet Peter kommer fra det greske petros (som betyr småstein, en liten stein eller klynge av små steiner). Når Jesus sier "på denne klippe" bruker han ordet petra som har en annen betydning enn petros. Petra har betydningen fjell, fjelltopp, stort fjellparti eller stor stein. Vårt ord klippe kontra liten stein, forklarer forskjellen.

Her benytter Jesus seg av en både gammel- og nytestamentlig beskrivelse av Herren som klippen. (eksempler er: 1.Mos.49,24 - 1.Sam.2,2 - 2.Sam.22,32 - Sal.78,35 - Sal.94,22 - Jes.26,4 - 1.Kor.l0,4 - Luk.20,17)

En av katolikkenes store teologer, Augustin (ca. 400 år e.Kr.) har ingen klar mening om at Jesus med uttrykket klippe
mente Peter. Teologen Chrysostom skriver fra samme tidsperiode at Jesus selvfølgelig mente Peters bekjennelse, ikke personen Peter, siden dette - sier han - er den eneste tolkning som passer med resten av Bibelen. Clemet fra Alexandria skriver at hverken Peter eller de andre apostlene kjempet om makt i menigheten. Han skriver også at Jakob den rettskafne, ble den fremste av dem.

Pave Leo I (ca.445 e.Kr.) var den første paven som gjorde krav på autoritet fra Kristus gjennom Peter.

Er det ikke bemerkelsesverdig at hvis Jesus mente at Peter var kirkens fundament, så visste hverken Peter eller de andre apostlene noe om det, men Den Katolske kirke fant dette ut 400 år senere? Går det an å vite dette og samtidig akseptere pavemaktens påstand? Nei, det kan du ikke hvis du vil være en oppriktig kristen.

Evangeliene viser at Paulus ble kalt hedningenes apostel (Rom. 11,- 13), mens Peters forkynnelse hovedsakelig var til jødene (Gal. 2, 7-9). Rom var en hedensk by. (Ap.gj.18,2)

Det finnes ikke Bibelsk eller kirkehistoriske bevis på at Peter noen gang var  i  Rom. Han reiste til Antiokia, Samaria, Joppa, Cæsarea og andre steder.

I Catholic Encyclopia (artikkelen Peter) innrømmes det rett ut at Peters Roma tilværelse er en tradisjon som dukket opp i det 3. århundre.

Bibelen forteller at Peter i år 44 e.Kr. (mens han i følge pavemakten var pave i Rom) var en av disiplene på kirkemøtet i Jerusalem (Ap.gj.15,7)

År 53 møtte Paulus ham i Antiokia (Gal.2,1l).(Mens han var pave i Rom? )

År 58 skrev Paulus sitt brev til de kristne i Rom, og sendte hilsen til 27 personer, uten og nevne selve paven, sin gamle venn og apostel Peter. Selvfølgelig var han aldri pave i Rom.

Peters pave tilværelse er en bløff, en ren løgn og historieforfalskning. Peter var en gift mann (Matt.8,14), han
tillot ikke noe menneske å falle ned å tilbe seg (Ap.gj. 10,25.20), han hadde liten tro på menneskelige tradisjoner (1.Pet.1,18), og han kaller Jesus, klippen menigheten er bygd på (1.Pet.2,4).

Han ville vært en elendig pave.