UVITENHET ?
I nyere katolsk litteratur leser vi at pavemakten vil ba seg frabedt å bli konfrontert med "middelalderens mørke gjerninger". 

Menneskenes mentalitet og holdninger var mer dyriske og mindre opplyste da enn nå, er argumentet. Slike påstander må i sannhetens navn arresteres som vrøvl. 

Det var paven og presteskapet som hadde tilgang til Guds ord, og derved til beskrivelsene av Jesu og apostlenes liv og lære. 

Evangeliet, bergprekenen, Paulus og Peters brever var tilgjengelige som Kristendommens eneste sanne fundament og innhold. Budskapet om Guds nåde, omsorg, kjærlighet og tilgivelse var den første menighets bursdagsgave, allikevel gjorde pavekirken seg til håndlanger for hedenskap og djevelske holdninger. I palassene der paver og prelater holdt til, foregikk de verste utskeielser. 

Enkelte av pavene gjorde seg skyldige i så opprørende forbrytelser, at verdslige makthavere prøvde å avsette dem. 

Leserne bør huske at vi her omtaler kirken som påstår å forvalte evangeliets rene sannhet og som ledes av selvproklamerte "Jesu Kristi vikar"

Noen har sagt at pavedømmets middagstid var verdens midnatt. Mye av mørket i den mørke middelalder, kom av den katolske kirkes hedenske lære, makt og forfølgelser. I århundrer gjorde Europa ingen frem skritt i opplysning. Den kristne del av verden var lammet moralsk og intellektuelt. 

Kirkens ledere hatet lyset i Guds ord som avslørte deres synder og frafall, akkurat som fariseerne gjorde på Jesu tid. Mange oppriktige kristne så kirkens bedrag og frafall. De som turde gi uttrykk for sin overbevisning, fikk straks kjetterstemplet. 

VÅPENET.

Det er viktig å være klar over at inkvisisjonen ikke var en gal paves oppfinnelse. Pave Innocent IV produserte et dokument i år 1252 kalt "Ad exstir pauda" som sier at alle som opponerte mot kirkens lære skulle knuses som giftige slanger.

En rekke senere paver aksepterte og videreførte dokumentets anbefalinger. Blant dem var pavene Alexander IV (1254-1261), Glement IV (1265-1268), Nicholas IV (1288-12- 92), Boniface VIII (1294-1303). 

Alt i 1184 organiserte paven den biskoppelige inkvisisjonen. Enhver lokal biskop ble i sitt område påbudt å spore opp og straffe personer som trodde annerledes en kirkens påbud.

Egne familiemedlemmer måtte også avsløres. I 1232 skjerpet pave Gregor 9., kontrollen ved å legge inkvisisjonen direkte under paven og gav Dominikanerordenen i oppgave å administrere den. Inkvisisjonen ble ledet av en inkvisitor, som benyttet tortur for å oppnå tilståelser. 

Straffen var som regel døden på bålet. Mildere straffer var hudfletting og kirkebot. Den  dødsdømte ble overlevert til de verdslige myndigheter som besørget brenningen. 

Forhørene og torturen tok presteskapet seg av. De ble eksperter på å påføre ofrene maksimal smerte. 
Utgiverne av dette nyhetsbrevet var i sommer i Lubeck og så noen av torturinstrumentene som ble benyttet. En populær metode var å binde offeret på et bord slik at armer og ben kunne trekkes hver sin vei. Alle ledd ble langsomt revet løs og en person kunne bokstavelig talt bli revet i biter. Spesialinstrumenter ble oppfunnet for å rive av neglene eller knuse mannlige kjønnsorganer Andre torturredskaper (Den spanske sko) kunne knuse fangenes ben og føtter. Jernjomfruen var et hult kammer formet som en kvinne. Offeret ble plassert inne i kammeret, som hadde skarpe kniver og nåler på innsiden. Idet kammeret langsomt ble lukket, ville de skarpe gjenstandene gjennombore personen. 

Andre torturmetoder var å tømme glødende bly i personens ører og munn. "Kjettere" ble også tvunget til å hoppe fra høye bygninger på en seng hvor det var montert vertikale spyd og kniver. Det var også vanlig å la ofrene kveles ved at de måtte svelge egne kroppsdeler som var avskåret. 

Andre ble druknet i urin og avføring. Menn, kvinner og barn ble brent, halshugget, kvalt og skåret i småbiter. Alt i Guds navn!!
 

STRAFF og DOM

Alt vi har beskrevet her var pavens verk. 

Selv det å eie en Bibel oversatt til ditt eget morsmål, kunne visse steder belønnes med dødsstraff. Ingen hadde lov til å lese Guds ord, for da ville pavekirkens frafall og hedenskap blitt avslørt. 
I 1211 ble 100.000 Albigensere myrdet på en dag i Lavaur. Under massakret i Merindos ble 500 kvinner stengt inne i en låve som ble satt fyr på. 10.000 Hugenotter ble drept i Paris i 1572.

Etter myrderiene gikk kongen og prestene til messe for å takke Gud for resultatet.
Det burde være trygt å påstå at det var djevelen selv som tok imot deres takksigelse. 

Det var Gud, hans sannhet og hans trofaste barn den katolske kirke kjempet imot.

Vi føler oss forpliktet til igjen å påstå at kirken vi her beskriver, ikke var, er eller kommer til å bli en kristen kirke. 

Pavemakten er Satans store angrep på Guds sannhet. Den er Bibelens Babylon som Gud skal ha et oppgjør med når han kommer igjen. Babylon skal falle og alle oppriktige kristne skal kalles ut av "moderkirkens" falske lære til Guds sannhet. 
 
 
 
 

FORFØLGELSE I  NYERE TID 

Åpenbaringsboken i Bibelen  forteller at det  skal skje før Jesus kommer igjen. (13,7.8.- 10.15.) Der den katolske kirke blir enerådende, har den ingen skrupler  med å bruke vold i Guds navn. Det skjedde også i Europa under siste verdenskrig, da en 100% katolsk stat skulle utformes fra deler av det tidligere Jugoslavia. De lokale styresmaktene fikk ordre om å omvende til den katolske tro eller drepe innbyggerne. Over 500.000 mennesker ble halshugd, brent, skutt eller begravd levende. Det er ikke mange som forstår det historiske hatet og bitterheten som nå uttrykker seg i kampene mellom Serbere og Kroater. 
Vi har i vår besittelse litteratur og en rekke fotografier som viser katolske prester og nonner i samarbeid med impliserte soldater mens  "feiltroende" blir torturert  og myrdet. Det er svært vondt å se bilder av smilende "kristne" stå å se på mennesker  som graver sin egen grav før de skal slaktes i " Guds navn". Det er like grusomt å se bilder hvor kirkens ansatte med tilfredshet bevitner at annerledes troende får strupen skåret over. 

Dette spesielle temaet skal vi belyse i flere artikler fremover. Vi skal også skrive om Jesuittene og om den katolske kirkes plass i jødeforfølgelsene. Den historiske dokumentasjon er mangfoldig. 

Når du leser alt det grusomme vi må omtale i denne artikkelen om "Det store frafallet", ber vi deg huske at det er et satansk system og en frafallen lære vi advarer imot. Menneskene som følger denne kirken - katolikkene - er bedratte mennesker vi har en plikt til å hjelpe med vårt vitnesbyrd. De kjenner ikke Gud eller budskapet i Guds ord. De er fanger i en falsk religion hvor presteskapet bestemmer innholdet i tro og lære.