Hvis Guds ord leses lettvint og overfladisk, går
det an å få det inntrykk at Bibelen nedprioriterer gjerning,
atferd og liv til fordel for troen på Jesus. Tillat oss i denne artikkelen
å vise hvorfor og hvordan en slik fokusering må bli både
gal og selvfølgelig ubibelsk.
TRO
Ordet tro er meningsløst alene. Det må ha et objekt.
Det går ikke an å si " jeg tror". Tror på hva?
Hvem? I kristen sammenheng er selvfølgelig Jesus dette objektet.
Troen er ikke min frelser. Derfor kan ingen bli frelst ved tro alene.
Jesus frelser meg. Troen er det verktøy som gjør Jesus virkelig
og tilgjengelig. Det er med andre ord det Jesus er, vil, gjorde, skal gjøre
og står for - jeg tror på. Jeg stoler på, har tillit
til og aksepterer Jesus med min tro. Ja selv troen er en gave fra Gud når
vi er oppriktige.
GJERNING
Det jeg holder på med, gjør og som er innholdet i min
adferd, utrykker selvfølgelig det prioriterte i mitt liv. Prioritering
har å gjøre med hva ting betyr for meg og som derfor styrer
mine valg. Mine gjerninger står av denne grunn heller ikke alene.
Et menneske er ikke en robot som automatisk utfører programmerte
oppgaver. En tanke- og meningsprosess løper forut for mine gjerningsvalg.
Å skille tro og gjerning blir å skille årsak og virkning.
Troen på Jesus må alltid følges av en handlingsbeskrivelse.
Derfor er ikke "tro" en statisk, mental disiplin.
Ekte kristen tro kan ikke bli til uten forkynnelse eller formidling
av informasjon om Ham som er troens objekt, kilde eller opphavsmann. Tro
kan ikke "lages" med stemning, musikk, suggesjon, repetisjon, bevegelse
og rytme.
Sterke følelser kan vekkes ved slik miljømanipulering,
men kall det ikke tro.
Hebreerbrevets kap. 11 er kalt troens kapittel. Her ser vi samspillet
mellom tro som alltid leder til gjerning.
Hebr. 11,4 I TRO - bar (gjerningsord) Abel fram for Gud et bedre
offer enn Kam.
Hebr. 11,7 : I TRO - bygde (gjerningsord) den Gudfryktige Noah osv.
Hebr. 11,8 : I TRO var Abraham lydig da han ble kalt, så han
- drog (gjerningsord) ut til et land osv.
Hebr. 11,17 I TRO - bar (gjerningsord) Abraham fram Isak osv.
Hebr. 11,23 I TRO var det foreldrene til Moses - gjemte (gjerningsord)
gutten osv.
Gjerninger er ikke et alternativ til troen. Troen er ikke et alternativ
for gjerninger. Den kristne har ikke noen valgmulighet. Hverken troen eller
dens konsekvens (gjerningene) kan stå alene i kristen sammenheng.
Troen uttrykkes i gjerning eller om du vil, gjerning er resultatet av min
tro.
Når Jesus i Matt.9,22 sier til kvinnen som hadde vært syk
i tolv år, "Din tro har frelst deg", sier han ikke at troen kan frelse.
Forandringen skjedde da hun rørte ved Jesu kappe på grunn
av overbevisningen "om jeg bare får røre ved kappen hans,
blir jeg frisk" (vers 21). Hun trodde at Jesus var den han ga seg ut for
å være, og handlet (med gjerning) på den troen. Med denne
bakgrunn blir det lettere å forstå samspillet Bibelen beskriver
mellom tro og gjerning.
PAULUS OG JAKOB
For lesere som ikke er så kjent med hovedproblemet
i denne såkalte "tro gjerning" debatten, dreier det seg
om tilsynelatende motsetninger mellom uttalelser Paulus kommer med i Romerbrevet
og Galaterbrevet, og Jakobs brev.
Vi ønsker å vise at det overhode ikke dreier seg om noen
motsetning mellom disse to apostler, men heller en unødvendig misforståelse
som forårsakes av lite vilje til å la Bibelen forklare seg
selv.
Paulus er opptatt av å vise veien til frelse, mens Jakob beskriver
resultatet av denne frelsen. De skriver med andre ord ikke om det samme,
og følgelig er det uriktig å sammenligne deres utsagn som
om temaet var likt.
Paulus gjør det klart at et menneskes egne anstrengelser for
å leve i samsvar med Guds lov (lovgjerninger) selvfølgelig
ikke kan frelse noen. Frelsen kommer ved tro på og personlig akseptering
av Jesu død på korset.
Jakob er overhode ikke her interessert i å fortelle hvordan
et
menneske blir frelst. Det tar han for gitt at leserne vet. Derimot gjør
han det helt klart at frelsen alltid vil vise seg i et endret liv, i gjerning
og adferd som beviser at Guds kraft har kommet inn i livet.
RESULTATET AV FRELSEN
La oss se på noen av Bibeltekstene som dokumenterer det som hittil
er skrevet. Først tar vi med ulike på stander fra Jakob, hvor
forfatteren sier at sann frelse leder til (viser seg i) gjerning.
- Mine brødre ! Hva hjelper det om han sier at han
har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse
ham? (Jak.2, 14)
Slik er det også med troen: Har den ikke gjerninger, er den
rett og slett død.(Jak.2,17)
- Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig
ved gjerning og ikke bare ved tro.(Jak.2,24)
- For som kroppen er død uten ånd, er troen død
uten gjerning.(Jak.2,26)
- Vet du ikke du uforstandige menneske, at tro er til ingen nytte
uten gjerning? Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far
Abraham ble erklært rettferdig;(Jak.2.20.21) Dere må
gjøre det ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere
bedra dere selv.(Jak.t,22)
I disse skriftstedene omtaler Jakob tro og gjerning som årsak
og virkning. Han sier ikke noe negativt om troen, bare at den uttrykker
seg i gjerning. Som alt påpekt, er han ikke opptatt av å fortelle
oss veien til frelse, men resultatet av den. Guds kraft,
den iboende Kristus, omvendelsen, det nye livet gjør noe drastisk
og virkelig.
VEIEN TIL FRELSEN
La oss nå se på noen av påstandene Paulus kommer med.
Noen kristne tror beklageligvis at disse skriftstedene motsier det vi har
lest fra Jakobs brev. Legg merke til at Paulus her ikke skriver om resultatet
av frelsen, men årsaken eller veien til den.
- Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud
på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på
Jesus Kristus. (Gal .2,16 første del)
- For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på
grunn av lovgjerninger.(Gal .2,16 annen del).
- Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på
grunn av gjerninger som loven krever. (Rom.3,20)
- For vi mener at mennesket blir rettferdig for Gud
ved tro uten lovgjerninger.(Rom.3, 28)
- Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige
på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. (Rom.3,24)
Kan du se at Paulus i alle disse skriftstedene forteller hvordan mennesket
blir rettferdig, altså frelst !. Hans tema er ikke hva denne frelsen
leder til.
Paulus skriver om hvordan Gud frelser mennesker, mens Jakob informerer
oss om resultatet av frelsen.
Hvordan kan disse uttalelser betraktes som motsetninger ?
Selvfølgelig kan ingen frelse seg selv ved lovgjerning (som
fariseerne forsøkte) og selvfølgelig skjer det noe i den
nye fødsel som viser seg i gjerning.
Hvis det vi skriver stemmer. Hvis både Paulus
og Jakob er enige, da bør jo begge forfattere også
vise
at de tror det den andre vektlegger! Det er riktig - og det gjør
de.
Her er et skriftsted fra hver av dem som viser at begge
betrakter tro og gjerning som nettopp årsak og virkning:
JAKOB: Troen virker sammen med hans gjerninger, og gjennom
gjerninger blir troen fullendt.(Jak.2,22)
PAULUS: For ikke de som hører lovens ord blir rettferdige
for Gud, men de som gjør det loven sier, skal godtas som rettferdige.(Rom.2,
13).
Tusener av kristne inkludert mange prester og pastor vet ikke
det du har lest i denne artikkelen. Du blir fort kalt lovtrell når
du velger å være lydig mot din frelser. Det er ingen frelse
i lydighet. Det er alltid lydighet etter frelse.
Når du av frelsesglede og frelsestakknemlighet lar Jesus bli
Herre I ditt liv, vil du ønske å følge ham i lydighet.
Det vil synes i din holdning, gjerning, adferd og valg. La oss helt til
slutt vise skjematisk hva både Paulus og Jakob lærer med hensyn
til frelsesvei og frelsesresultat :
|
PAULUS |
JACOB |
VEIEN TIL FRELSE: |
|
|
A) Ved lovgjerninger |
NEI
|
NEI
|
B) Ved tro på Jesu død på korset |
JA
|
JA
|
|
|
|
RESULTATET AV FRELSEN: |
|
|
A) Ingen forandring, alt er som før |
NEI
|
NEI
|
B) Et forandret liv i gjerning og adferd |
JA
|
JA
|
|