Det hele begynte i Wales i 1904 og i Los Angeles i 1906. Vekkelsen fokuserte hovedsaklig på "dåpen i Den Hellige Ånd". I Nord-Amerika grep bevegelsen særlig om seg blandt baptister og metodister. Thomas Bell Barratt oppholdt seg i 1906 i USA og gjennom ham, ble pinselæren ført til Norge, derfra til Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og Storbritania.
I løpet av de siste årene, har en rekke kristne grupperinger gått ut fra den gamle pinsebevegelsen. Disse trosretningene opplever en enorm vekst og har på relativt kort tid framstått som de mest dominerende og synlige frikirkene.

Når vi i denne artikkelen ønsker å se litt nærmere på dette fenomenet, må vi - ut fra Guds Ord - vurdere deres tro, lære og prioriteringer. Det bli da vondt å rapportere at en rekke bibelske pilarer er byttet ut til fordel for ideer som garantert vil lede mange bort fra Bibelens Jesus.

I Skandinavia har stiftelsen "Livets Ord" og dens leder Ulf Ekman siden 1983 vært tonean givende for "trosbevegelsene". Ulf Ekman befant seg i 1981-82 på en bibelskole i Tulsa, Oklahoma, USA - ledet av Kenneth Hagin. Denne amerikaneren har skrevet mange bøker og en gjennomgåelse av hans teologi viser at både "Livets Ord", samt alle de norske fremgangsteologiske evangeliesenterene, bygger sin lære og funksjon på Hagins teologiske teser.

En annen sentral skikkelse i denne teologien er amerikaneren John Wimber,  med sin bok "På ryggen av den tredje bølgen". Ideen bak hans filosofi, er at Guds Ånd skal ta over denne kloden i tre påfølgende bølger.

Den første bølgen begynte da en gutt i California ved århundreskiftet plutselig startet å snakke uforståelig og usammenhengende. Dette innledet i vårt århundre en åndsmanifestasjon kalt tungetale.

Den andre bølgen var 1960 åras karismatiske fornyelse, som bl.a. ledet til splittelse i den kristne verden.

Den tredje bølgen er den åndsbevegelse som nå er igang og som i følge John Wimber og hans tilhengere, skal samle alle kirkesamfunn i en global bevegelse hvor dogmer, læresetninger og tros- ulikheter skal nedprioriteres.

Bevisene på at den tredje bølgen er av Gud, er ikke lærens innhold og respekt for Ordet, men mirakler, tegn og undre.

Åge Åleskjær i Oslo Kristne Senter og Ulf Ekman med "Livets Ord" bekjenner seg begge til den tredje bølgen.

Åleskjær regnes som sterk tilhenger av Kenneth Hagin, som igjen har et nær åndelig slektskap med omtalte Wimber. Dette forholdet blir bekreftet av Åleskjær i et intervju i "Vårt Land", 5/2-1991.

En svært viktig observasjon, er også at disse bevegelsene er hierarkisk oppbygget. Lederen er stort sett enerådende og enhver korrigering blir dømt som påvirkning eller besettelse av en ond ånd. Som eksempel kan nevnes Ulf Ekmans organisasjon hvor Ulf Ekman er stiftelsens formann, direktør for bibelskolen, rektor for "Livets Ord"`s skole, leder av forlaget, ansvarlig redaktør for stiftelsens blad samt leder for bevegelsens gymnas.

LA OSS SE LITT NÆRMERE PÅ FREMGANGSTEOLOGIENS LÆRE.

En hoveddogme er at mennesket er en ånd som bærer individets personlighet. Denne ånden har en sjel som er fanget (bor) i et legeme. At flere av østens religioner, samt hele New Age bevegelsen også bekjenner dette ubibelske menneskesynet, syntes ikke å bekymre fremgangsteologien.

Filosofien er typisk "gnostisk", og er svært godt dokumentert av kirkehistorien. Siden det egentlige menneske er en ånd og kun det, er det ånden Gud frelser. Gud er svært lite opptatt av sjel og legeme. Den gjenfødte ånden får ved gjenfødselen (den nye fødsel) Guds natur og blir derfor fullkommen.

Hvis du synder eller gjør noe galt, har ikke det noe med din fullkomne, frelste ånd å gjøre.

Da er det sjelen eller kroppen som faller, og det er ikke Guds problem. Som Kenneth E. Hagin sier det i "Menneskets Ånd", side 9, når ånden er frelst, "må den kristne selv frelse sin sjel med fornyelse av sinnet".

En annen viktig dogme i fremgangsteologien, er 1oven om munnens bekjennelse eller loven om ordets skapende kraft.

Det uttalte ord har skapekraft, og denne teologien legger derfor stor vekt på proklamasjonen, som har til formål å binde og løse i den åndelige verden. Denne loven sier at det som er uttalt alltid vil skje.

Sykdom, fattigdom, forfølgelse, lidelse, krigs- trusler, osv. vil forsvinne hvis en gjenfødt kristen ønsker forandring og befaler den. Læren sier at den kristne skal utøve autoritet i åndens verden.

En favorittpåstand er at den kristne har rett til fremgang og velstand på alle livets områder
 

KENNETH E. HAGIN

"Loven om munnens bekjennelse", gjør at bevegelsens medlemmer lærer aldri å bekjenne (innrømme) noe negativt - heller ikke synd - for da bindes du til det du bekjenner. Synd må ikke bekjennes, i stedet skal den kristne ta autoritet over svakhet og over de onde åndene som forårsaker nederlaget. Merk at ånden hele tiden er frelst, og har ikke noe med personen å gjøre. Hvis du blir bedt for og ikke blir frisk, så er du frisk allikevel. Da skal du bekjenne at du er frisk. En hovedtese er at Guds plan er himmelen på jorden. Denne himmelen må kreves gjennom å kommandere de onde åndene til lydighet. Læren om den bekjennelsesløse frelsen gjør at mange plasserer fremgangsteologien utenfor bibelsk kristendom.

Bibelens eneste oppskrift på frelse er anger, bekjennelse, tilgivelse i tro. Dette er prosessen Guds Ånd leder. Guds Ord sier; "men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett.(1.Joh.1,9) "Livets Ord" og fremgangsteologien sier; "ikke bekjenn din synd for da blir den en del av deg".

Den katolske kirke ber sine medlemmer bekjenne sine synder til et syndig menneske, ikke til Gud.

Ifølge Guds Ord må alle som ikke bekjenner til Gud (enten de bekjenner til mennesker eller ikke bekjenner det i det hele tatt), bære sin egen synd.

Både i det gamle og nye testamentet er Guds plan den samme.

"Da bekjente jeg min synd for deg, og dekket ikke over min synd. Jeg sa nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren. Og da tok du bort min syndeskyld." (Sal .32,5)

"Den som skjuler sine synder, går det ikke vel; den som bekjenner sin synd og vender seg fra den, han finner barmhjertighet"(Ordsp.28, 13)

Når mange kritikere av fremgangsteologien (inkludert alle de som er blitt ødelagt av denne teologien og hører hjemme i hjelpeapparatet) hevder at dette er en lære for de sterke, kan vi være enig i det. Det kreves nesten en umenneskelig prestasjon å skulle kjempe med egne tanker og problemer uten å kunne regne med Guds eller menneskers hjelp.

Dette vi her skriver blir klart forkynt i denne bevegelsens egen  litteratur. "Gud har alt frelst din ånd, sjel og legeme er ditt eget problem. Tankene tilhører sjelen, så det blir også ditt eget. Hvis du ikke lykkes, har du deg selv å takke for det. Fra Guds side er alt i orden.

Ikke del din smerte og dine svakheter med ham. Ikke bekjenn din synd. Steng alt inne i deg. Snakk bare positivt, kommer det noe negativt er det bare onde ånder som plager deg."

Sykdom, tretthet, nedtrykthet, ulykker, tanker, premenstruel depresjon, sliten på grunn av mangel på søvn, lavt blodsukker osv, er alt sammen i fremgangsteologien definert som åndsangrep.

Det skrives innenfor denne bevegelsen også mye om at Guds Ånd kun påvirker hjertet (følelsene), ikke tanke eller forstand.

Hvis jeg føler at noe er sant, men Bibelen klart sier noe annet, vil ånden i min følelse stå over Guds Åpenbaring i Bibelen.

I fremgangsteologien er mennesket i sentrum. Bønnen blir uhyre selvsentrerte og bærer karakter av manipulasjon og maktbruk.

Da læren om, den fullkomne, syndfrie ånden ble kjent innen denne trosretningen, var det mange som så parallellen med "New Age"`s dogmer: "Vi er alle guder".

Det kom som et sjokk da "Livets Ord" annonserte et seminar med tittelen: "Vi er alle guder".

Kjære leser. Det er bare Guds Ord som kan fortelle deg sannhet. Du er ikke overlatt til å kjempe alene uten å bekjenne din synd for en kjærlig far. Om du er deprimert eller bærer tunge byrder, blir du ikke overlatt til deg selv (Matt.l1,28). Når du er svak og føler deg hjelpsløs, da er du sterk i Bibelens teologi. (2.Kor.12,10 -l.Kor.1,27)

En sann vekkelse leder ikke bort fra Guds Ord, men leder til oppgjør med synd, til anger, bekjennelse og tilgivelse.

Guds Ånd er ikke manipulering, depresjon og kamp. Bibelen sier at beviset på at Guds Ånd er tilstede er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.

Vi blir bedt om å prøve åndene så det bør vi også gjøre (l.Joh.4,l).