Metodikk i forførelsen

For noen få år siden var det lett å registrere at pastorer og kristne ledere i mange kirkesamfunn var svært skeptiske eller direkte kritiske til trosbevegelsens lære og praksis. Vi har merket oss at det nå er langt færre motforestillinger å finne i kristne media, men vi kan ikke se at trosbevegelsen på noen måte har lyktes i å dokumentere sin tro, lære eller framgangsmåter med innholdet i Bibelen. Selvfølgelig er det ikke slik at kristne ledere, eller vanlige medlemmer, plutselig våkner en morgen og tror noe annet enn det de trodde kvelden før. Kristne bevegelser er utsatt for en systematisk påvirkning, hvor målet er å bryte ned fordommer, slik at den falske vekkelsen kan gripe om seg og innlemme stadig flere. Vi burde ikke glemme hvilke åndskrefter som har interesse av utviklingen vi påviser.

En musikkform helt fremmed for kristen tilbedelse, men med tilhørighet til verden og tidligere til afrikanske stammereligioner i trance, er svært viktige elementer i forførelsen.

Som eksempel kan nevnes at både metodistbevegelsen og baptistene i Norge og i flere andre land, i mange år var svært forsiktige med å vektlegge og adoptere de ulike åndsmanifestasjonene som dukket opp innen trosbevegelsen. Begge disse kristne samfunnene opplevde faktisk en vanskelig rystelse og en slags identitetskrise når noen av deres pastorer gradvis begynte å flørte med nevnte fenomen. Til å begynne med var det et flertall som ikke kunne se at det karismatiske føleriet var i harmoni med den relativt bibelorienterte forkynnelsen de var vant med. Men de hadde sentrale ledere og enkelte yngre forkjempere, som over tid åpnet opp for metoder og former som hadde flere trosbevegelsesfaktorer bakt inn i seg. Alle som prøvde å følge med i denne prosessen, kunne observere at motstanden opphørte overraskende hurtig. Det er i dag en ganske åpen innstilling i begge disse samfunnene for mange av de underlige foreteelsene som vi alt har nevnt, og som særpreger trosbevegelsen.

Metoder som bønnevandring, kirkefremmede, menighetsplanting, cellegrupper og alfakurs formidler trosbevegelsens ieologi. Alfakurs er en av metodene som har ledet mange inn i karismatikken. 

Ideologisk styring.

Den berømte tredje bølgen innen den karismatiske bevegelsen ble nemlig plantet og skapt av jesuittstrateger, nettopp for å svekke dogmebarrierene hos dem pavemakten kaller adskilte brødre. Indre opplevelser, atmosfære, åndsmanifestasjoner og somatisk (kroppslig) respons, ble vektlagt som bevis på Åndens tilstedeværelse i stedet for protestantismens tradisjonelle fokus på innholdet i Guds Ord. En rekke bøker er gitt ut som både beskriver og forklarer denne tiltenkte prosessen. Den forståelsen vi blir sittende med, er at Vatikanet helt bevisst har lansert den dogmesvake karismatiske bevegelsen som sentralt verktøy til økumenisk enhet. Jesuittkardinalen Augustin Bea skriver om pinsebevegelsens friske innskudd av karismatisk energi i prosessen med å lede atskilte brødre tilbake til moderkirken. Boken Confessions in Dialogue beskriver innhold og vedtak fra bilaterale samtaler arrangert av Verdens Bekjennende Familier, en økumenisk komite hvor Den katolske kirke har vært svært sentral siden 1968.
 

Hemmelige møter.

Rahner og Fries argumenterte med at protestanter generelt sett er like passive som katolikker når det gjelder å ha et personlig trosfundament. De hadde med rette observert at de fleste protestanter overlater til sine ledere å bestemme innhold i tro, lære og praksis. Derfor mente de at det er det små sjanser for motstand nedenfra. De antok at det store flertallet nok ville følge sine ledere tilbake til enhet med moderkirken. Boka skisserer også hvordan ledere kan vise nok autoritet, ved bruk av den hierarkiske myndigheten som ligger i embetets kirkelige prestisje og makt. Det gis dessuten praktiske råd om hvordan ledere skal takle eventuelle lommer av levende protestantisme som måtte motsette seg den nye utviklingen. Videre presiseres betydningen av at ideologiske prosesser har forberedt bevegelsen, slik at medlemmer finner det både naturlig og riktig  å overgi egne vurderinger til sine ledere. 

Som et ledd i forberedelsen til den kommende verdenskirken, skrev en prominent jesuitt-teolog fra Notre Dame (McKinsie) en bok som viser hvordan og hvorfor enheten og det totale samholdet i et kirkesamfunn, alltid må gis autoritet og forrang over individ eller lære, uansett hvor den kommer fra, (underforstått at selv om læren kommer fra Guds Ord.) Vår tolkning av dette utsagnet er at det kommuniserer protestanters behov for å vektlegge enhet selv på bekostning av sannhet. Denne ideen har alltid vært katolsk, men burde ikke finne plass i protestanters mentalitet.

Trinn mot forførelsen.

I boken The Pied Piper – The Spiritual Power of the New World Order, (Fløytespilleren – åndskrefter i den nye verdensorden,) skriver en våken baptistleder en fortvilet appell til kristenheten, og dokumenterer de enorme koordineringsplanene som er i gang for å reversere reformasjonen gjennom de karismatiske elementene vi ser spredt gjennom trosbevegelsen. I denne boken leser vi blant annet; Denne karismatiske foreningsprosessen fortsetter med halsebrekkende fart, og når Vatikanets drøm om et globalt religiøst kompleks med paven som leder snart blir en realitet, vil pinsebevegelsen stå framfor en hellig Gud anklaget for å ha vært hovedredskapet bak utviklingen.

Kan vi nå begynne å forstå profetienes utrykk; I det første dyrets nærvær, foran dets øyne, med dets godkjennelse og aksept?

I 1983 utkom boka Unity og churches, an actual possibility (kirkesamfunnenes enhet, en reell mulighet.) Forfatterne var dette århundres mest innflytelsesrike jesuitt, Rahner, og den katolske økumeniske teologen Henrich Fries. Boka tilbyr en detaljert handlingsplan for å omgjøre reformasjonen. Vatikanets strateger var meget fornøyde med planene, og ba Rahner og Fries videreføre spesielle aspekter av sine forslag. Boka Promoting Unity (Å framskynde - eller arbeide for – enhet) ble resultatet, og forfatterne fokuserer her på de hierarkiske, juridiske og institusjonelle sidene av den planlagte enheten i et nytt og framtidig katolsk verdenssystem. Det ble gjort helt klart at gjennom infiltrasjon og målrettet påvirkning, skal protestantiske kirkesamfunn bearbeides i forhold til sin nærhet eller avstand til katolsk teologi. Planene innebar at bevegelsen tilbake til Rom må begynne på topplan, med kirkesamfunnenes ledere. Deretter skal endringene filtreres nedover i sann. Det ligger både teologi, retningsgivende prioritering og invitasjon til fokus i de fleste av ideene som vi skal nevne. Flere av dem er faktisk gjennomsyret av en filosofi som helt klart er på kollisjonskurs med Guds Ord, og de har i seg en styring mot nettopp den store forførelsen som den falske profet står bak.
 

Emosjonell fokusering.

Metoden har vist seg å være ubetinget vellykket. Tillat oss å nevne noe av metodikken og formalismen (som altså betyr metoder og former) som er blitt introdusert, og som har gått sin seiersgang fra det ene protestantiske kirkesamfunnet til det neste. Omtrent uten unntak er disse ideene presset fram fra kirkesamfunnenes ledende instanser og manipuleres, lures, lirkes eller trues ned gjennom organisasjonen. Grasrotprotestene var ofte synlige, men siden flertallet av medlemmene snart ga opp å ha tillit til personlig overbevisning og egne erfaringer, ble det som regel bare en minoritet igjen som uttrykte disens.

Vanligvis introduseres og praktiseres den emosjonelle fokuseringen ved at suggererende stemningssang og masse repetisjoner påvirker hjernens limbiske system, og forårsaker småjamring, urolig kroppsspråk, gråt og snufsing. Trosbevegelsesledere som Benny Hinn er ekspert på denne metoden. Slik følelsesmessig oppvarming er mange steder blitt et alternativ til sann vekkelse og reformasjon, og oppleves å være langt mer åndelig enn å fokusere på og bevisstgjøre hva Gud sier til oss i sitt Ord. Metoden er også kalt membership conditioning, (det å bearbeide de frammøtte til en betinget emosjonell respons) eller building the vibes, (å bygge de rette vibrasjoner slik at påvirknings-kjemien blir gunstig.) Metoden er innen fagkretser definert som klart manipulerende på grunn av sin hypnotiserende virkning, og gir samme resultat i ikke-kristne samlinger med totalt verdslig innhold.
 

Kirkefremmede.

Bønnevandringer. 

Cellegrupper.

Det er bare de stedene hvor små grupper av medlemmer blir til funksjonelle opplæringsgrupper for personlig og direkte evangelisering, at metoden har en verdi. Men da er det ikke cellegrupper lenger, og dette navnet burde oppleves fullstendig ubrukelig på grunn av sin opprinnelse. Noe av litteraturen produsert for cellegruppe-aktiviteter kan få det til å gå kalt nedover ryggen på enhver. Påtvungen deling av intime personlige detaljer, rapportering av andres utsagn og handlinger, uthenging av familiemedlemmers holdninger og gjøremål, og rapporter over samtlige i gruppa skal sendes oppover i hierarkiet. Det er ikke vanskelig å se hvorfor mange har kalt metoden for et protestantisk skriftemål. Det burde ikke glemmes at det katolske skriftemålet begynte som et rent kontrollmiddel, som hadde til hensikt å gi den lokale presten informasjon om medlemmers private liv, og som ble benyttet til lite aktverdige formål. 

Vi tillater oss å nevne vår egen lille menighet på Strømmen utenfor Oslo som et eksempel på et bibelsk alternativ til de tradisjonelle celle eller smågruppene. Også i vår menighet ble cellegruppe ideen drøftet blant de som har personlig interesse for vekst i menigheten, men ideen ga heldigvis lite respons. I stedet har vi etablert noe som er langt sunnere og betydelig mer effektivt, nemlig spontane funksjonsgrupper som etableres av medlemmer som brenner for sjelevinnende arbeid, og ønsker å bruke tid og talenter til å nå andre for Kristus. Deretter har menigheten gitt tid og plass for det personlige initiativet fra legfolket. Resultatet er at ulike tilbud springer ut fra en grasrotinteresse, og mange fremmede trekkes regelmessig til menigheten for å være med på de ulike tilbudene. 

Opptil 60 personer har meldt seg på arrangementer som medlemmer tilbyr, og mange møter i kirken hver uke for å nyttiggjøre seg informasjon av både praktisk, sosial og åndelig karakter. Menighetens pastor har flere bibelgrupper gående, og legfolket får gjennom sine programmer kontakt med mennesker, hvorav mange etter hvert også vil ønske den kunnskap og informasjon Bibelen gir. Disse tilbudene styres ikke ovenfra, og det er selvfølgelig hovedgrunnen til at de fungerer. 
 

Forbedere. 

Bønneringer. 

Den spiritistiske kraften som gjennomsyrer trosbevegelsens åndsmanifestasjoner spres på denne måten, og hundrevis av forkynnere reiser til de store formidlerne for å kunne få med seg kraften hjem til sine lokale menigheter. Når metoden har vært praktisert en tid, fortelles det at uforklarlige ting ofte begynner å skje med de som deltar. Det er rapportert skjelvinger, rykninger, besvimelse, ukontrollert gråt og latter, depresjoner og apati. Vi kan ikke finne at dette bekreftes av Guds Ord, men ser at metoden kan benyttes til å bringe videre åndene som uttrykker seg i den falske profets aktiviteter. Gud begrenser ikke sin ledelse, innsikt eller sitt nærvær til noen få som deretter skal være kanaler for andre. Hver troende er en prest for Herren, og kan la seg nå og ledes av Guds Ånd. Vi må slutte å sette mennesker mellom oss selv og vår Gud.

I de to neste artiklene skal vi ta for oss hva profetiene i Åp. 13 mener med både dyrets bilde og dyrets merke. Den religiøse forførelsen som alt er omtalt tar nå på seg en politisk valør, og utvikler seg til et samarbeid mellom kirke og stat, hvor hensikten er å forfølge dem som ikke vil la seg forføre av en den falske profet til å bryte Guds bud. 

Ruth Heflin har også vært i Norge. Overalt får hun gull og gullstøv til å dukke opp.

3 vitner på internett forteller at de har hørt at Jesus skulle komme til Benny Hinns møter. Profetien ble gjenfortalt på hans program ‘This is Your Day’ 29 Mars 2000. Jesus ville vise seg personlig og fysisk. 

Ruth Heflin hadde hørt dette fra Gud og hun hadde fått et budskap som gjaldt Benny Hinn. Senere forteller Benny Hinn  også at Jesus vil komme og vise seg i flere forsamlinger slik at folk skal få vite at han kommer snart. Etterpå ble det spesielt bedt om å gi penger. På denne internettadressen http://www.bhmm.org/media/2000-3-29-56.ram kan man høre Hinn fortelle. 

Hinn: “Jeg vet fra dypet av min sjel at noe overnaturlig vil skje i Nairobi, Kenya. Jeg tror det er overveiende sannsynlig at vi vil komme tilbake med et bilde av Jesus på plattformen.”

Profetiene om at Jesus skulle komme synlig i Nairobi, kom fra Ruth Heflin. Jesus kom ikke. Det skulle være bevis nok på at disse to personer ikke får sine profetier og visjoner fra Gud.I stedet døde 4 personer etter skalder pådratt seg på møtene der nede. 

Fra 5 Mosebok kap18:20-22: Kanskje du sier i ditt hjerte: Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er Herren som har talt? Hvis en profet taler i Herrens navn og dette ordet ikke skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord som Herren har talt. Egenrådig har profeten selv talt det... 

Ruth Ward Heflin, døde den 15 September 2000.