Mirakler som forfører

I de neste versene (fra vers 13), gir Jesu Kristi Åpenbaring (Åp. 1:1) oss mye viktig informasjon om den siste tid. Omtrent hvert vers refererer til han, (6 ganger i versene 13-18), og det er hele tiden dyret fra jorden (USA) det vises tilbake til.

I denne artikkelen skal vi kun se på vers 13 og første del av vers 14. 

(13) ”Han utfører store tegn, slik at han til og med får ild til å falle fra himmelen ned på jorden i menneskers påsyn. 

(14) Og han forfører dem som bor på jorden ved de tegn som han ble gitt å gjøre foran dyret… 

Her beskrives en religiøs forførelse som har sitt utspring i en kristen bevegelse med utgangspunkt i USA, som fokuserer på tegn, undre og mirakler. I versene som følger, og som blir belyst i de neste artiklene, konfronteres vi med et fenomen kalt dyrets merke, forbud av kjøp og salg på ideologisk grunnlag, religiøse lover som ved makt og tvang blir håndhevet av sivile (borgerlige) myndigheter. Lover som påtvinger tilbedelse av pavemakten (det første dyret), og om dødsstraff for de som ikke vil lyde de religiøse påbudene. Alt dette vil bli satt i scene av han, som vi alt har identifisert som religiøse krefter i USA.

Versene 13 og 14.
I denne artikkelen skal vi konsentrere oss om vers 13 og første del av vers 14. I artiklene som følger, ser vi på resten av versene i dette kapitlet. Det er viktig at vi på en rett måte forstår uttrykkene som Den Hellige Ånd veileder Johannes til å benytte når han skriver denne beretningen. Når det her omtales store tegn, (vers 13), skal vi senere se at dette ordet i grunnteksten er knyttet til åndelige mirakler, undergjerninger og manifestasjoner. Når det videre nevnes tilbedelse (vers 15), er det igjen en åndelig/religiøs aktivitet det fokuseres på.

Selv om vi i beretningen må forholde oss til hendelser som har sitt utspring i USA (dyret fra jorden), er det åpenbart at oppmerksomheten må rettes mot kristne elementer i denne nasjonen. Det burde være innlysende at det neppe er kongressen, det hvite hus eller senatet som utfører store tegn og mirakler i rammen av religiøs tilbedelse. Vi møter i stedet en kristen gruppering i USA som vokser seg stor nok til først å kunne forføre, og deretter få nok makt og innflytelse til å diktere eller samarbeide med verdslige myndigheter slik at restriksjoner, forfølgelse og dødsstraff rettes mot de som ikke vil være med på deres ideologi og planer. Og det innebærer naturlig nok at religiøse lover må vedtas for realiseringen av slike tiltak mot de som ikke vil bøye seg for omtalte lover. Men la oss se på hvert av disse viktige begrepene slik at vi ikke går glipp av noen detaljer.

Vers 13.
Han utfører store tegn, slik at han til og med får ild til å falle ned fra himmelen ned på jorden i menneskers påsyn, (Åp. 13:13.) Tegn kommer fra det greske semeia som igjen er utledet fra semainò. Dette ordet blir brukt flere steder i evangeliene om miraklene Jesus utførte. Et eksempel er Joh. 4:54, hvor ordet benyttes for å beskrive underet da sønnen til en adelsmann ble helbredet. I dette verset er tegnet eller underet ansett å være et bevis på Jesu autoritet. Slik er ordet også brukt i Luk. 23:8, der Herodes håpet at han skulle få se Jesus utføre et mirakel, slik at hans autoritet kunne bekreftes.

Åp. 13:13 forteller altså at en kristen bevegelse (organisasjon, retning eller gruppering) i USA skal utføre mirakler, tegn og undre for at disse manifestasjonene kan benyttes til å bekrefte (stadfeste) den åndelige autoriteten bevegelsen er alliert med. Til og med ild skal falle ned fra himmelen. Fjellet Sinai brant da Herren steg ned, og det beviste hans makt. Elias kalte ild ned fra himmelen, og viste derved at den sanne Gud var på hans side. Tunger av ild kom over disiplene på pinsedagen, og ved dette underet ble deres forkynnelse bekreftet. Verset vi studerer, rapporterer altså at ild fra himmelen igjen vil bli et autoritetsargument. Legg merke til at Bibelen ikke benekter at tegnene og miraklene finner sted, men gir djevelen æren for dem.

Vi håper at ingen av våre lesere har problemer med påstanden apostelen Johannes kommer med, nemlig at djevelen både kan og vil utføre mirakler og tegn for å føre mennesker vill. Jesus selv advarer mot det i Matt. 24:24, hvor han sier rett ut at falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og undre for å forføre. Også Paulus i 2. Tess. 2:9.10 skriver om den lovløse (som betyr å tro seg løst fra Guds lov) som kommer (framtid) med all kraft, tegn og løgnens under. I Matt. 7 spesifiserer Jesus igjen en framtidig situasjon hvor bekjennende kristne, i Jesu navn, utfører tegn, mirakler og undergjerninger i en typisk kristen-karismatisk ramme, men han gjør det tindrende klart at det er djevelen som utfører miraklene, Matt. 7:21-23.

De bedratte kristne som er omtalt i disse versene, blir ikke akseptert av Jesus. Han benekter ikke at tegnene og undrene skjer, men sier rett ut at han ikke har noe med disse miraklene å gjøre, for det er annen ånd som er i virksomhet. I denne sammenheng nevner Frelseren rovlystne ulver, (vers 15), og påstår at det er fruktene av disse falske profetenes virksomhet som avslører dem, ikke miraklene. Det betyr at han ikke ser på mirakler i seg selv som frukter som beviser noe som helst. Jesus hevder videre at kun et mindretall (versene 13 og 14) tar imot hans advarsler mot dette bedraget. 

Men hva er årsaken til at troende mennesker blir forført? Jo, sier Jesus, de har Bibelen tilgjengelig og kan kjenne sannheten, men de vil ikke gjøre, leve, tro og følge den, versene 24 og 26. Til slutt må han si til dem; Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra meg, dere som driver med lovløshet, vers 23. Noen bibeloversettelser sier; Dere som gjør urett. (Guds lov er rett og sann. Å opponere mot den, endre den eller kalle den ugyldig, blir det samme som å velge det usanne og urette.) 

I Grunnteksten brukes ordet anomia som betyr det å mene seg løst fra loven. Hvilken lov? Guds lov, selvfølgelig. Selv om vi kommer tilbake til denne forståelsen senere i artikkelserien, er det viktig allerede nå å merke seg at den holdning vi har til Guds evige lov, er en vesentlig faktor i denne dramatiske utviklingen, og avgjør om Gud kan utføre ekte mirakler i våre liv og vår tjeneste, eller om det i stedet blir djevelen som slipper til, med sine tilsynelatende tegn og undre. For kristne å akseptere den satanske og ubibelske læren at vi er løst fra loven vil tydeligvis også løsrive oss fra Guds beskyttelse, slik at djevelen når oss med sin forførelse. 

Vers 14.
Når vi fortsetter til første del av vers 14, settes plutselig de store tegnene og undrene i et spesielt lys. Det står: Og han (den kristne tegn, under og mirakelbevegelsen med opprinnelse i USA), forfører dem som bor på jorden ved de tegn som han (samme bevegelsen) ble gitt å gjøre foran dyret  (det første dyret - pavemakten.) Her blir det gjort helt klart at disse tegnene ikke forårsakes av Guds Ånd, siden mennesker blir bedratt ved dem. Hvem blir bedratt? Vi leste; dem som bor på jorden, vers 14. Her finner vi også en klar indikasjon på at omtalte bedrageriske tegn, under og mirakelbevegelse vil bli eksportert til hele jorden, selv om utgangspunktet er USA.
 

En protestantisk bevegelse.

For lesere som er interessert i det, kan det nevnes at det er grunntekster (F-tekst) som inneholder uttrykket mitt eget folk i stedet for dem i vers 14. Hvis vi tar denne oversettelsen som utgangspunkt, kan vi lese at; han (en protestantisk tegn - og mirakelbevegelse) skal forføre mitt folk. Vi blir straks minnet om det som står i Åp. 18:4, der Gud sier til dem som er bedratt i en falsk kristendom; Kom ut fra henne mitt folk. Alle mennesker er Guds eiendom, men de må selv gi ham en personlig respons. Han verken tvinger eller manipulerer, men gir alle som velger å være oppriktige, muligheten til å se og ta imot sannhet.

Før vi går videre med siste del av vers 14, hvor dyrets merke blir introdusert, er det av betydning at vi identifiserer den omtalte protestantiske tegn,- under og mirakel fokuserte bevegelsen med utgangspunkt i USA. Foreløpig er det altså falske mirakler som bedrar mennesker som er nøkkelen. Senere skal vi se at alle de andre kjennetegnene som er nevnt i versene 14 – 18 også passer på den grupperingen, som faktisk tilfredsstiller alle Bibelens kriterier nevnt Åp. 13.

I neste artikkel skal vi derfor se på en kristen bevegelse som er samstemt med det vi hittil har lest.