USA i Bibelens profetier

Dyret fra jorden - del 1 | Kilde: Åp.13: 11-12
Noen vil sikkert mene at et forsøk på å knytte USA til profetiene i  Johannes Åpenbaring er spekulativt og et tegn på livlig fantasi. Ved å lese denne og de andre artiklene i dette nyhetsbrevet som omhandler Åp. kapittel 13, vil du imidlertid se at denne forståelsen er logisk og i full harmoni med tekstens sammenheng og Skriftens prinsipper for tolkningen av profetiske symboler. Tid, sted og innhold bekreftes dessuten av verdenshistorien. Du finner denne profetien omtalt i Åp. 13:11-18.
 

I artikkelen dyret fra havet del 2, viste vi at pavemakten sto fram som det hedenske Roms etterfølger. Versene 1-10 i Åp. 13 ga oss en rekke kjennetegn som dokumenterte at det er den katolske kirke som er omtalt. Vi skal i denne artikkelen fortsette studiet av dette spesielle kapitlet og konsentrere oss om versene 11 og 12.
Det motsatte av hav: 
Jord, er et symbol på et lite befolket område.
Under:
Ugress vokste opp fra frø til  plante og kvelte  kornet. 

Men la oss først sitere de to aktuelle versene, slik at vi blir kjent med innholdet.

Vers 11. Deretter så jeg et annet dyr som kom opp av jorden, og han hadde to horn som et lam og talte som en drage.

Vers 12. Og i det første dyrets nærvær utøver han all den makt det første dyret hadde, og han får jorden og de som bor på den, til å tilbe det første dyret, han som fikk det dødelige såret sitt legt,
 

Deretter.

Det første ordet vi møter i vers 11 er deretter. Vi har altså å gjøre med tiden etter det som alt er omtalt i versene før. Det dreier seg med andre ord om tiden etter pavemaktens herjinger i de mørke middelalder, hvor det ble gitt ham (dyret fra havet – pavemakten), å føre krig mot de hellige og overvinne dem, Åp. 13:7. Med ordet deretter ledes vår oppmerksomhet mot tiden etter at det dødelige såret ble gitt denne kirkemakten i 1798, da den profeterte storhetstiden på 1260 år sluttet. (Se artikkelen om dyret fra havet - del 2.)

Altså, deretter – så jeg et annet dyr som kom opp av jorden, og han (dyret) hadde to horn som et lam og talte som en drage, Åp. 13:11. Det første dyret, som var omtalt i versene 1-10, som vi alt har identifisert som pavemakten, steg opp fra havet. Vi kunne ved hjelp av andre bibelvers se at betydningen var folkehavet. De tett befolkede områdene av Europa var pavemaktens vugge. Da er det rimelig å anta at dyret (nasjonen, riket, landet) som kommer opp av jorden, symboliserer en nasjon som blir til på et lite befolket område. I Daniels bok kap. 7, i det gamle testamentet, finner vi en parallell profeti til Åp. 13. Der er rikene Babylon, Persia, Grekenland og Rom alle symbolisert med ville dyr i kamp. Dette var riker som ble til under krig og erobring. Symbolene Gud benytter røper disse nasjonenes karakter og funksjon. Dyret fra jorden, som vi studerer her, ble til ved innvandring og intern vekst. Derfor er det framstilt i profetien som et fredelig dyr med fredelige intensjoner.

Uttrykket et annet dyr bærer i den greske grunnteksten betydningen et annet av samme slag eller et som ligner. Når vi allerede vet at det første dyret er et symbol på et rike, er det naturlig å anta at det neste dyret også representerer et rike eller en nasjon. Resten av dette kapitlet vil bekrefte at dyret fra jorden utvikler seg til å ligne det tidligere dyret fra havet, pavemakten. Dette passer godt med beskrivelsen et annet av samme slag. Ettersom det andre dyrets egenskaper og karaktertrekk beskrives, begynner vi å gjenkjenne mange av trekkene til det forfølgende pavedyret omtalt i versene 1-10. 

Ordet som i vår Bibel er oversatt kom opp av, er grunntekstens anabainò, som formidler ideen at en prosess er satt i gang. Det dreier seg altså om en begynnelse og en vekstperiode opp mot noe som skal realiseres i framtiden. I Matt. 13:7 er det samme ordet (anabainò) benyttet når Jesus snakker om tornene som vokste opp fra frø til plante og etter hvert kvelte kornet.
 

To horn som et lam.

Vi får videre vite at dyret fra jorden hadde to horn som et lam, Åp. 13:11. De to viktigste faktorene som gjorde USA spesielt og annerledes enn datidens europeiske nasjoner, var at et skille mellom kirke og stat var bygd inn i landets grunnlov. Alle skulle eie religiøs frihet. Immigrantene hadde en velbegrunnet frykt for å gjenskape Europas statskirkesystem som hadde vært årsak til så mye lidelse, tvang og forfølgelse. Grunnen til at dyret fra havet (pavemakten) kunne føre krig mot de hellige og overvinne dem, Åp. 13:7, var nettopp det faktum at kirken kunne diktere religiøse lover som staten håndhevet. 
 
 
Jorden kom kvinnen til hjelp. I Åp.kap.12 får vi vite at den samme makt som vokser fram som dyr nummer 2 i kap.13, kom kvinnen (menigheten) til hjelp da den ble forfulgt. Hadde ikke det amerikanske kontinent blitt ett fristed for annerledes troende, så spørs det om sannheten hadde blitt bevart og senere spredt ut over hele jorden. USA ble en modell for  religiøs frihet for alle.


De protestantiske kristne ledere i Europa, fortsatte i årevis i katolisismens fotspor, med undertrykkelse av sannhet. Behandlingen av vår egen Hans Nielsen Hauge er ett godt eksempel på dette. Kun ett kirkesamfunn var tilatt.

Statskirkesystemet var helt nødvendig for at den katolske kirke kunne bli en forfølgende makt. I USA var en slik utvikling umulig med den grunnloven som ble vedtatt. Pilgrimene som først kom til USA, var godt vaksinert mot et statskirkesystem. De hadde som motto at de skulle skape en uavhengig republikk uten pave og konge, slik at alle kunne oppleve religiøs frihet. Religiøs og sivil (borgerlig) frihet var de to fyrtårnene i det amerikanske systemet. Det var på disse to områdene nasjonen fikk sin profil og sitt særpreg. Dette er passende symbolisert med lammets to horn. Her kunne alle tilbe i samsvar med sin overbevisning uten frykt for moderkirkens forfølgelse og sensur. 

Samtidig var ingen underlagt et arvelig monarki hvor ingen kunne garantere hvordan neste konge ville styre landet. Alle kunne være med å velge hvem som skulle bli landets president. Det er viktig for oss å forstå at profetien vi studerer selvfølgelig ikke kun er opptatt av politikk og militær makt. Det er naturlig nok ideologi som er i fokus i disse versene. Et land er bare et stykke jord, men det er nasjonens ideologiske standpunkt som avgjør hvor det befinner seg i Guds vurdering.

Når skulle altså denne unge nasjonen bli synlig og begynne å gjøre seg gjeldende? I 1798 var pavemakten omtrent død. Det dødelige såret som profetiene hadde sagt skulle påføres denne kirkemakten ble som nevnt gitt i 1798. Paven ble tatt til fange. Og det skjedde nøyaktig 1260 år etter at pavens verdslige og religiøse dominans ble stadfestet i 538 e.Kr. (538 til 1798 er 1260 år.) Denne tidsperioden er som alt nevnt omtalt mange steder i Guds Ord, (Dan. 7:24. Åp. 11:13. 12:6.12. 13:5.) Og hva skjer når denne tidsperioden er slutt? Jo, Bibelen sier; deretter… Amerika ble uavhengig i 1776. Nettopp da (deretter), begynte det andre dyret sin vekstprosess.
 

En ny vekkelse kunne vokse fram. Studier i Guds ord og spredning av Guds visdom og kjærlighet kunne forkynnes til hver avkrok på jorden. Ikke ved hjelp av makt eller inkvisjon, men med opplysning og respekt for hvert individs rett til selv å velge.
“Dette er det evige livet at de kjenner deg, den eneste sanne Gud og Ham som du har utsendt; Jesus Kristus.”

Vi kan merke oss at både tiden da denne nasjonen skulle bli synlig, etter pavemaktens midlertidige nederlag, hvordan nasjonen skulle framstå og utvikles vokse ved immigrasjon og ikke erobring, den politiske ideologien, republikk uten pave, konge og statskirke, og den religiøse kontrasten til den første dyret, passer med Bibelens beskrivelse. Guds Ords symboler er ikke tilfeldige, men er gitt nettopp for at de som leser og tror skal kunne forstå hva Herren ønsker å formidle.

I året 1754 skrev John Wesley; 

           "Denne makten er ennå ikke 
             kommet, men den kan ikke 
              være langt borte, for den skal 
              stå fram mot slutten av det 
              første dyrs 42 måneder."

Med Bibelens profetier som eneste utgangspunkt, kunne han med sikkerhet komme med denne påstanden. Amerika ble et selvstendig rike 4. juli 1776, altså mot slutten av det første dyrs 42 måneder, som Wesley hadde forutsagt. Det nye og unge riket var bare 22 år gammelt da det første dyret ble såret til døden i 1798. Vi kan også legge merke til at Åp. 12:16 forteller at jorden (et øde og lite befolket område) kom kvinnen (den rene menigheten) til hjelp da de sanntroende måtte flykte fra slangens (djevelens) forfølgelse. Hvem var det som utførte slangens forfølgelse? Jo, pavemakten. I vers 17 i Åp. 12, leser vi at djevelen ble rasende på kvinnen (den sanne menigheten) “og at han gikk for å føre krig mot de andre av hennes ætt.” Deretter blir den sanne menighetens etterkommere identifisert som dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd. Ingen kan derfor hevde å tilhøre Guds sanne menighet, og samtidig være likeglad med ett eller flere av Guds bud.

Da skipet Mayflower la til ved Ny-Englands kyst den 22. desember 1620 med 100 protestantiske flyktninger om bord, var det første de gjorde å takke Gud, som hadde ført dem til et land der de kunne tilbe ham i overensstemmelse med sin samvittighet. 
 

Likesom Isac Newton var John Wesley klar over den profetiske time. I 1754 var han klar over at det skulle oppstå en makt i nær framtid, når de 1260 årene var omme.

Vi leste at dette dyret fra jorden ble framstilt som et lam, men talte som en drage. Her kommer grammatikken i grunnteksten oss til hjelp, siden det faktisk står ble talende som en drage. Det betyr at lammet og dragen ikke sameksisterer. Det fredelige USA skulle en gang i profetiens framtid begynne å vise dragens holdning og funksjon. Denne sammenligningen med dragen gjør at vår oppmerksomhet igjen rettes mot vers 3, hvor vi leste at det er dragen som gir dyret fra havet (pavemakten) sin kraft, trone og makt. Dragens (djevelens) infiltrasjon i det katolske systemet skulle også en gang i framtiden dominere dyret fra jorden, (USA.)

Vers 12.
Og i det første dyrets nærvær, utøver han all den makt det første dyret hadde, og han får jorden og de som bor på den, til å tilbe det første dyret, han som fikk det dødelige såret sitt legt, Åp. 13:12.

I dette verset møter vi en rekke symboler og mye informasjon. Her gir Jesus apostelen Johannes mange detaljer om framtiden. Når vi leser Og i det første dyrets nærvær, betyr det ganske enkelt; i den katolske kirkes nærvær, foran dets øyne (som noen oversettelser sier), under dets overoppsyn, i samsvar med dets vilje, i harmoni med dets planer eller med dets godkjennelse. Altså, med pavemaktens velsignelse og støtte utøver USA all den makt den første dyret (pavemakten) hadde i den mørke middelalder, da kirken kunne forfølge annerledes troende. Pavemakten danner på en måte kulissene for det som skal skje. Det er denne kirkens ideologi, teologi og interesser som tas vare på i denne alliansen med det andre dyret, USA.

Under sin storhetstid, før det mottok sitt dødelige sår, hadde pavemakten stor autoritet både på det    politiske og religiøse område. Det sier seg selv at hvis det andre dyret (USA) skal utøve all den makt det første dyret (pavemakten) hadde i den mørke middelalder, er det helt nødvendig at religiøse interesser (grupperinger, organisasjoner eller bevegelser) i USA må bli engasjert i et samarbeid med politiske krefter. Bare da er det mulig å snakke om all den makt det første dyret hadde. Ifølge profetien vi studerer, vil det først finne sted en forførelse. Deretter vil denne innflytelsen øke slik at aspekter knyttet til tilbedelse vil bli søkt styrt gjennom makt og tvang. En slik utvikling vil igjen representere en dramatisk endring av det amerikanske politiske systemet som har et klart skille mellom stat og kirke. Samtidig varsler denne profetien at den religiøse frihet som USA’s grunnlov garanterer, i framtiden vil bli fjernet.
 

Vil USA endre seg gjennom en massiv forførelse til å ikke lenger ha en fri tilbedelse av Den sanne Gud?

Flere organisasjoner bl.a. Jesuitordenen, arbeider for å få et katolsk USA. Det innebærer også en forandring at USA`s forfatninger og lover tilpasset den katolske forståelse av en “kristen” stat.

Våre lesere bør være oppmerksomme på at det i over 100 år har vært interessegrupper i USA som har arbeidet målrettet for nettopp en slik endring. Den katolske kirke har naturlig nok vært sentral i denne prosessen, men inntil nå har det ikke vært mulig å samle et politisk flertall for den nødvendige juridiske endringen som er nødvendig. Vi har all grunn til å tro at de konstitusjonelle forandringene som denne profetien varsler vil komme snikende, og at prosessen kan inneholde mange små og umerkelige utviklingstrinn.

I den amerikanske grunnloven ble det tatt med at ingen prøve i trossaker skal noen gang kreves for å ha rett til hvilket som helst embete i De forente stater. Og i tillegg til grunnlovens artikkel 1 står det; Kongressen skal ikke gi noen lov om å fastslå noen religion eller forby dens frie utøvelse.
I og med at det frie Amerika, i motsetning til mange katolske land på den tiden, tillot fri religionsutfoldelse, ble dette landet selvfølgelig også åpent for katolisismen mange hadde flyktet fra. Mange katolikker som fulgte pilgrimene til USA, fulgte nøye pave Leo XIII’s hyrdebrev til dem, av 7. nov. 1885, hvor vi leser; Alle katolikker må tre fram som virksomme elementer i det daglige politiske liv i det land som de oppholder seg i. De bør med all makt strebe etter at disse lands forfatninger blir forandret etter den sanne kirkes grunnsetninger. Profetien i Åp. kap. 13 forteller oss at denne kirken, i samarbeid med den falne protestantismen, til slutt vil makte å bringe USA’s forfatning i harmoni med den romerske kirkes grunnsetninger, og da vil det atter engang være forbi med religionsfriheten.

Prosessen som profetiene skildrer for oss og som skal finne sted like før Jesu gjenkomst, har vært en langsom utvikling. I dag er Den katolske kirke blitt USA’s største kirkesamfunn. Det ligger mye arbeid og bevisst planlegging bak denne utviklingen. Vi siterer det katolske bladet The New World, fra 21. oktober 1905. Tiden er kommet til å bygge opp et katolsk Amerika, større og sterkere, edlere og sannere enn noe rike verden ennå har sett, og dyktige menn er i ferd med å legge grunnvollen. 

Ennå et sitat. Å gjøre Amerika katolsk er løsenet for det alminnelige apostolat, (Det katolske bladet The Missionary, oktober 1911.) På en katolsk misjonskongress i Boston i okt. 1913, sa biskop Fallon fra Ontario. Vi foreslår å gjøre Amerika til et katolsk land og føre Amerika til Jesus Kristus gjennom den katolske kirkes guddommelige lærepunkter og inn under pavens aller høyeste åndelige ledelse. (Boston Herald, 20. oktober 1913.)
 



opp
topp

 
 
 
Mens Vi Venter - Nr. 30 (9. årgang) 2/2001
http://www.barukmedia.com/mvv