| Selvfølgelig er det ikke mulig å være dogmeløs
marxist. Å identifisere seg med marxismen, innebærer nettopp
aksept av denne tyske sosialøkonomens dogmer, ideer, meninger og
synspunkter.
Det er ikke nok kun å ha et romantisert forhold til
en person som døde for 118 år siden, samt å vite litt
om hvor og når han levde og kanskje hvordan ansiktet hans så
ut. Du må ha tatt imot og latt deg påvirke av Marx’s teser
og læresetninger for berettiget å kunne hevde at du er en personlig
marxist, som betyr at du er en ideologisk etterfølger av Marx. Grunnlaget
for din tro kommer naturlig nok fra dine studier av det politiske kampskriftet
Det kommunistiske manifest (1848), Kapitalen (1867-94) og andre ideologiske
grunntekster som omtaler den forventede klassekampen og innføringen
av det såkalte proletariatets diktatur.
 Hvis resonneringen
i denne argumentasjonen er holdbar, forekommer det oss merkelig at flere
og flere kristne miljøer i det siste har lansert ideen om den dogmeløse
kristendommen, hvor parolen er; Ja til Jesus, nei til dogmene. Det blir
påstått av denne brede tverrkirkelige bevegelsen, at morgendagens
globale og kollektive kristendom er dogmeløs og Jesusfokusert. Beklager,
men omtalte parole er absurd. Vi mener at dogmeløse kristne ingen
rett har til å bære det edle kristennavnet. Ingen kan nemlig
være kristen uten å ta imot, akseptere, tro på og følge
de teser, trospunkter, ideer, meninger, synspunkter og læresetninger
Kristus underviste og forkynte. Det er da visselig hans definisjoner og
forklaringer på fortid, nåtid, framtid, virkeligheten, sannhet,
hensikt og mening, som utgjør kristentroen.
Det er ikke nok for frelse og evig liv å ha et romantisert forhold til personen Jesus, hvis man samtidig ikke vil forholde seg til alt det Jesus lærte og forkynte. Den dogmeløse kristentroen har ikke troen på Kristus som sitt fundament. Det ville være riktigere å si at denne bevegelsen har utført ideologisk terrorisme, ved å kapre en populær ideologi, slik at navnet deretter kan benyttes for å profilere ideer og teser som ikke har noe med den opprinnelige kristentroen og Jesu forkynnelse å gjøre. Hvis en politiker som tilhører framskrittspartiet og som har gitt til kjenne at han tror på og aksepterer dette partiets valgprogram, plutselig bekjentgjør at han samtidig er en troende marxist, er det helt naturlig at vedkommende vil oppleves som en bløff og at integriteten trekkes i tvil. Innholdet i de to nevnte ideologienes lar seg nemlig ikke forene. Like uforenelig er Jesu lære i Bibelen og innholdet i ideologien
som forkynner den dogmeløse kristentroen.
|
