Overgi hva ?

Bibelen lærer at en av Guds Ånds sentrale roller i frelsesplanen, er å overbevise oss mennesker om synd, rettferdighet og dom. Det skulle vel bety at Ånden viser oss syndige holdninger, innstillinger, ord og handlinger, samtidig som han åpenbarer for oss hva alternativet er, nemlig å bli tilgitt og tilbudt kraft til rett ferd (rettferdighet), som er det motsatte av synd. I tillegg vil Guds Ånd, ifølge denne bibelteksten, gjøre det klart for oss hva sluttresultatet eller konsekvensen vil bli, om vi ikke lar Jesus frelse oss, nemlig dom.

Vi har all grunn til å regne med at det Paulus her forteller, er riktig. Gud viste ham at dette er en av Åndens viktige oppgaver. Da kan jeg daglig, eller mange ganger hver dag, be min kjære Frelser vise meg ting i mitt liv, (men helst ikke alt på en gang), enten det er holdninger, en innstilling, ord eller handlinger, som ikke er etter hans vilje og som det ville ære Gud om Ånden kunne forandre. Guds Ånd over-beviser altså om synd, og vi kan la oss overbevise. Men hva så? Mange tidligere og forgjeves forsøk har vist oss at løsningen ikke er at vi igjen prøver å gjøre noe med det Ånden viser oss. Det er en garantert feilslått metode.

Overgi èn ting av gangen.
Når vi daglig overgir oss til Herren og vi ønsker at Guds Ånd skal bevare og utvikle Jesu sinnelag og karakter i oss, vil Ånden begynne å vise oss ting som må forandres. Mange gjør som personen nevnt i begynnelsen av denne artikkelen. De sier til Gud at nå overgir de seg til ham. Ved å bruke ordet overgi, regner de med at en reell overgivelse har funnet sted. Men ord er bare symboler på en virkelighet som alltid er et annet sted enn ordet. En bil er ikke det samme som ordet bil, Du kan ikke kjøre en tur i et ord. Ordet er ikke noe annet enn bokstaver satt sammen som en illustrasjon på et kjøretøy som bærer symbolets navn. Ingen har overgitt seg til Gud ved kun å bruke uttrykket overgi. Ordet er for alle å kjenne og si, men fenomenet overgivelse innebærer selvfølgelig noe langt mer, dypere, bredere og viktigere enn 6 bokstaver plassert etter hverandre.
 

Ved å bruke ordet overgi, regner de med at en reell overgivelse har funnet sted. Men ord er bare symboler på en virkelighet som alltid er et annet sted enn ordet. 

Etter hvert som Guds Ånd åpner våre åndelige øyne slik at vi blir overbevist om nettopp synd, rettferdighet og dom, må vi velge å gi den spesielle synden eller svakheten Ånden viser oss til Gud. Ingen av oss vet hvordan vi skal gi ham hele det komplekse og paradoksale mennesker vi er. Men vi kan i forveien bestemme oss for å ha en beredskapsplan når vi fristes, slik at straks fristelsen registreres, overgir vi denne svakheten på nytt til Herren.

Vi må ikke tvile på at frelsesplanen har til hensikt å løfte oss mennesker opp fra den nedverdigelse som synden har ført over oss. Jesus beskriver selv sin oppgave med ordene: Herren har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg… for å sette undertrykte fri. Luk. 4:18. Grunnen til at Jesus tok på seg vår natur, var nettopp for å kunne komme oss til hjelp i vår nød. Han fremholdt alltid sannheten på en direkte og kjærlig måte. Han fordømte hykleri, vantro og synd, men det var tårer i hans øyne når han uttalte sine skarpe irettesettelser. Hans bitre motstandere ønsket selvfølgelig ikke å se tårene, for det ville ikke passe med måten de fordømte ham på. Ja, de sa at han var besatt, fordi han fant det nødvendig å påpeke ondskap og frafall. Jesus hadde aldri noe problem med å påpeke menneskers synd og samtidig elske synderen som var syndens slave. En slik bibelsk definisjon på kjærlighet må du lete lenge etter i dag, selv blant bekjennende kristne. Nå vil det å sette navn på synden, oppleves som fordømmelse av synden. Slik tenker ikke de som har Jesus som eksempel i tillegg til å ha en  Frelser fra synd. For ham var hvert eneste menneske verdifult, også de som sto ham imot og søkte å få ham drept.
 

Da synd kom inn i denne verden, ble menneskenes natur så svekket at det var umulig for dem i egen styrke å stå seg imot den ondes makt. Etter at de hadde syndet, kunne de ikke lenger finne glede i hellighet. Hvis mennesker som er i denne tilstanden hadde kommet til himmelen, ville de ikke finne noe der å glede seg over. Himmelen ville blitt et pinested for dem. Alt de lengtet etter ville ikke være der og de ville hele tiden bli møtt av det de hater. Det er faktisk ikke en vilkårlig bestemmelse fra Guds side som utelukker syndere fra himmelen. De kan ikke være der fordi de er uskikket til å leve i Guds nærhet i det himmelske samfunn. Guds herlighet ville være som en fortærende ild for dem. Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, Job. 14:4 og Rom. 8:7. Et mirakel måtte finne sted ved at Gud grep inn på en spesiell måte. Den dramatiske endringen av menneskets situasjon, kunne bare finne sted ved en erfaring Bibelen kaller å bli født på ny. Det er her snakk om å gi falne mennesker et nytt hjerte, nye tanker, nye lengsler, nye forsetter og nye motiver som fører til et nytt liv. Noen mener at alt som skal til er å fremelske det gode som naturlig finnes i mennesket, men denne ideen er et stort bedrag. Den eneste løsningen er at vi ser vår fortvilte situasjon i øynene og sier som Paulus; Jeg, ulykkelig menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Rom. 7:24. Svaret er; Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.

Omvendelse inkluderer å sørge dypt over vår synd. “Skap i meg et rent hjerte, slik at jeg ikke synder mot deg igjen,” sa kong David en gang da han hadde syndet.

På pinsefestens dag ropte folket; Hva skal vi gjøre? Peter svarte dem, Vend om. Ved en annen anledning sa han; Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut, Ap.gj. 2:37.38. 3:19. 

Men hva betyr omvendelse? 
Det betyr at vi er fryktelig bedrøvet over synden og vender oss bort fra den. Men vi vil ikke avstå fra synden før vi innser hvor avskyelig den er. Og før vi vender oss bort fra den av hele vår hjerte, vil det ikke skje noen virkelig forandring i våre liv. Mange forstår ikke hva sann omvendelse er. Bibelsk omvendelse er mye mer enn å beklage konsekvensene og følgene av vår synd. Omvendelse inkluderer å sørge dypt over vår synd. Det er nødvendig å føle avsky for synden og be som David om mer enn tilgivelse, nemlig et rent hjerte. Rens meg for synd, ba han. Skap i meg et rent hjerte, slik at jeg ikke synder mot deg igjen, var hans bønn. Gi meg en ny og stø ånd som ikke faller i fristelse.

Vi må ikke tro at vi skal komme til Kristus etter at vi har omvendt oss, for det kan vi ikke. Omvendelsen er ikke en forberedelse for tilgivelsen. Det er sant at anger og omvendelse går foran syndstilgivelse, men det er Guds Ånd som gir oss både anger og omvendelse. Det er Kristus som gir kraft til sann omvendelse. Jesus gir sitt folk omvendelse, Ap.gj. 3:15. Vi kan like lite omvende oss uten at Kristi Ånd vekker samvittigheten, som vi kan få tilgitt vår synd uten Kristus. Han kan og vil pode fiendskap mot synden inn i våre hjerter.

(JB med noen tanker fra kapitlet omvendelse i EGW’s bok Veien til Kristus.)