Det er derfor ikke bibelkunnskap som gjør at forkynnere plasserer Antikrist-makten kun til endetiden, men en gigantisk og målrettet påvirkningskampanje som begynte under mot-reformasjonen med jesuitt kardinal Ribera, og hans initiativ ble senere videreført av nøkkelpersoner innen protestantismen. Det henvises da spesielt til Margaret MacDonald, John Darby fra Plymouth brødrene, romanforfatteren Hal Linsey og Scofield. Disse personene tilbyr til sammen en fantastisk eventyrfortelling om endetiden, og de fleste tror heller på deres scenario på Guds Ord.

For å få det hele til å passe, fant nevnte individer også opp ideen med den hemmelige bortrykkelsen av menigheten før trengselstiden. En totalt ukjent lære i Bibelen og like ukjent i den kristne forkynnelsen før omtalte personer begynte å skrive ned sine meninger. 

Men la oss se på hva Guds Ord lærer om når Antikrist skulle dukke opp. At djevelen selv er opphavet til all motstand mot Gud, er på en måte innlysende. Derfor kan vi hevde at han, altså djevelen, er den store antikrist som er bakmannen eller kilden til den lange kampen mot Herren. Men det er like selvfølgelig at Den Onde benytter seg av mennesker og systemer for å ødelegge for Skaperen.

Selv om det bare er apostelen Johannes som bruker ordet Antikrist, finner vi at både profeten Daniel, Jesus selv, Paulus, Peter og Johannes, alle gir informasjon om frafallet som skulle komme. Til sammen gir de mange advarsler mot dette ideologiske systemet og minst 50 ulike og detaljerte kjennetegn på hvem og hva antikrist er. For noen år siden tok vi for oss mange av disse kjennetegnene i dette nyhetsbrevet, men spesielt viktige aspekter av dette temaet er det hensiktsmessig å gjenta. 

Selve ordet antikrist er på grunnteksten sammensatt av ordene ante og christos. Ante har 2 mulige betydninger:

(1) Imot. (i motsetning eller opposisjon til) eller against på engelsk.
(2) I stedet for (å ta plassen til.) eller instead of på engelsk.

(1) En som står Kristus imot.
(2) En som tar Kristi plass.
(3) En som tar begge roller, både imot og i stedet for.

(1) 1. Joh. 2:18.19.
(2) 1. Joh. 2:22.
(3) 1. Joh. 4:3.
(4) 2 Joh. vers 7.

Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. (1. Joh. 2:22.)

…Og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.  (1. Joh. 4:3.)

For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist. (2: Joh. vers 7.)
  

2. Tess. 2:3.
La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet kommet, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn.

(Ikke la deg føre vill slik at de på noen måte bedrar deg. For den dagen vil ikke komme før frafallet er blitt synlig og mannen som atskiller seg (gjør seg uavhengig av) Guds lov (Torah) trer fram og åpenbares, han som går mot fortapelsens dom. JNT.)

2. Tess. 2:4.
Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud.

(Han vil motsette seg alt guddommelig som tilbes og vil plassere seg selv over alt dette, slik at han vil sitte i Guds tempel og hevde at han selv er Gud. JNT. (”Sebasma” på gresk betyr tilbedelse, ikke helligdom.)

2 Tess. 2:5.
Minnes dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere?

(Husker dere ikke at jeg pleide å fortelle dere alt dette da jeg var sammen med dere? JNT.)

2.Tess. 2:6.
Og nå vet dere hva det er, det som holder igjen, slik at han først skal åpenbares når tiden for dette er inne.

(Derfor vet dere nå hva det er som utsetter (holder tilbake) denne utviklingen, slik at han som opponerer mot Guds lov, Torah, kan tre fram når tiden for det er inne. JNT)

2.Tess. 2:7.
For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort.

(For denne opposisjonen mot Guds lov, Torah, er allerede i gang, men  på en skjult måte, inntil han som utsetter frafallet blir fjernet. JNT.)

2.Tess. 2:8.
Da skal den lovløse åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøre når hans gjenkomst åpenbares i herlighet.

(Da vil han som er selve uttrykket for atskillelsen fra Guds lov, komme til syne, han som Herren Yeshua vil drepe med sin munns ånde og ødelegge når han kommer i sin herlighet. JNT.)

La meg også inkludere noen av de andre advarslene som Paulus gir de ulike menighetene om nettopp et nært forestående frafall.

Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. Våk derfor! Kom i hu at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. Ap.gj. 20:29-31.

Men Ånden sier med klare ord, at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Dette skjer ved hykleri og falsk lære, 1. Tim. 4:1-2.

For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten,  og vende seg til eventyr. 2. Tim. 
       4:2.4.

Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse, 
2. Pet. 2:1.

Merk deg noen viktige definisjoner i bibeltekstene vi har lest.

Syndens menneske. 
Dette uttrykket er i noen leksika oversatt med; Mennesket hvis særpregede kjennetegn er synd, som Skriften andre steder kaller holdningen og prosessen å bryte/ignorere Guds hellige lov.

Den lovløse.
Gresk: Ho anomòs. Den (han) som har erklært seg uavhengig av (eller uten) Guds lov, utenfor loven eller det å anse seg fritatt fra lovens forpliktelse.

Lovløshetens hemmelighet.
Gresk: mustèrion tès anomias. Mustèrion betyr skjult, fordekt eller kamuflert. Anomias kommer fra anomia og betyr lovløs eller det å anse seg løst fra loven, det er Guds lov. (Nomos betyr lov.)

Et sammendrag: 
A. Generelle advarsler:

· Jesus og flere av apostlene varsler et nært forestående teologisk, læremessig og åndelig frafall.
· Frafallet vil komme innenfra menigheten selv.
· Menn vil stå fram, søke innflytelse og introdusere falsk (ubibelsk) lære.
· De kalles glupende ulver som ikke skåner menighetens medlemmer.
· Mange vil falle fra troen og akseptere demoners lærdommer.
· De vil vende seg fra sannhet til eventyr.
· Denne vranglæren vil lede dem som tror den til fortapelse.

B.  Spesifikke advarsler:

· Krefter/bevegelser/ vil oppstå i menigheten, som er knyttet til en spesiell mann/person, som i sin ideologi vil opponere mot (atskille troen fra) Guds lov.
· Denne makten/ideologien, som søker å lage et skille til Guds lov, var på en skjult måte allerede i virksomhet.
· Når disse advarslene skrives av apostelen, er det imidlertid noe/noen som hindrer at dette lovløse elementet får innflytelse eller blir synlig/slagkraftig.
· Når det/den som hindrer eller utsetter den lovløse utviklingen er fjernet, vil han som atskiller seg fra Guds lovs gyldighet, komme til syne.
· Denne makten/personen vil gjøre seg selv til mottaker av tilbedelse som kun tilfaller Gud.
· Han vil sitte i Guds tempel og motta denne tilbedelsen.
· Han vil erklære seg å være Gud lik.
· Han vil fornekte Guds og Jesu rolle, plass og funksjon.
· Han (den lovløse antikristmakten) vil ikke akseptere/lære at Jesus kom til verden i kjød, sarx på gresk, (menneskelig natur.)
· Han skal være i funksjon helt til Jesu gjenkomst

Reformatorene hadde en klar mening om hvem makten Bibelen advarer mot var. Husk at de fleste av reformatorene var lærde teologer som behersket både hebraisk og gresk, og kunne tolke på rett måte ordenes og versenens sammenheng og betydning.
 

Martin Luther: Vi er overbeviste om at pavekirken er setet for den sanne og virkelige Antikrist. P. Malanchthon: Det er i sannhet slått fast og uten tvil at den Pavelige Pontiff med hele sitt system er Antikrist. John Wesley. Denne reformatoren siterte den definisjonen Peter gir på Antikrist i 2. Tess. 2:3, og fortsetter; paven representerer syndens menneske og fortapelsens sønn. Hva kommer det av at de store reformatorene alle mente at Bibelens mange kjennetegn på Antikrist passer på pavemakten? Årsaken er at de faktisk passer, hver eneste en av dem.  Pavemakten ønsket at reformasjonens fokus på Den katolske kirke som antikrist skulle endres, og kardinalene Bellarmine og Ribera ble gitt oppgaven å produsere en alternativ forklaring og få den infiltrert inn i protestantismen. De klarte det og de gjorde en glimrende jobb, og skal ha all kredit for sin dyktighet. Og dagens forkynnere, som er enige med dem, skal ha all kredit for sin naivitet.

Frafallets spesielle kjennetegn skulle være opposisjon mot Guds lov.

Ser du alvoret av det vi påstår her? Bibelens Antikrist kan ha blitt kristenhetens store leder og ideologiske frontfigur! Kristne ledere fra nesten alle kirkesamfunn og alle religioner, bøyer seg i dag i ærbødighet for hvem? Bibelens Antikrist! Det gjorde de bl.a. i februar i Assisi i Italia. Ledere fra en rekke kirkesamfunn og religioner ga i denne seremonien tilbake til pavemakten en oljelampe hver leder på forhånd hadde mottatt fra den katolske kirke.

Teologisk litteratur viser at en rekke protestantiske bibelgranskere mener at makten som på apostlenes tid sto imot eller hindret at pavemaktens antikristsystem skulle bli synlig, var det hedenske romerske keiserriket. Straks Rom falt, gled paven inn og tok over keiserens politiske og religiøse rolle. Denne makten blir i Bibelen omtalt som både den og han, og indikerer på denne måten at systemet skulle ha en mann som øverste leder eller overhode.

Samtidig fornekter pavemakten Jesu midlerrolle og har overført til Jesu mor sentrale aspekter av forsoningen. I tillegg gjør paven seg til mottaker av en tilbedelse som kun tilfaller Gud og går til og med så langt at han erklærer seg for å være Jesu vikar og benekter også at Jesus kom i kjød, som betyr vår natur. Absolutt all kjennetegnene som er nevnt tidligere i denne artikkelen, sitert fra 2.Tess. 2:3-8, Ap.gj. 20:29-31, 1.Tim. 4:1-2, 2. Tim. 4:2.4. og 2.Pet. 2:1 passer på pavemakten. Når vi i tillegg inkluderer beskrivelsene på antikrist som er nevnt i Daniels bok og Johannes Åpenbaring, og som alle passer på pavemakten, gir Guds Ord oss ca. 50 kjennetegn på dette systemet. 
                                                                                                                                  JB.