 Forsoningens
juridisk aspekt kan vi mennesker sannsynligvis aldri helt fatte.
Hvordan kan en uskyldig bli straffet for en forbrytelse utført av
en annen, og hvorfor måtte Gud ubetinget og uten mulighet til å
lage unntak, forholde seg til og respektere en lov han selv var opphavsmann
til?
I vårt land kan en person som har forbrutt seg mot en forskrift eller paragraf, som etter Norges lover automatisk medfører påtale med bot eller frihetsberøvelse, i spesielle tilfeller bli benådet av dommeren og slippe straff. Dette kan skje fordi våre lover er produsert av mennesker, og har ingen frittstående og selvstendig egenverdi, og de kan endres av de samme systemene som skapte dem. Derfor er det i vår juridiske verden plass for unntak og formildende omstendigheter. Med en slik tilpasset og situasjonsbestemt lagal ramme, er det ingen andre som behøver å møte lovens krav for personen som blir benådet. Loven har i en slik sammenheng kun den verdi den blir gitt. Dette er viktig å merke seg, og det kan skje fordi loven er tilfeldig og ikke absolutt, og den er fremkommet i en spesiell kulturs tenkemåte, sammenheng og verdisystem. En annen kultur kan ha helt forskjellige lover knyttet til den samme situasjonen. Ja, i noen land er kanskje en handling som representerer en forbrytelse i et annet land, ikke regnet som noe kriminelt i det hele tatt. I løpet av påsken i år ble det i Nederland vedtatt
en lov som legaliserer aktiv dødshjelp for personer over 12 år.
Når visse kriterier møtes, kan nå en person i Nederland,
som ikke ønsker å leve lenger og som heller ikke vil, tør
eller kan ta sitt eget liv, søke medisinsk assistanse til å
dø. I andre land ville en slik assistanse trolig medføre
tiltale og straff.
For å kunne nærme oss en delvis forståelse, må vi ført og fremst være oppmerksomme på at Guds lov ikke er som våre lover. Gud satt ikke på sitt kontor og fant opp noen lover som han senere begynte å håndheve. Guds lov er ikke noe annet enn et speilbilde, et avtrykk eller ekko av Hans egen karakter, som er gitt menneskelige ord. Den samme Gud som Bibelen sier er både barmhjertig, nådig, langmodig og rik på sannhet, er også en uforanderlig Gud. Han er fullkommen og det er ikke noen endring mulig for det som er både uforanderlig og fullkomment. Derfor er ikke Guds lov tilfeldig, for Gud er ikke det. Han er selv absolutt og evig. Det sanne og rettferdige kan aldri legges bort. Når Bibelen forteller oss at syndens lønn er døden (Rom. 6:23), og at synd er lovbrudd (1. Joh. 3:4), kan ikke Gud kansellere lovens gyldighet og late som om lovbruddet ikke har funnet sted. Loven og Guds vesen er en og samme ting. Å komme på kant med Guds lov er å komme på kant med Gud. Å erklære en lovløs teologi, er det samme som å erklære en gudløs teologi. Siden teologi ikke betyr noe annet enn kunnskap om Gud, vil en lovløs teologi innebære en gudløs kunnskap om Gud. Absurd, er det ikke? Alle som hevder at loven gjaldt i det gamle testamentets tid, men er
blitt erklært ugyldig av Kristus eller Paulus, sier faktisk at Gud
allikevel ikke er uforanderlig. De gjør Gud til en av oss eller
sagt på en mer utfordrende måte, de har laget seg en Gud i
sitt eget bilde.
 Når syndproblemet skulle løses, ser det ut til at det var to forhold Gud måtte ta hensyn til. (A) For det første måtte loven tilfredsstilles uten at den ble endret, og det kunne bare skje ved at konsekvensen loven presiserte for lovbrudd, måtte møtes. Synderen måtte dø. Det var umulig å unngå at det fantes en skyldig. Er det et lovbrudd, så er det automatisk en skyldner eller lovbryter. (B) Samtidig ville og ønsket Gud, på grunn av sin kjærlighet og nåde, å frita synderen fra konsekvensene av sitt lovbrudd. Tilgivelse var da ikke nok, for loven kunne ikke tilfredsstilles alene ved en tilgivelse, som samtidig fritok den skyldige fra straffen. Gud måtte la den skyldige dø og samtidig la den skyldige gå fri. Hvordan skulle han takle en slik situasjon? Merk deg også at Gud ikke bare hadde seg selv å ta hensyn til her. Hele universet observerte dette dramaet. Guds rettferdighet, karakter og vesen ble betraktet og studert, og alle var intenst opptatt av hvordan syndens problem kunne løses på en slik måte at synden til slutt ble utslettet og synderen, som hadde begått synden, til slutt kunne bli frelst og satt fri, om vedkommende ønsket det.  Kjørereglene Gud kunne benytte var helt annerledes enn dem Satan brukte. Gud måtte, i full åpenhet og med alles innsyn, handle på en slik måte at han både var kjærlig, nådig, rettferdig og sann til enhver tid. Guds evige og uforanderlige lov måtte respekteres, samtidig som skylden til synderen ble tilgitt og den skyldige ble straffet. Begynner du å se problemstillingen? Den eneste løsningen var at synderens skyld måtte overføres eller plasseres på noen som ikke var skyldig. Ingen syndige mennesker kunne ta på seg denne oppgaven, for det finnes ingen mennesker som ikke er skyldige, for alle fortjener å dø på grunn av sin egen synd. Og siden Gud alene var opphavet til loven som var lik ham selv, var det bare lovens opphavsmann som kunne tilfredsstille lovens krav, for de to var og er like og ett. En engel kunne teknisk sett tatt skylden på seg, siden englene ikke har syndet ved å overtre Guds lov, men på grunn av den andre betingelsen gikk det likevel ikke, siden ingen engel var den uforanderlige lovens opphavsmann. Det var bare èn som kunne møte alle frelsens kriterier,
og være både nådig og rettferdig samtidig, det var Skaperen
selv. Når Jesus døde på korset, var det Skaperen som
døde. Kan du fatte det? Bibelen forteller at alt ble til ved Ordet,
som var Guds Sønn.Joh.1:1-2 Frelsens budskap til oss er at Gud i
Jesus er villig til å ta over skylden for vår synd.
|
