| Messianske jøder leser og forstår nytestamentet langt
bedre enn de fleste kristne, som ikke har jødisk bakgrunn. En jøde
vil aldri få problemer med det Paulus skriver om forholdet mellom
lov og nåde. For jøder er det både tåpelig, absurd
og umulig å hevde at nåden skulle kansellere loven, for de
vet hva ordene, begrepene og argumentene Paulus benytter betyr og ikke
betyr.
En jøde vet at det å være under loven, betyr å
bli dømt av loven fordi du bryter den. Da er du under lovens fordømmelse
eller forbannelse. Det er straffen for overtredelsen som er forbannelsen,
ikke loven som påpeker overtredelsen.
Blir du tatt av politiet i en fartskontroll fordi du kjører for
fort, har loven dømt deg. Da er du under lovens fordømmelse.
Alternativet er ikke at vi ikke lenger har lover om hvor fort du kan kjøre,
men å kjøre lovlydig slik at du ikke havner under lovens fordømmelse.
Lydighet er altså alternativet til det å bli rammet av lovens
fordømmelse.
I overført betydning innebærer det ikke at du er plaget
av en lov Jesus skal sette deg fri fra. Disse begrepene har aldri hatt
en slik mening. På samme måte vet de at det å være
under nåden betyr å være tilgitt tidligere lovbrudd og
samtidig få nåde til ikke å måtte bryte loven igjen. |
Dette jødiske nytestamentet bir en ny forståelse
av den hebraiske tankegang og de jødiske skribenters verden da det
nye testamentet ble skrevet
|
Hensikten med frelsen er altså ikke å rydde vekk loven,
men å gjøre mennesker lovlydige, og tilgivelsen er nødvendig
fordi vi har alle brutt loven. Alle har syndet og fattes Guds ære.
Det innebærer at tilgivelsen er en sentral del av Guds redningsplan,
men hans nåde inneholder mye, mye mer.
Når Jesus og Paulus blir forstått på denne måten,
reduseres ikke Guds nåde, i stedet blir nåden forstørret
og gitt sin rette plass og dimensjon.
Paulus misforstås.
Når apostelen Peter i 2. Pet. 3:14-17 jamrer seg litt over at mange
ubefestede og ulærde vrangtolker og misforstår det Paulus skriver,
kommuniserer han garantert ikke til de jødetroende, for de ville
ikke misforstå. Det er de troende som ikke hadde en jødisk
bakgrunn som risikerte å havne i kategorien ubefestede og ulærde.
Resultatet av deres misforståelse er at de går sin egen
undergang i møte, påstår Peter i vers 16. Han innrømmer
at Paulus belyser temaer som det kan være vanskelig å forstå,
men det er ikke vanskelig når man har profetenes grunnvoll som ramme
og lar skrift fortolke skrift.
Det er nettopp etter å ha skrevet at de kristne må legge
vinn på å bli funnet uten flekk og lyte, altså uten å
leve i bevisst synd og ulydighet, at Peter nevner det jeg henviste til
om det Paulus inkluderer i sine skrifter.Kristne som tror at nåden
setter oss fri fra lovens innhold, kan umulig forstå at det er så
viktig å vinne seier og leve i samsvar med Guds lov, at frelsen er
avhengig av det. Samtidig blir de lett ofre for den lovløse teologien
som nå dominerer kristen forkynnelse. Problemet var til stede på
apostlenes tid og er ennå mer synlig i dag.
Og selve beviset på at det nettopp er lov/nåde problematikken
Peter har i tanke når han skriver det vi har lest, er det neste verset
i denne sammenhengen, vers 17 i 2. Peter kap. 3. For der skriver han rett
ut hva han henviser til.
Nemlig; ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av – hva?
Hva er det han omtaler? Av de lovløses villfarelse, slik at dere
faller ut av deres egen faste stand.
Peter henviser her nettopp til den ubibelske løst-fra loven teologien,
som han påstår rammer dem som er ubefestede og ulærde
i Guds Ord, og som leder til at man går til sin egen undergang ved
å falle ut av troens faste plattform.
JB.
|
