Sakarjas profetier om jødefolket

(1) Det som kunne ha skjedd men som ikke skjedde, siden jødene ikke aksepterte Messias og Gud derfor ikke kunne bruke dem som sine vitner til verden.

(2) Det som, etter at Gud har forkastet jødene, bare vil oppfylles gjennom den kollektive kristne kirken, som nå har tatt jødenes plass i Guds plan.

At Gud hadde en plan med sitt opprinnelige folk, og at denne planen inkluderte en vitnefunksjon, slik at alle mennesker kunne lære Gud å kjenne ved at han ble synlig for dem, er det ingen tvil om. Likeledes er det ganske åpenbart at Guds folk ikke levde opp til det Herren ville med dem, og at flere av løftene han ga og velsignelsene han lovet, derfor ikke kunne oppfylles. Og vi må legge til at det også er tydelig at enhver som i nytestamentlig tid tror på Gud og overgir seg til ham, vil få oppleve at mange av løftene Herren ga til dem som ville tro og adlyde ham i det gamle testamentet, også vil gjelde de troende i dag.

Når det er stadfestet, må vi videre hevde at det er like sikkert, at selv om Gud ikke kunne realisere alle de planene han hadde med sitt opprinnelige folk, betyr ikke det at han glemte folket han kalte ved sitt navn. I Guds Ord kan vi finne profetier som viser at han ville fortsette å søke å nå dem også i tiden etter Jesu død og oppstandelse. 

Da Jesus i Matt. 24 forutsa Jerusalems ødeleggelse i år 70, demonstrerte han stor omsorg for jødene som lyttet til ham, ved at han fortalte dem tegnene de skulle legge merke til som en advarsel, og han fortalte dem også hvordan de kunne unngå å bli drept når det fryktelige en gang i framtiden skulle skje. Det faktum at øverste-prestene og flere fariseere forkastet ham, slik at Gud ikke kunne bruke nasjonens religiøse ledere til å stå for og organisere en global demonstrasjon av Guds prinsipper, gjorde selvfølgelig ikke at Herren ikke lenger ønsket å nå jødefolket. 

Vi kjenner til kristne forkynnere som sier at siden Gud ikke oppnådde det han ønsket med jødene, så var han ferdig med dem for all tid, og at hans langmodighet, barmhjertighet, tålmodighet og evige kjærlighet opphørte overfor jødene da Jesus døde på korset. Det skulle innebære at den holdning Gud åpenbarer for alle andre folkegrupper og enkeltindivider, ja selv overfor dem som naglet ham til korset, som han ba om tilgivelse for, siden de ikke visste og forsto hva de gjorde, ikke er et tilbud til jøder som ble født et par tusen år etter at deres forfedre opponerte mot Herren.

Tenk deg at du er tilsluttet et kirkesamfunn som lærer noe du etter hvert finner ut er hedensk tradisjon og ikke bibelsk. La oss også si at lederne for dette kirkesamfunnet ikke vil høre på din oppdagelse og ditt vitnesbyrd. Det betyr  jo ikke at Gud ikke lenger vil lede deg og andre som er villige til å følge nytt lys. Å påstå at Gud i dag ikke vil arbeide intenst og målrettet for å nå, påvirke og veilede jøder som er ofre for tidligere lederes feilgrep, tilsvarer det samme som å si at Gud bare forholder seg til hva ledere foretar seg, enten det er rett eller galt. Tanken er både absurd og ubibelsk. I Esekiel kap.18, forteller Gud oss at han aldri lar et barn bære skylden for foreldrenes synd, men at alle er ansvarlige for sine egne valg. Dette er et grunnleggende prinsipp i Guds system, væremåte og karakter.

Å hevde at dagens jøder skal bære skyld for øversteprestenes og fariseernes frafall for 2000 år siden, burde gjøre alle dagens nordmenn ansvarlige for vikingenes plyndringer i Europa for 1000 år siden. Personer som mener at skyld kan arves, har behov for både åndelig og psykologisk hjelp. Konsekvenser av våre forfedres feilgrep kan nok følge generasjonene, og det beste ekseplet på det er den syndige naturen vi alle må slite med på grunn av fallet som fant sted i Edens hage, men vi må ikke blande personlig skyld inn i et slikt forhold, for da er vi ikke lenger i harmoni med Guds Ord.

Sakarja profeterer etter at de har startet gjenoppbyggingen etter Nebukadnesars første ødeleggelser, at Jerusalem igjen skal ødelegges og Judas barn rammes, dette skjedde i 70.e.Kr.

Før vi går dypere inn i budskapene Sakarja gir oss, ønsker vi, for ikke å bli misforstått av personer som synes om å gjøre nettopp det, å gjenta presiseringen som var indikert ved begynnelsen av denne artikkelen. (1) Vi tror at Gud hadde en spesiell plan med sitt folk i det gamle testamentet. (2) Vi vet at folket ikke levde opp til kallet Gud ga dem og forholdet til seg som han gjorde mulig. (3) Da de jødiske religiøse lederne forkastet Messias, kunne Gud heller ikke bruke dem til den vitnefunksjon han ønsket i nytestamentlig tid. (4) Mange løfter som ble gitt til Guds opprinnelig eiendomsfolk, kunne derfor ikke realiseres. (5) Noen av disse løftene blir tilbudt alle troende til alle tider. (6) Bibelen nevner flere steder hendelser som Gud ønsket skulle skje og som ville ha skjedd om Guds folk hadde vært lydige mot Herren, men deres ulydighet umuliggjorde oppfyllelsen. (7) Enkelte av disse hendelsene vil i større målestokk finne sted når Jesus kommer igjen. 

Og samtidig, uten at det motsier noen av ovennevte 7 erklæringer, hevder vi at Bibelen forteller at Gud har en plan med og en oppgave for jødefolket i den siste tid. Han ønsker å nå dem og han vil bruke alle jøder som lar seg nå, for at de på en helt spesiell måte kan dele med verden Bibelske grunnprinsipper som de har tatt vare på og som kristenheten stort sett har glemt. Han plan vil selvfølgelig også innebære at de jøder han kan og vil bruke, har aksep-tert Jesu Kristus som Messias.

Men la oss ta for oss noen få nøkkelvers fra Sakarja kapittel 12.

Vers 1. Dette utsagnet er Herrens ord…

Forklaring: Grunnteksten kan også oversettes med: proklamasjon, budskap, erklæring og bekjentgjørelse. Sakarja forteller at han ikke forfatter disse profetiene fra sine egne tanker og  ideer, men gir Gud æren for det han skriver og gjør også ham ansvarlig for innholdet.

Vers 2. Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslag rundt omkring. Når Jerusalem blir kringsatt, skal det også gå ut over Juda.

Forklaring: Sakarja får her se framover i tid. I sannhet ble Jerusalem en tumleskål. Det hebraiske ordet som er oversatt tumleskål, er saf, og betyr: en skål med vin som gjør folk omtumlet eller forvirret. Profetien henviser også til det som skjedde i år 70 e. Kr., da byen ble kringsatt og senere erobret, og det gikk i høyeste grad ut over Juda, jødene, som det ble forutsagt. Grusomme skjebner rammet jødene som ikke hørte på Jesu advarsel om å komme seg ut når Jerusalem ble kringsatt. 

Jesus ga sine disipler flere detaljer knyttet til denne framtidige hendelsen, og sa til dem i det han pekte på tempelbygningen; Sannelig sier jeg dere. Her skal det ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned, Matt. 24:2. Lukas rapporterer at Jesus gråt over Jerusalem når han tenkte på ødeleggelsen Sakarja profeterte, og han sa: For dager skal komme over deg, da de skal kringsette deg og trenge deg fra alle kanter. Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. Luk. 19:41.43-44. Sakarja forholder seg så visst ikke til et symbolsk og åndelig kristent Israel, eller til noe som skulle ha skjedd men som ikke skjedde, for det skjedde jo! Det er snakk om Juda, (jødene) på et spesifikt tidspunkt i framtiden og på et identifiserbart sted og Jesus selv forkynner som et ekko av profeten fra det gamle testamentet.

Fra versene 3-9. Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.

På den dag, sier Herren, vil jeg slå hver hest med skyhet og dens rytter med vanvidd. Men over Judas hus vil jeg opplate mine øyne…

Judas stammehøvdinger skal si i sitt hjerte: Jerusalems innbyggere har styrke ved Herren, hærskarenes Gud, deres Gud.

På den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar opp mot Jerusalem.

Jeg vil gjøre Judas stamme-høvdninger.. til et ildbluss blant kornbånd. De skal fortære alle folkene rundt omkring, til høyre og til venstre. Og Jerusalemfolket skal fremdeles bo på sitt sted, i Jerusalem.

Vi minner igjen om at denne profetien retter seg mot Sakarjas framtid, noe som betyr at realiseringen må være å finne i historien fra begynnelsen av den mellom-testamentlige tid, til verdens ende. Vi minner også om at den siste landflyktigheten eller bortførelsen var over, og da blir det nye testamentet og verdenshistorien arenaen for oppfyllelsen.
 

Forklaring: Ordet som er oversatt løftestein, betyr også en byrdestein, slik en del engelske bibler gjengir dette ordet, nemlig med burden-some stone. Ulike leksika beskriver ordets mening fra grunnteksten med en stor og usedvanlig tung stein, med uregelmessig og uforutsigbar form og såpass ujevne kanter at det er svært vanskelig å få et godt tak på den. Begrepet kommer fra ideen at bonden som dyrker jorden, må fjerne de store steinene som dukker opp, men han vet ikke hvordan den delen av steinen ser ut som ennå ligger nede i jorda, og han må streve med  å få tak på den. Ordet såre seg selv, kommer fra det hebraiske verbet sârat, og betyr å skjære eller flerre seg opp på en slik måte at man blir alvorlig skadd. Dette ordet er benyttet kun ett annen sted i det gamle testamentet, nemlig i 3. Mos 21:5, hvor Gud forbyr sitt folk å skjære seg selv opp slik hedningenasjonene gjorde når de danset i ekstase foran sine guder av stein og tre. Legg merke til at tradisjonen med å pine, såre og skjære seg selv i en gudstjenestesammenheng, ennå blir praktisert i flere av nåtidens religioner, og skikken er også utbredt i flere katolske land. Ordet folkeslagene og hedningenasjonene kommer fra det samme ordet i grunnteksten (gojim).  Før vi fortsetter med å finne ut hva detaljene i denne profetien kan bety, tar vi også med noen vers fra 5. Mos. Kapittel 4: Du burde merke deg uttrykket i de siste dager, i vers 30 i dette sitatet.

Sakarja skriver om Judas ledere som vil for tære alle folkene omkring seg. På tross av alle angrepene fra araberlandene rundt har Israel klart å overvinne dem hver gang.

Før vi fortsetter med å finne ut hva detaljene i denne profetien kan bety, tar vi også med noen vers fra 5. Mos. Kapittel 4: Du burde merke deg uttrykket i de siste dager, i vers 30 i dette sitatet.

Bakgrunnen for det Moses her profeterer, er at hvis folket handler ille og følger hedenske guder da skal: dere for visst snart utryddes av det landet som dere nå drar inn i over Jordan…. Herren skal spre dere blant folkene, så bare en liten flokk av dere blir tilbake blant de hedningefolkene Herren fører dere bort til….. Der skal dere søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker han av hele ditt hjerte og av hele din sjel. Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over deg, i de siste dager, da skal du omvende deg til Herren din Gud og høre på hans røst, for Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han skal ikke slippe deg og ikke la deg gå til grunne. Han skal ikke glemme pakten med dine fedre som han stadfestet med ed, 5. Mos. 4:26-32.
 

Det er vanskelig å finne en by som har vært erobringsmål for så mange folkeslag som tilfellet er med Jerusalem, og de som har angrepet denne byen, har sannelig blitt flerret opp. Her beskrives ikke en erstatningsteologisk kristenhet som fortærer folkene rundt seg, for når gjorde den det? Ei heller beskrives noe som kunne ha skjedd, men som ikke skjedde likevel. Her finner vi i stedet en meget god beskrivelse av hvordan jødene, etter at de i 1948 fikk tilbake landet sitt, igjen og igjen har opplevd at fiendene har angrepet dem og tapt så grundig og på så merkelige måter, at krigsstrateger ennå skriver bøker og prøver å forstå hvorfor og hvordan jødene hver eneste gang de ble angrepet av en enorm overmakt, likevel klarer å motstå sine fiender. Profetien sa at Jerusalemfolket skulle få fortsette å bo i sin by til tross for hedningefolkenes angrep, og i 1973 ble byen gjenerobret. Gud gir også sin egen forklaring på hvordan den lille nasjonen, på størrelse med Hedmark fylke, kan holde stand mot en hel araberverden som er flere hundre ganger større både i areal, befolkning og potensielle økonomiske ressurser, og vedvarende har forsøkt å tilintetgjøre dem. Ordene Herren selv benytter er: Jeg vil ødelegge alle de hedningefolkene/folkeslagene som drar opp mot Jerusalem. Det er et ordtak i araber-verdenen som er formet som et retorisk spørsmål, og sier: Hva kommer det av at når en israelsk tanks møter 10 arabiske tanks, så vinner den ene og hva kommer det av at når en israelsk soldat møter 10 arabiske soldater, så vinner den ene.

Jerusalem skal igjen bli bebodd av Judas etterkommere etter at de har vært en tumleskål for nasjonene (hedningene).

Vers 10. Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyde nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget… 

Kapittel 13 i Sakarja fortsetter beskrivelsen av denne endetidens vekkelse, med å røpe at til slutt skal Herren åpne en kilde for Davids hus og Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet. Selv om dette spesielle verset også kan henvise til Jesu første komme, er det i sin sammenheng også knyttet til profetien Moses skrev, om de siste dager, hvor det ble forutsagt at mange ville omvende seg til Herren.

Forklaring: Ordet gjennomstunget er dâqar på hebraisk, og det betyr å stikke noe inn i, og er ofte brukt om det å såre noen med sverd eller spyd. Var det de kristne, som har tatt over løftene til jødene, som såret Kristus og var ansvarlig for hans død? Er dette en beskrivelse av en oppvåkning som kunne ha skjedd men som ikke skjedde? Hadde jødene tatt imot Messias da han kom, var selvfølgelig ikke en vekkelse nødvendig, for da hadde de gjort det Gud ville. Alt denne profetien har beskrevet fra Jerusalems ødeleggelse og opp til tiden etter at jødene fikk tilbake landet og byen, har jo skjedd! Hvordan kan da denne endetidsvekkelsen plutselig beskrive noe som likevel ikke kom til å finne sted? Her omtales Davids hus og Jerusalems innbyggere. Det er det samme Judas hus som beskrives i dette verset som det er henvist til i versene før. Denne profetien forteller oss at: 

Gud kan ikke frelse noen, verken jøder, grekere eller oss andre, hvis vi ikke tror både på Guds sannheter som er åpenbart i profetenes grunnvoll og samtidig tar imot hjørnesteinen som vår personlige frelser fra synd. I artikkelen Jødefolket og endetiden, i dette bladet, så vi at Herren selv gjør det klart at han har en plan med jødefolket etter Jesu tid. Vi leste fra grunnteksten at han ikke er ferdig med dem, at han ikke har forkastet dem og at han ikke har avsluttet sitt forhold til dem. Samtidig vet vi at de allerede har profetenes grunnvoll på plass, slik at deres videre vekst må inkludere aksepteringen av Jesus som Messias og et oppgjør med vantro og synd, og det er jo nettopp dette profe-tiene fra Moses og Sakarja forteller vil skje.

Hvordan kan Gud best få til det? Spredt rundt på kloden ville det bli vanskelig å gi dem en forståelse og en erfaring om at han ennå bryr seg om dem. Det mest naturlige ville være å samle dem, og deretter demonstrere for dem at han ennå elsker dem og lengter etter at de skal gi ham en respons.

Og nettopp det har han gjort. Han har bevart en rest, selv om djevelen, som alltid har hatet folket Gud kalte ved sitt eget navn og som holdt fast på hans lov. Alt det Gud har gjort for dem, skyltes ikke at han var fornøyd med dem, eller fordi de ikke behøvde å ta imot Messias. Nei han gjorde det fordi han elsker dem like mye som han elsker deg og meg og alle, og han lengtet etter at noen av dem skal la seg pode inn på stammen igjen. Gud kan ikke gjøre sitt gamle eiendomsfolk til Abrahams ætt før de tar imot hjørnesteinen. Det er dette som er Guds mål med den beskyttelse han har gitt dem, samtidig har han tillatt at de fikk lide under sine fiender, slik at de til slutt ville rope til sin Gud.

Det er viktig å forstå at han ikke har beskyttet dem, gitt dem landet og byen tilbake, erobret deres fiender og tatt vare på dem, av noen annen grunn enn at Guds godhet til slutt må lede noen av dem til omvendelse. Før Jesus kommer igjen, vil hans kjærlighet nå fram til mange nok, slik at Gud kan sende en nådens og bønnens Ånd over dem, og mange vil da forstå at Jesus var deres Messias, og de vil ta imot renselse fra synd og urenhet og Moses forteller altså at dette vil finne sted i de siste dager.

Det rapporteres at ca. dobbelt så mange jøder som det var i Jerusalem i år 70 da byen ble ødelagt, har i dag tatt imot Jesus som Messias. En god del av disse jødene har dessverre rotet seg bort i kristne menigheter som forteller dem at de må gi avkall på profetenes grunnvoll for å kunnevære Messias-troende eller kristne jøder. De som har latt seg lure til et slikt frafall, er like ille ute som om de ikke hadde akseptert hjørnesteinen, og kan derfor ikke kalles Abrahams barn. Disse jødene må finne tilbake til sine røtter og ta med seg profetenes budskap, gyldigheten av Guds evige lov og Guds sabbat inn i en sann Kristus forståelse.

Sammen med dem vil mange kristne, som har trodd på Jesus som hjørnesteinen, oppdage profetenes grunnvoll, og begjærlig gripe sannheter i Guds Ord som de før ikke hadde forstått. Gud er like tålmodig mot dem som han har vært og er mot jødefolket. Han arbeider like målrettet for å nå alle, uansett vår bakgrunn og uansett alle de gale valg vi ofte tar. 

I neste nummer av MVV, skal vi skrive mer om krigene i den siste tid. Når og hvor skjer Harmageddon og Gog og Magog krigene? Hvor og når vil jøder bo trygt i Jerusalem? Vi vil også se på flere bibeltekster fra det gamle og nye testamentet, som beskriver Israels framtid.
                   EHB/JB

Israel hadde sviktet og falt, men dette nederlaget gjorde det ikke umulig for Herren å reise dem opp igjen… Selv om Israel (deres religiøse ledere på Jesu tid) forkastet Guds Sønn, forkastet ikke Gud Israel. (375)

Da Jerusalem ble ødelagt og templet lå i ruiner, ble mange tusen jøder solgt som slaver til mange land. I 1800 år (skrevet på EGW’s tid) har jødene vandret fra land til land, men ikke noe sted ble de gitt privilegiet å få tilbake fortidens prestisje ved å være en nasjon. (Denne prestisjen fikk de 32 år senere, i 1948) (378)

Til tross for dommen som ble uttalt over den jødiske nasjon da de (deres religiøse ledere) forkastet Jesus fra Nasaret, var det i hver generasjon mange edle og gudfryktige jødiske menn og kvinner, som led i taushet. Gud trøstet deres hjerter i lidelsene og  han så med medynk på deres fryktelige situasjon. Han har hørt mange fortvilte bønner fra dem som søkte ham av hele sitt hjerte for å kunne forstå hans ord på rett måte. (379-380)

Når evangeliet skal bli forkynt i hele sin fylde til jødene, vil mange akseptere Kristus som Messias. Blant kristne forkynnere er det bare få som ser kallet til å arbeide for det jødiske folk, men til disse, som så ofte ble forbigått.. vil nådebudskapet lyde.  (381)

Når budskapet skal blir proklamert i den siste tid, når et spesielt arbeid skal utføres for grupper av mennesker som er blitt neglisjert, forventer Gud at hans budbærere, på en særskilt måte, viser jødene en spesiell interesse. (381)

Blant jødene er det mange som lik Saulus fra Tarsus, er mektige i Skriften og de vil med en vidunderlig kraft forkynne Guds evige og uforanderlige lov. Israels Gud vil la dette finne sted i vår tid. (381)

Mange jøder vil bli omvendt og de vil ta del i forkynnelsen og berede Herrens vei. Omvendte jøder vil spille en viktig rolle i framtidens proklamasjon av evangeliet. En nasjon skal fødes på en dag. Hvordan Ved menn som Gud har utvalgt og som er omvendt til sannheten. Først vil vi se spiren, så et aks og til slutt modent korn. Profetiene vil bli oppfylt. (Ev. 579)

(Alle sitatene, unntatt det siste, er hentet fra boken Acts of the Apostles. Henvisning til side i boken står under sitatet.)