Den nederlandske filosofen av jødisk opprinnelse
ble utskjelt og hånet av sine samtidige, og spesielt av den lærde
Descartes, som hadde lite pent å si om sin filosof-kollega.
Pavemaktens dogmer, som hevdet at soma (kropp) og psyken var klart atskilte enheter i mennesket, rådde grunnen innen både medisin, psykologi, filosofi og teologi. Men som jøde, med god kunnskap i de gamle skriftene, hadde ikke Baruch Spinoza (1632-1677) noen problemer med å se at den hellenistiske dualismen som Den katolske kirke bygget flere av sine sentrale dogmer på, brøt voldsomt med det gamle testamentets gudesyn, menneskesyn og basis-teologi. De hellenistisk påvirkede filosofene og teologene, lærte at menneskets sjel var et frittstående element som kunne eksistere uavhengig av kroppen, og som representerte menneskets egentlige personlighet eller vesen. De forkynte at mennesket har en sjel, men Spinoza hevdet, i samsvar med Bibelen, at mennesket er en sjel, og kunne med letthet bevise at Guds Ords profeter og den hebraiske grunnteksten, satte likhetstegn mellom ordene sjel, menneske, skapning og individ. På grunn av sin Bibelforståelse, hadde Spinoza selvfølgelig et enormt fortrinn når det gjaldt å forstå forholdet mellom kroppen og sinnet. Han sto derfor for en psyko-fysisk parallellisme, og mente at ting som skjer i den sjelelige sfære har et motstykke i den fysiske, og omvendt. De psykosomatiske prosessene var et mysterium for legevitenskapen på hans tid, grunnen var at de hadde akseptert en filosofi som sa at det ikke kunne være noe vesentlig samspill mellom de to. Alle organer i kroppen kunne påvirkes av hjernen, var Spinozas argument, og han mente derfor at følelsene, som ikke er noe annet enn kroppens kjemi i respons på det som betyr noe, også kan uttrykke seg alle steder i kroppen. Spinoza sa også at framtidig forskning ville dokumentere at de fleste somatiske lidelser har et psykisk tilsnitt. Hans opponenter, med sine doktorgrader innen ymse disipliner, lo rått av denne bibelsprengte hjernevaskede og fanatiske hebreeren, som ikke i ærbødighet ville bøye seg i støvet for de skarpskodde sakkyndige, men Spinoza sto på sitt og hadde langt mer tillit til sin Skaper enn til akademikerne. De siste 10-20 årene har til de grader bevist at Spinoza lå mange hestehoder og ca. 350 år før sin samtid. I dag heter det at 60-70% av sykdommer tilhører de psykosomatiske. Det Spinoza for flere hundre år siden kalte en økende fysisk sårbarhet/sensitivitet ved vedvarende og vonde følelsesmessige opplevelser, kalles i dag nedsatt immunforsvar ved uavbrutt emosjonell stress belastning. Vi anbefaler på det varmeste våre lesere Spinozas livsfilosofi; Sub specie æternitatis, eller det å se alt under evighetens synsvinkel. Atter en gang har det vist seg at Guds Ord formidler sannhet og at verdens
visdom kun kan hente sin validitet når den er samsetemt med Skaperens
oppskrift.
|
