Utfrielse og forløsning

 
Bibelen forteller at det var av  nåde og godhet Herren  førte Israel ut av trelldommen i Egypt. Men den nåden han viste dem, hadde ingen misjon eller hensikt om folket ikke hadde gitt den en ganske detaljert handlingsrespons. Nådetilbudet måtte møtes av både tro og gjerning før den ble reell, virkningsfull og overførbar i den enkeltes liv.

Herren sa; Jeg vil utfri dem fra trellearbeidet og forløse dem med utstrakt arm, 2.Mos. 6:6. I dette verset finner vi to sentrale nøkkelord:

(1) Utfrielse.
(2) Forløsning.

Disse to begrepene er altså  inkludert i en prosess Gud selv kaller nåde. Av nåde ville han utfri og forløse dem fra en makt som behandlet dem som slaver. Han betraktet med rette dette folket som sin egen eiendom. Det var han som hadde ledet Jakob, eller Israels barn, til Egypt og det var han som hadde sørget for at Josef var på plass og fikk en posisjon som gjorde det mulig for ham å hjelpe sin familie.

Men da folket senere ble behandlet som slaver, og ikke lenger kunne tjene sin Gud på rett måte, ville han bringe dem ut. Utfrielse og forløsning var hans mål. Og det var helt spesifikke betingelser som måtte møtes før nådetilbudet kunne realiseres. 
· De måtte være beredt.
· De måtte utpeke seg et offerdyr.
· Offerdyret måtte møte spesielle kriterier.
· Det måtte ofres på rett måte.
· Ofringen måtte også finne sted på rett tidspunkt.
· De måtte stryke offerdyrets blod på dørstolpene.
· De måtte fjerne all surdeig (gjær) fra huset.
· Dyret måtte tilberedes etter Guds spesifikasjoner.
· De måtte spise offeret akkurat når Herren bestemte.

Da, og bare da ville dødsengelen gå forbi, og alle familiemedlemmene kunne være med på befrielsen, en befrielse Gud altså sier han gjennomførte av nåde. Blodet på dørstolpene skulle vise dem at befrielsen hadde en pris, den kostet liv. Livet til den kommende Messias som alle riter i deres framtidige gudstjeneste pekte fram mot. Og påbudet om å fjerne alt gjær (symbol på synd) fra huset, skulle minne dem på at offerdyret måtte dø på grunn av deres synd og at frigjøreren hadde nok nåde og kraft å tilby, slik at de både kunne tilgis og ikke behøve å fortsette å være slaver av syndige vaner. Gud ville ikke krevd at all gjær skulle fjernes om han ikke ved dette påbudet samtidig fortalte dem at det var mulig, i et samarbeid med Herren, nettopp å rense huset for all synd. 

Hva ville skjedd hvis noen av dem ikke hadde deltatt i sin egen utfrielse og forløsning ved å være lydige mot Herrens forskrifter? Da ville dødsengelen ikke gått dem forbi!

Gjennom hele Bibelen, både i det gamle og nye testamentet, er Guds nådetilbud om utfrielse og forløsning, en invitasjon til å lyde Herren. Guds nåde og vår overgivelse og lydighet, kan ikke skilles fra hverandre. 
 

Kjøpt fri.

Mange skriftsteder forteller at Kristus har kjøpt oss fri ved å betale en løsepenge. Utfrielsen eller forløsningen har en pris. For giveren av utfrielsen og forløsningen kostet det hans liv, for mottakerne er forløsningen gratis, men den må hentes, nyttig-gjøres, overføres eller tas imot i en ramme av spesifikke betingelser. Tilbudet i et blad om en reklamegave blir ikke din før du sender inn blanketten med navn og adresse. Å møte Guds tilbud om utfrielse er absolutt nødvendig, siden gaven ikke blir vår før den tas imot. Uttrykket å kjøpe fri på grunnteksten er apolutrôsis. Apo betyr fra, lutrôsis kommer av lutron som betyr slavepris.  
Da Gud Ville vise dem stor nåde, var det spesifikke betingelser som måtte realiseres først. 
Uttrykket illustrerer summen man måtte betale for å kjøpe en slave fri. Denne summen var betydelig høyere enn summen som ble betalt når en slave ble solgt fra en slaveeier til en annen. Lutron-prisen tok slaven vekk fra markedet for alltid, og ga ham et frihetsbrev som ingen kunne utfordre. Han tilhørte da ingen andre og kunne selv gjøre sine valg i livet.

Mk. 10:45 sier at Jesus ga sitt liv som en lutron (løsepenge eller slavepris) for at du og jeg kunne gå fri. Vi er dyrt kjøpt, hevder Paulus i 1. Kor. 6:20. Og i Gal. 3:13 skriver han at vi er kjøpt fri fra å måtte bryte Guds lov, som betyr å måtte være syndens treller.
 Slaveprisen som er betalt er høy nok til å sette oss fri fra både syndens skyld og dens makt. 

Får du veldig lyst til å løpe ut å synde ennå mer når du minnes  hva Kristus har gjort? Får du ikke i stedet en inderlig lengsel etter å slippe å måtte bryte Guds lov igjen og igjen og igjen? Vel, Gud møter også dette behovet. Men du kan ikke slutte å synde bare ved å bli motivert av Jesu offer og Jesu kjærlighet. Jeg har møtt kristne som faktisk tror at når Guds kjærlighet tvinger meg eller motiverer meg, da får jeg plutselig til det livet jeg ellers ikke fikk til å leve. Det går ikke an, men det er da resten av Guds nåde møter oss, helliggjørelsens nåden, som tar oss videre sammen med en tilgivelsens nåde, og det er alt nåde og bare nåde. 

Men, sier du, jeg har en syndig natur, det er helt naturlig for meg å synde, jeg er bare slik og det er ingenting jeg kan gjøre for å la være å bryte Guds lov. Jeg elendige menneske, hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Rom.7:24

Gud være takk, forteller Paulus, For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. Du tilbys å bli satt fri, av Guds nåde! For det som var umulig for loven, for den var maktesløs på grunn av kjødet, (som er den falne naturen), det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn, i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke lenger vandrer etter kjødet, men etter Ånden.          Rom.7:25 8:1-4

Hva var det vi leste? Jo, at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke lenger vandrer etter kjødet. Paulus sier her at du og jeg ikke lenget behøver å la den syndige naturen dominere i våre liv. Og alt dette er av nåde.
 

Jesus ble oss lik.

Han ble oss lik, for å vise at himmelen kan gi et menneske all den kraft og hjelp som er nødvendig slik at Guds motstander ikke skal seire i våre liv. Jesus erklærte at han ikke kunne utføre noe av seg selv. Han hentet all den hjelp han trengte i kampen mot fienden fra sin far i himmelen, ved Guds Ånd. Minutt for minutt, time for time, dag for dag. Det måtte være slik, for han var nødt til å møte djevelens anklager. 

Satan har påstått at Gud er urettferdig som møter synderen med en lov som ingen kan leve i samsvar med, og mange kristne forkynnere er hjertens enige med satan og gjentar med fryd hans påstand, men Gud ville bare ha vært urettferdig hvis han ikke hadde stilt til rådighet en kraft, slik at vi kunne seire i et nært forhold Kan du se det? Da, om seier over synd ikke var mulig for et menneske med en fallen natur, ville Satan hatt rett og Gud vært urettferdig. 

Tillat meg her å inkludere et tankevekkende sitat fra en artikkel som sto i et kristent blad i USA for 130 år siden. Forfatteren er E.G. White, som mange opplever ble brukt av Herren på en spesiell måte for å gjøre Bibelens budskap synlig for tusenvis av mennesker.

Sitat: Satan påsto at mennesker ikke kunne overholde Guds lov. For å bevise at de kunne, ble Kristus menneske og levde et liv i fullkommen lydighet, noe som var et bevis for syndige mennesker, for de verdener som ikke var falt i synd, og for himmelens engler, om at mennesker kunne overholde Guds lov gjennom den guddommelige kraft som fritt gis til alle som tror. For å åpenbare Gud for verden, for å vise at det er sant det som Satan hadde benektet, tok Kristus frivillig på seg menneskelighet og i Hans kraft kan mennesker adlyde Gud. (Sign og the Times; 1899.)

Med denne innsikten på plass, blir det veldig galt å si at vi må bli kvitt denne plagsomme, fordømmende, fæle, ubrukbare og urealistiske loven. Ved å forkaste Guds lovs gyldighet, vil vi da i realitet forkastet Gud, for loven er ikke noe annet en et uttrykk for hans karakter, det han står for og det han er. Samtidig forkaster vi et sentralt aspekt av selve frelsesplanen, siden den i tillegg til å tilgi oss våre mange lovbrudd, også har som hensikt, i den nye fødselen, å skrive Guds lov i vår mentalitet og gi oss kraft til å overholde den. 
 
 
 

Er det ikke derfor Jesus sa, at å elske Gud uttrykkes i å lyde hans lov? Joh. 14:15-21. Selvfølgelig, de to er jo ett. Å hevde kjærlighet til Gud og samtidig si at Gud har fridd oss fra lovens innhold i den nye pakt, er fullstendig meningsløst og ubibelsk. 
Nåden kjemper ikke mot loven, men tilgir og endrer oss slik at Kristus i oss kan leve i samsvar med Guds lov. Han levde et lovlydig liv, slik at han kunne være uskyldig og derfor ta imot vår skyld. Bare da kunne han dø i vårt sted. 

Og han levde et lovlydig liv, for å vise oss hvordan seier over synd er mulig for et menneske når vi er helt overgitt til Gud, helt døde i oss selv og helt avhengige av ham i møte med sjelefienden.

"Jeg elendige menneske, hvem skal fri meg fra dette dødens legeme."

Barn på skråplanet.

Prøv å tenk deg foreldre med et barn som er havnet på skråplanet. La oss si at barnet sliter med rusavhengighet og opplever stadige nederlag. Foreldrene elsker sitt barn og hva som enn skjer, vil de aldri slutte å elske. De gjør alt hva de kan, men de kan bare ikke gjøre valgene for barnet sitt. 

De møter det skadeskutte barnet med en evig nåde og tilgir gang på gang. Evangelienes 70 x 7 er bare begynnelsen for denne familien, og er unnagjort på noen få måneder. Her tar tilgivelsen aldri slutt. Den er uuttømmelig. De prøver så godt de kan å hjelpe og de samarbeider med ressursapparatet for å finne noe eller noen som kan ha et tilbud som når fram. 

Men all denne nåden og tilgivelsen og kjærligheten bærer ikke i seg noen garantier for hvordan det vil gå til slutt. De mange detaljerte og godt planlagte tilbudene om hjelp til utfrielse garanterer ikke noe resultat alene ved at de tilbys. På den måten er ikke nåden nok, fordi den etterlyser respons og respekterer de valg vi mennesker tar. Foreldrenes nåde er evig og vil aldri opphøre, men den kan ikke ta over barnets eget liv og valg. Den kan bare tilby noe.
Hva om dette barnet en dag får i seg en overdose – og dør. Tilgivelsen, kjærligheten, nåden tar ikke slutt av den grunn, og tilbudet om utfrielse ble aldri trukket tilbake, men den evige kjærligheten går videre med en stor sorg over at barnet ikke er mer.

Må Gud hjelpe oss til å gi nåden den rette respons og til å fatte at alt Gud møter oss med og alt vi trenger for å vinne frelse fra syndens skyld og makt, tilbys av nåde. Så stor er Gud. 
 

JB.
 


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 32 (10. årgang) 1/2002
Les hundrevis av artikler her:
http://www.barukmedia.com/mvv