Vi har tidligere delt med våre lesere bakgrunnsinformasjon og en del detaljer angående prosessen med å samle Europa under èn felles religiøs ideologi. Utviklingen med å identifisere, tilpasse og håndheve ideene bak Europas sjel, går videre og sterke signaler kommer nå fra Brussel med hensyn til disse samlingsprosessene.

Journalist Niels Lillelund skriver i JyllandsPosten av 18. august i år, at den nye EU-trosbekjennelsen ikke bare er en justering eller modernisering av kristendommen, men den er i virkeligheten et brudd med alt som vi har bekjent oss til siden reformasjonen, og det er en uakseptabel sammenblanding av kristendom og politikk.

En annen dansk observatør, Steffen Ravn Jørgensen, som for øvrig er kjent som en ivrig talsperson til støtte for europeisk samarbeid, er blitt skremt av de nye ideologiske konturene som kommer til syne i EU-samarbeidet, og skriver i samme avis; Dette er en ubehagelig sammenblanding av religion og politikk. For meg ser det ut til at man legger grunnlaget for en framtidig kjetterprosess, når de som ikke tror på en slik ideologisk europeisk integresjon… skal ekskluderes eller gjenoppdras.

Formannen for det danske Folketingets kirkeutvalg, Birthe Rønn Hornbeck (V) hevder at det åpenbart har lykkes religiøst ignorante embetsmenn og politikere i Europa, å manipulere kirkesamfunnene til å fremme deres politiske ideer. Hun skriver rett ut at; kirkelig økumeni og EU’s integrasjonsprosesser er blitt det samme.Sogneprest i Sorø i Danmark kaller den nye troserklæringen; en giftig cocktail.

Sterke krefter i EU har lenge arbeidet for å skape det man kaller en åndelig dimensjon i det europeiske samarbeidet. Et første utkast av det økumeniske charteret har i lengre tid vært under utarbeidelse. Setningen i den nye troserklæringen, om at kirkene bekjenner seg til Europas ideologiske enhet, har vært til høring hos medlemmene og noen har nå funnet det som kalles en grunntekst for alle kirker og bispekonferanser i Europa.

Da den nye teksten til troserklæringen ble sendt til alle danske prester, vakte den forbløffende lite oppsikt. Dette til tross for at en rekke formuleringer strider mot selve grunnlaget for den danske folkekirken. (Statskirken.)

Lunkenheten, apatien og likegladheten hos prestestanden er problematisk å tolke, men det kan virke som om utviklingen for mange er vanskelig å fatte og ta på alvor, siden det i den danske lutherske tradisjon sonderes mye skarpere enn i Norge mellom religion og politikk.

Da Danmark ble lokket inn i EU, var det primært av økonomiske årsaker. Omtrent all EU-propaganda var i 1972 rettet mot billig mat, gode betingelser for bøndene, stort marked og høye subsidier. Litt spydig har noen sagt at Danmark havnet i EU på grunn av frikadeller og flesk.

Birthe Rønn skriver også at den påbegynte prosessen ikke kan bli til gavn for Europa. Hun fortsetter, hvis Danmark ikke sier fra, har vi solgt 450 års protestantisme… Det er ikke lenger mulig å se hva som er Guds – og hva som er keiserens.

Professor Jean Monnet, en av de store arkitektene bak EU, erkjente før sin død at han angret dypt på at han hadde lansert EU konseptet med en hovedvekt på økonomi og handel. Han sa; Hvis jeg skulle begynne forfra med et europeisk fellesskap, ville jeg begynt med ideologien. Han fortsatte; Et økonomisk fellesskap er likevel et midlertidig fellesskap. Det endelige målet var og er uten tvil felles ideologi.

Europakommisjonens tidligere formann, i en tale til en rekke europeiske kirkeledere den 4. februar 1992, hevdet at tiden nå var kommet til å åpne opp for den åndelige siden av fellesskapet og Europas samling. Konseptet; Gi Europa en sjel, ble skapt ved hovedkontoret i Brussel, og det nyopprettede teamet begynte arbeidet med å samle medlemslandene i en åndelig/etisk/ideologisk blokk. Delor’s etterfølger på posten, Jacques Santer, fulgte opp dette arbeidet, og skriver i sin bok; Europas Challenge, Reconsilliation and Meaning (1997); at oppgaven nå er kommet til kirkesamfunnene, som må bidra på sin måte til Europas ideologiske integrasjon.

Peter Lodberg, nuværende generalsekretær i den danske Folkekirkens nødhjelp, skriver at den nye utviklingen vil påvirke at forholdet mellom stat og kirke i framtiden vil forandre seg dramatisk.

Neste trinn i denne prosessen blir KEK’s neste generalforsamling, som avholdes i Juni 2003 i Trondheim. Hovedoppgaven er rapportert å være vurderingen av kirkesamfunnenes respons til den nye utviklingen.