Gamle tiders vekkelse              av John Berglund

Jeg gikk inn på internett som en del av forskningen til dette innlegget, og søkte på det engelske ordet for vekkelse. Søket ga 473.587 treff. Nesten en halv million artikler eller hjemmesider knyttet til dette ordet, og mange av dem på flere sider hver. Sannsynligvis dreier det seg om 3-4 millioner sider. Ved å titte litt på 50-60 av dem, og skrive ut noen færre, fant jeg mye repetisjon. Det meste var i regi av den karismatiske tegn og under bevegelsen. Fokusering var på følelser, møteopplevelse, stemning, ekstase, gitar-band på scenen med viftende hender i salen, korstog, helbredelses kampanjer og kjente navn på podie-guruer.

Hvis vi går litt tilbake i tid, hadde gjerne vekkelser et annet innhold. De var stille, dype og grundige. Gud endret menneskers liv på en slik måte at Åndens frukter ble det åpenbare resultat. Disse vekkelsene viste seg ikke hovedsakelig om kvelden, når det var møte på bedehuset og musikken spilte opp, men mer som hjemme i hverdagen og på jobb vekkelser. Den Hellige Ånd overbeviste om synd og tilbudet om frelse, og mennesker ble omvendte på en slik måte at alle aspekter av livet forandret seg. De ble nesten som nye mennesker, ved at vaner, lyst, liv og handling ble endret. Og alle kunne se det, enten de var arbeidskolleger, naboer eller familie, venner eller fiender, kristne eller hedninger.

Om vekkelsene ved forkynnelsen til Hans Nielsens Hauge, ledet av at Guds Ånd, ble det sagt at etterpå kunne lensmannen dra på ferie. Salg av hjemmebrent opphørte. De som var kjent for brutalitet sloss ikke mer, og folk kunne slutte å låse døra om natta. Slikt skjedde under gamle tiders vekkelser. Mennesker tok imot Jesus på en slik måte at de gjorde opp med Gud og hverandre. De tok imot nådens tilgivelse og levde videre i nådens seier over syndige vaner, legninger og handlinger. Slikt skjedde i gamle tiders vekkelser.
 

Vekkelser i Det gamle testamentet.

2. Kong. 22.
Kong Amon var bare 24 år da han ble drept i en sammensvergelse. Hans sønn Josjia var da kun 8 år gammel. Vanligvis blir barn godt påvirket av sine foreldre. Det står om hans far, Amon, at han dyrket de avgudene som hans far hadde dyrket, og tilba dem. Han forlot Herren, sine fedres Gud, og han vandret ikke på Herrens vei, 2. Kong. 21:21.22. Både hans far og bestefar var konger som hadde ledet folket inn i avgudsdyrkelse. Likevel hadde unge kong Josjia en helt annen mentalitet. Det står ikke noe om hva eller hvem som påvirket ham, men det er kanskje mulig at hans mor eller andre som sto ham nær som liten, kunne ha lært ham Guds sannheter. Det er også tenkelig at han så ondskapen og problemene som avgudsdyrkelsen påførte både kongefamilien og folket. I hvert fall tok den unge kongen, på et tidlig tidspunkt, en beslutning om å lyde og følge Gud.

Vi kan også spekulere i om folket i Juda var blitt lei av frafall, siden en sammensvergelse ledet til Amons død. Men når vi så får vite at folket  landet henrettet alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, tyder det på at folket synes om frafallet Amon hadde ledet dem inn i.

Siden en konge på 24 år hadde en sønn på 8, må Amon ha giftet seg svært tidlig. Det følgende vitnesbyrdet gis i Bibelen om Josjia. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret på alle måter på sin far Davids vei, han vek ikke av verken til høyre eller til venstre. Da han var 26 år gammel og hadde regjert i 18 år, kom statsskriveren Sjafan til ham med Lovboken som øverstepresten Hilkia hadde funnet i Herrens hus, i forbindelse med et restaureringsarbeid.

Da boken ble lest for kong Josjia, ble han helt fortvilet. Det står at han flerret klærne sine, 2. Kong. 22:1. Hvorfor? Jo., han forsto plutselig hva Guds budskap var, og kunne sammenligne det med folkets liv og lære. Den unge kongen ber presten Hilkia om å søke råd for meg og for folket og for hele Juda, for han var sikker på at Herrens vrede var opptent mot oss, fordi våre fedre ikke har lydt ordene i denne boken og gjort etter alt som er skrevet om oss i den, 2. Kong. 22:13.

Straks de forsto til hvilken grad folket var blitt ført vill av sine tideligere ledere, gikk de samlet løs på alle redskapene som var laget for tilbedelsen av Ba’al, Asjera og de andre falske gudene. De samlet alt sammen og brente det opp på Kedron marken utenfor Jerusalem, vers 4. Det stå at kongen brente, knuste og rev ned alt som var produsert for å formidle hedenske lære. Merk deg denne konsekvensen av sann vekkelse. Nøkkelordene er brenne, knuse og rive ned – alt som var falskt og ubibelsk i forkynnelse, lære og liv. Deretter hadde de et oppgjør med alle de prestene som var med på å innføre og praktisere falsk lære, 2. Kong. 23:5 og 20. Han hadde også et oppgjør med dem som drev på med åndemaning og spiritisme… og alle de avskyelige tingene som hadde vært å se i landet Juda og i Jerusalem, vers 24.

Det som blir beskrevet i disse versene er en vekkelse og reformasjon av slike dimensjoner at Guds folk neppe noen gang har opplevd maken. Men hva var det som særpreget denne landomfattende fornyelsen? Jo, at lovboken ble funnet. Noen av dagens forkjempere for vekkelse, burde bli litt overrasket over denne informasjonen. Hvordan kan en lovbok forårsake vekkelse? Det forekommer oss at såkalte moderne vekkelser aldeles ikke har en slik ramme. Nåtidens populære forkynnelse vil vanligvis lede vekk fra alt som har med Herrens lov å gjøre og i stedet lede mennesker inn i en emosjonell og lovløs frihet.

Vi tør påstå at vekkelse uten reformasjon, alltid vil ha begrenset varighet. Det er bare når livet blir formet (reform) etter Herren bud og vilje, at den åndelige fornyelsen vil vare. Å bli vakt opp (vekkelse) betyr at man blir oppmerksom på hva Gud står for og ønsker. I stedet for å leve et liv hvor egne interesser og prioriteringer dominerer, blir alle mentale antenner rettet mot Guds vilje.
 

En appell.

På Josjias tid gjorde de blant annet noe med de spiritistiske læresetningene som de hedenske religionene hadde infiltrert landet med. I vår tid har den hedenske læren om sjelens udødelighet gjort at rendyrket spiritisme har funnet sin plass i mange kristnes tro. I en tidligere utgave av dette nyhetsbrevet, hadde vi med en rapport om at en såpass kjent trosbevegelses forkynner som Benny Hinn, sier at han ofte har samtaler med avdøde mennesker og at de materialiserer seg for ham og gir ham ulike budskap. På grunn av den djevelske læren om sjelens udødelighet, tror titusener av mennesker på at disse okkulte åpenbaringene er fra Gud. Med Bibelen i hånden kan vi påstå at det er fra djevelen. I gammel testamentlig tid, ble mennesker som hadde kontakt med de avdøde drept. Årsaken var at Israels tro aldri aksepterte den hedenske læren at menneskets sjel er udødelig. Budskapet; dere skal slett ikke dø, 1. Mos. 3:4, kom fra slangens munn (djevelen), og har siden da vært en sentral del av omtrent alle hedenske religioner. Hva har den i kristendommen å gjøre? Den er jo en satansk oppfinnelse! Bibelen lærer at bare Gud har udødelighet, og at han gir denne gaven til de frelste ved oppstandelsen når Jesus kommer igjen.

Et annet behov for reformasjon er oppgjøret med den hedenske soldagen, (søndag), som keiseren i Rom innførte i stedet for Bibelens og Herrens sabbat, for å gjøre det lettere for hedningene å bli kristne. Da kunne de ta med seg dagen for soltilbedelse inn i den kristne tro, slik at overgangen ikke ble så voldsom. 

Sann vekkelse og reformasjon leder alltid tilbake til Guds opprinnelige vilje, plan, sannhet og lov. I den nye fødsel erfaringen - tilbudet i den nye pakt - lover Gud å skrive sin lov og vilje inn i de troendes hjerte. Det er Bibelsk vekkelse. Den emosjonelle opphisselsen og den planlagte, stemningsproduserte manipuleringen som dominerer det som i dag kalles vekkelse, kan umulig ha Guds Ånd som kilde.