Hvordan helligholde sabbaten ?

1) Tiden. Fra solnedgang til solnedgang Dette er et omdiskutert tema når det er sabbat. Skal vi forholde oss til den moderne klokka eller til Bibelens måte å angi døgnet på? I skapelsesberetningen omtalt i 1.Mosebok, kan det hebraiske ordet Jom (mwy) som er oversatt dag i våre bibler, ha ulike betydninger, slik at sammenhengen avgjør meningen. Sammenhengen i Bibelens første kapittel, er uten tvil en tidsperiode på 24 timer.  I 3.Mos. 23:32 gir Gud selv informasjon om hvordan en høyhellig sabbat skulle holdes, fra den ene kvelden til den andre. Neh.13:19 er en annen bibeltekst som forteller når sabbaten begynte, der leser vi; Straks det begynte å mørkne. I Luk. 23:54.56 står det at det var forberedelsesdagen og sabbaten nærmet seg. Vi har ingen andre retningslinjer å følge enn Guds Ord hvis vi vil vite når Herren selv sier at hans sabbat begynner og slutter, og han har ikke innført noe nytt system, selv om det riktig nok senere har vært ulike måter å regne tid på. Noen har også stilt seg undrende til hvordan datolinjer, for eksempel i Stillehavet, skaper problemer for sabbatens tidsplassering. Datolinjer er derimot ikke noe nytt, de hadde dem både i det gamle Egypt og i MedoPersia. Det er rimelig å anta at Gud var klar over at solnedgang i Israel var på en annen tid enn solnedgang i India og Australia. Men utgangspunktet er uten tvil den sjuende dagen der hvor mennesker lokalt oppholdt seg på kloden. Det var aldri slik at alle mennesker på kloden på samme tid glemte å telle til sju. Guds trofaste folk, hvor de enn bodde og til alle tider fra skapelsen av, helligholdt alltid den sanne hviledagen. Og jødene har vært spredt over hele kloden.

Hos mennesker i andre kulturer blir man ofte slått av den gjestfrihet som vises. Her blir ett følge på tre (en tar bildet), som tilfeldig går forbi, invitert inn på flere retters middag! Har vi i den kristne, rike kultur glemt Bibelens ord om gjestfrihet?

(2) Høytidelig hvile. 
      (3 Mos.23:3.32.)
Det er vanskelig å tolke en høytidelig hvile til muligheten for å sove seg gjennom sabbaten. Sabbaten er også et jordisk bilde på den endelige hvilen som er omtalt i Hebreerbrevet, da vi skal hvile fra denne verdens synd og bekymring, og ikke minst fra travelheten med å tjene til vårt daglige brød. Når alt er slutt her nede, skal vi få oppleve en hvile i Guds fysiske nærhet, omkranset av en fullkomne kjærlighet og ro, og hvor vår Frelser skal undervise sitt folk. 

( 3) Glede og ære. 
I Jes. 58:13 møter vi invitasjonen til å kalle sabbaten en stor glede og en ærefull dag, altså noe som er lystbetonet. Derfor er ikke forbudene det vi skal fokusere på, men hvordan sabbaten kan fylles med gjøremål som gir glede og som ærer Skaperen.

(4) En hellig dag.
 Appellen om ikke å vanhellige sabbaten, er budskapet i Jes: 56:2.6.
Der leser vi; Salig er det menneske…..han som holder sabbaten og ikke vanhelliger den. Av skriftstedet ser vi at påbudet også gjelder de fremmede (altså ikke- jøder), noe som jo er det motsatte av hva mange hevder i dag, at sabbaten kun er gitt til jødene. Men står det ikke i det Nye testamentet at hedningene skulle slippe å holde alle jødiske lover og bud? Leser vi videre i samme kapittel, er det ikke vanskelig å forstå hva saken gjelder. Hedningene ble aldri noen gang i Bibelen fortalt at det var de ti bud som ikke gjaldt for dem. Guds evige og hellige bud gjelder for alle til alle tider. Det vil aldri bli akseptabelt for Herren at vi mennesker misbruker hans navn, slår andre i hjel, sprer falske vitnesbyrd eller vanhelliger sabbaten. Det er de seremonielle lovene hedningene ble løst fra, som for eksempel ofringene, som pekte fram mot Jesu korsdød, og som selvfølgelig ikke hadde noen verdi eller mening etter at det sanne offerlammet hadde oppfyldt det gamle testamentets profetier om Messias. 

Kanskje noen har problemer med å forstå at den samme observasjonen også gjelder for dagens jøder. Det gamle testamentets offertjenester og de seremonilovene som viste fram til Jesus korsdød, han som er både jødenes og de kristnes eneste Messias, Guds Sønn og Frelser, verken skal eller kan praktiseres på nytt, etter at det gamle testamentes symbolske skyggetjeneste ble avsluttet av Jesus selv. Den evige sabbaten, gitt ved skapelsen som et minnesmerke på hvem Gud er og hvordan sann tilbedelse skulle praktiseres, har ikke noe med denne skyggetjenesten å gjøre. Den peker ikke fram til Jesu død, men tilbake til Guds skapelse.  Gud skilte betydningen av lovene ved å be om at de ti bud ble plassert i paktens ark og de andre lovene utenfor arken.

(5) Ikke kjøpe og selge. (Neh. 10:31. 13:15.)
Ved siden av landbruk og dyreoppdrett, var handel den viktigste kilden til inntekt i det gamle Israel. Det samme var selvfølgelig tilfelle med landene omkring dem, som de handlet med. Sabbaten kunne derfor lett bli brutt av at de drev sitt yrke på denne hellige dagen. Det var også en fare for at de kunne bli fristet til å utnyttet at andre gjorde det, hvilket heller ikke er tillatt i følge Guds bud (heller ikke din tjener osv.) 

Bibelen gir derfor nøye beskjed om at handel ikke var tillatt av Gud på sabbatsdagen, og det inkluderte for dem kjøp av varer og korn. Forbudet mot handel gir oss derfor en mulighet til å planlegge vår hvile. Israel fikk en utrolig praktisk undervisning i dette da de i ørkenen lærte å plukke dobbelt mengde manna på fredagen, slik at det varte over sabbaten. På sabbaten var det ingen manna å finne. I 40 år gjentok dette seg hver uke. 

(6) Ikke arbeide.
Dette påbudet er helt klart i Guds Ord. Yrket du utfører for å leve, skal du hvile fra på hviledagen. Bibelen gir flere skriftsteder hvor Gud informerer oss om denne forskriften. Neh. 13:15-17; Ikke tråkke vinpresser eller lesse på et esel og i 3. Mos. 23:3 og Jer. 17: 22; Ikke gjøre noe arbeid. Men hva med det nye testamentet? Brøt ikke Jesus sabbaten? Selv sa han jo da han i Joh. 5:17 ble anklaget for å bryte sabbaten; Min Far arbeider fortsatt, også jeg arbeider. 
Nei Han brøt ingen bud, for han sier i Joh. 15:10. Jeg har holdt min Fars bud. 
Hva mente han da ved å si at han arbeider? Han tjeneste besto i å herliggjøre Faderen og kalle alle mennesker til Ham. I virkeligheten er vi alle med i et stort evangelisk arbeid. I 6000 år har nå de troende kunnet være i hans tjeneste, etterpå kommer den sanne sabbatshvilen som er beskrevet i Hebr. 4:9. 

Derfor arbeidet også prestene i tjeneste for Gud på sabbaten (3 Mos. 24:8). Misjonsarbeid er følgelig ikke arbeid i dette henseende. Jesus sammenligner i denne episoden hendelsen da David og hans menn spiste av skuebrødene i tabernaklet. På samme måte spiste Jesus og disiplene av kornet på sabbaten. Deres misjon var ennå høyere enn Davids. Det er mening og hensikt i Bibelens forskrifter om sabbatsdagen. På mange måter hadde fariseerne mistet denne forståelsen, og ble derfor nidkjære med sine mange tilleggsbud og forskrifter, som på flere områder gjorde at de faktisk ikke respekterte Guds bud. De brøt budene ved bl.a. å lyve, spre falske vitnesbyrd og planlegge mord og det er ganske skriftliberalt. Men de overholdt sine egne menneskeproduserte forskrifter mens de ignorerte budenes innhold. 

Men hvordan skal vi forholde oss til nødvendig arbeid på sabbaten, som for eksempel det å hjelpe og behandle de som er syke? Fariseerne på Jesu tid, mente det var tillatt å helbrede på sabbaten, dersom livet var i fare. Esseerne var strengere og mente at helbredelse ikke var tillatt i det hele tatt, ikke engang det å bære medisin til noen som var syke. Jesu argument i denne samtidsteologiske debatten, var å helbrede selv der hvor livet ikke var i fare. Altså i sin omsorg og kjærlighet for å hjelpe mennesker gikk han lengre enn både esseere og fariseere.

Jesu argumentasjon var at det var tillatt å gi vann til et dyr. Selv esseerne tillot det. Likeledes var det tillatt å redde et dyr som for eksempel hadde falt i en brønn (dette var fariseerne enige i, men ikke esseerne). Det var også hos fariseerne tillatt å omskjære på sabbaten.
 

Jesu mentalitet var at det var av større betydning å løse mennesker fra deres lenker, som han sammenlignet sykdom med.  Jesus debatterer her den jødiske Halacha, (forståelsen av hvordan vi skal vandre på Guds vei), vedrørende sabbatspørsmålet, og er ut fra barmhjertighetsbefalingen uenig med tolkningen til datidens teologer.  Denne befalingen hadde større verdi en befalingen om ikke å utføre visse omsorgsfunksjoner på sabbaten. I jødisk og bibelsk forståelse, er det ikke en automatikk i alle ting, slik at vi kan lese oss til en tørr, verbal og teoretisk forståelse. Mange ønsker nok at alt skal stå i klartekst, slik at de slipper å tenke selv, vurdere, drøfte og kanskje be om mer lys. Men Gud har i sin visdom ordnet det slik at vi til enhver tid må ha en levende forbindelse med ham for å kunne forstå Bibelen rett. Han vil at vi skal bruke vår forstand, ikke til å finne måter å bryte Guds bud på, men til å sammenligne bibeltekster slik at vi virkelig forstår Skriften i sin bredde, dybde og helhet. Halacha er altså også å forstå hva som er av større verdi enn…altså viktigst.

Bibelen sier at vi skal komme sammen. Den sier også at vi skal “spise” ordet på Hans hviledag, slik prestene spiste av skuebrødsbordet. Så vil Gud gi oss nytt brød og Hellige oss slik Han har lovet på denne dagen.

(7) Ikke bære byrder. (Jer. 17:21-22.)
Ikke gå gjennom portene eller ikke gå ut av husene. I mange sammenhenger var dette rådet fra Herren til sitt folk kloke ord, for det kom an på hva som var der ute som kunne ødelegge sabbatens hellighet. Mange er fristet til å arbeide med egne ting på hviledagen, når de tar fri fra sitt regulære arbeid. De luker, bygger på eget hus, flytter og rydder. Men det var ikke Guds hensikt med hviledagen. Vi bærer også mange slags byrder i hverdagen. Byrder som gir psykisk slitasje. Kanskje er det nettopp på sabbaten at Gud kan minne oss på å legge alle byrdene vekk, legge dem på Jesus, som har lovet å bære dem for oss. Når andre prøver å legge sine byrder på oss på sabbaten, kan det gi oss en fin anledning til å vise dem til den store legen og Mesteren, som kan ta fra oss byrder og bekymringer.

Opphevet Jesus dette påbudet da han sa til mannen som ble helbredet på en sabbat; Ta din seng å gå? Nei, gjerningen var for det første ingen byrde for en mann som nettopp var blitt helbredet etter å ha ligget syk i 38 år. For det andre var hans helbredelse et vitnesbyrd om Guds store makt og kjærlighet. Å bære sengen på sabbatsdagen og derved demonstrere sin helbredelse, var å vitne om Frelserens makt og kjærlighet til å gjenskape. Ingenting er større enn det. 

(8) Å pleie selvet. 
Bibelens budskap er at sabbaten ikke skal benyttes til egne ting. Jer. 58:13. Sammenhengen dette og andre lignende vers står i, viser at Herren her henviser til selviske handlinger som trekker oss selv og andre vekk fra Guds hensikt. Ved ikke å gjøre etter ditt eget velbehag, ikke følge dine egne veier og ikke tale dine egne ord (tomt snakk), kan du ære Herren på sabbaten. Dette er for enkelte av oss kanskje det vanskeligste å overholde på en sabbat. Hvor lett er det ikke å snakke om jobben, skolen, huset og familiens gjøren og laden, i stedet for å samtale om Gud, hans ledelse og begivenheter i lys av Guds ord? Det vanskeligste kan være på en høflig og vennlig måte å dreie samtalen inn på viktigere ting eller bare være taus. Hovedfokuset er å ikke være opptatt med vårt eget, slik at vi i stedet kan være opptatt med å stille opp for og hjelpe andre. Halacha prinsippet, hva er større enn, er viktig også her. Å f.eks. minne et annet menneske på at vedkommende ved tomt snakk er i ferd med å bli likegyldig vedrørende sabbatsbudet, kan gjøres på en så ubarmhjertig og kritisk måte at vi bryter et annet viktig  Guds prinsipp, og det ville Jesus vært i mot. For Ham sto barmhjertighet alltid først. 
Vi må alltid be om ledelse der og da, og Gud vil gi visdom til å handle rett. 
Det var hva bibelen sier om forbudene på sabbaten, men det neste punktet er like viktig:
 

 Gode råd for en god sabbat.

Planlegg i forveien.
Fredag ble ofte kalt for beredelsesdagen. I vårt land på vinterstid, må man ofte forberede seg allerede torsdag. Tenk på de 10 jomfruene Jesus fortalte om. De forberedte seg til den største av alle sabbater, Jesus gjenkomst. Kun de som hadde kjøpt oljen på forskudd kom inn. Gud lærer oss å planlegge i alle ting. Å forberede seg i all hast like før solnedgang fredag, blir ofte en slitsom prosess og vårt sinn blir dårlig beredt. Hvordan skal vi forberede sabbaten i vår moderne tid, vi samler jo ikke dobbelt med manna? 
deene som er nevnt nedenfor, har jeg hentet fra Jesustroende jøders internettsider. De er innholdsrike og faktisk mye sammenfallende med hvordan vi hadde det i mitt eget barndomshjem. 
 

Praktisk forberedelse.
1. Det er ikke fint å møte sabbaten med et skittent og rotete hus. Da blir vi kanskje   sittende sabbaten igjennom å tenke på hva som skulle ha vært gjort. Det kan også hindre noen fra å være gjestfrie og be hjem mennesker Gud har ledet vår vei denne sabbaten. 
2. Klesvask:  Gjør klar klærne du skal bruke på sabbaten, som om det var til 17 mai.
3. Handle inn alt du trenger før sabbatens timer begynner. Dette er i tråd med mannaen i ørkenen.
4. Forbered eventuelle store måltider dagen i forveien.

Mental forberedelse.
Forbered deg til de studier som er planlagt for sabbaten eller spørsmål du ønsker å stille. Be om velsignelse over sabbaten og at Gud vil gi deg vekst. Be om at han vil forberede deg på mennesker du kan møte, vitnesbyrd du kan gi og at han må minne deg på at det er sabbat dersom du tråkker utenfor hans veier. Da kan du hvile i trygghet om at han vil lede deg i dine valg og gjøremål hele sabbaten.

Bibelens idèer til innhold på selve sabbaten.
1. Fokus på Skaperen. Mennesket lever ikke av brød alene, vi trenger næring fra Gud. Sabbaten er satt til side for å spise brødet fra himmelen. Studer skriftene på denne dagen og studer Jesu liv og hans måte å være på, hva han sa og hva han gjorde. Han som var et bilde på hvem Faderen er, vil at du skal bli forvandlet til det samme bilde. Dette er helliggjørelse.
2. Møter: Samlinger i bønn, bibelstudium og vitnesbyrd, fredag kveld og sabbatsdagen. Vi skal også i åndelig forstand dele brødet med hverandre.
3. Sang og musikk med fokus på Vår Far i himmelen og Hans Sønn. Det opphøyer sjelen og gir oss en smakebit av musikkens velsignelser som vi skal nyte enda mer hjemme i Guds rike. Men sanselig musikk er ikke fra Gud. Den opphøyer mennesket. Rigid, vanemessig og repeterende formalisme og/eller musikkformer som vekker verdslige assosiasjoner, kan produsere både stemning, trygghet og emosjonelle tilstander, men representerer en erstatning for Den Hellige Ånds påvirkning.
4. Gjør gode gjerninger for andre. Jesus var et eksempel på dette. Jesus helbredet flere på sabbaten enn noen annen dag. Han ønsket å gjenskape mennesket både fysisk og åndelig, for derved å minnes Skapelsen som sabbaten er et minnesmerke på.
 

«..Det er en jødisk tradisjon og kalles Havdallah. Dette var også vanlig for disiplene og de første troende etter Jesu himmelfart. Disse samlingene lørdag kveld, ble ifølge jødisk tenkemåte holdt på den første dag i uken, som begynte når solen gikk ned den sjuende dagen...»

Havdallah.
Noen grupper fortsetter å møtes (for det sosiale eller for å fortsette samtaler og studier) etter at sabbaten er over, (etter solnedgang lørdag kveld). Det er en jødisk tradisjon og kalles Havdallah. Dette var også vanlig for disiplene og de første troende etter Jesu himmelfart. Disse samlingene lørdag kveld, ble ifølge jødisk tenkemåte holdt på den første dag i uken, som begynte når solen gikk ned den sjuende dagen. Noen har ment at disiplene derved startet en tradisjon med søndags-helligholdelse, men det er det ingen indikasjon på i Skriften. Tvert imot, så holdt alle disiplene sabbat. Selv da Paulus ikke fant noen synagoge å gå i, et sted han var på sabbaten, står det at de gikk til elvebredden og var der på sabbatsdagen i bønn til Gud. Ap.gj.16:13

Gud ga sabbaten til menneskeheten i Edens hage. Han ba jødene spesielt ta vare på den og minnes den og han ville at hedningene som tok i mot ham, skulle bli podet inn på det samme troens, lydighetens og tilbedelsens tre. Det er ikke to skaperguder, bare èn. Det er ikke to bibelske hviledager, bare èn. Det er ikke to trær, bare ett. Det er ikke to veier til Gud, bare èn. 

Jeg er Herren. Jeg forandrer meg ikke, Mal. 3:6.  Det som har gått ut over Mine lepper, vil jeg ikke forandre, Salm. 89:35.