I Hebrerbrevet kap. 2, leser vi at det faktisk var helt nødvendig for Jesus å bli oss lik i alle ting ved å ta på seg vår natur, for at han skulle kunne: 

(1) Vise oss miskunn.
(2) Hjelpe oss når vi fristes.
(3) Tilby oss himmelens assistanse i rett tid, når vi trenger det.
(4) Ha medlidenhet med oss.
(5) Forstå vår skrøpelighet vi som har en slik natur han tok.
(6) Vise oss nåde i vår nød.
(7) Bli prøvet i alt vi møter i våre liv.
(8) Sone våre synder.
(9) Være trofast øversteprest for oss.

Disse fantastiske løftene er Bibelens sentrale argumentasjon for hvorfor Jesus måtte ta vår natur. Hvorfor i all verden er så mange kristne da opptatt av å frata Jesus det som står her? Hva slags Frelser er det de vil ha? Det er på grunn av at dette var en del frelsesplanen og himmelens tilbud, at du og jeg kan komme fram for nådens trone med frimodighet! Riv ned denne hjørnesteinen i forsoningen, og du sitter igjen med en Jesus som ikke kan: 

· Hjelpe deg i din nød, for den vet han ikke noe om.
· Stille opp med hjelp og kraft når du fristes.
· Være der i rette tid, når du trenger han mest.
· Tilby nåde når du er i vanskeligheter.
· Forstå din skrøpelighet.
· Vite hvordan du til tider blir prøvet. 
· Ha full medlidenhet med deg.
· Sone all din synd.

Og da sitter vi igjen med en ganske puslete og hjelpeløs Jesus, og det går an å forstå hvorfor den katolske kirke har måttet opphøye Jesu mor, den ømme Maria til medfrelser, (co-redeemer) når Frelseren selv er blitt degenerert og nedtonet på denne måten. Men vi stiller spørsmålet, hva har disse ideene i protestantisk teologi å gjøre?

Disiplene kjente sannheten om Jesu natur og Paulus skriver mye om den, men den ble sammen med mange andre sannheter, borte i det store doktrinære frafallet som Jesus selv forutså. La oss lese noen vers sammen fra Hebreerbrevet.

For det var jo ikke engler han (Jesus) tar seg av, (det var altså ikke engler som ikke hadde falt i synd han kom for å frelse), men Abrahams ætt… Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik (sine falne brødre av Abrahams ætt, som du og jeg og alle de andre med en fallen natur), for at han…hva? Hvorfor måtte han bli oss lik? For at han kunne bli en miskunnelig og trofast øversteprest for Gud til å sone folkets synder. Ved at han selv har lidt og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet, Heb. 2:16-18.

Vi tar også med to vers fra Heb. 4:15.16.
For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.

Løftene er at Jesus kan møte oss der hvor vi er med en guddommelig kraft når vi er i nød og når vi fristes, og han kommer til oss med: 

(1) Full og hel tilgivelse for våre nederlag når vi angrer og bekjenner.
(2) Og med kraft til seier over synd når vi fristes.

Ordene som er benyttet i Bibelen i de få versene vi leste fra Hebreerbrevet, er spennende.

Vi leste at vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss.
Ordet medlidenhet er sumpathês (ord 4834 i Strongs) på grunnteksten og ordet er satt sammen av ordene 4835 og 4862, og betydningen er; Bli ett med, føle med, føle en annens smerte, føle det samme som, bli berørt av, lide med, være ett, være i samfunn med. Er det ikke nydelig? Fordi han tok vår natur, og ikke bare forholdt seg til engler som ikke var falt i synd, og derfor ikke hadde en fallen natur som vi har, kan han inni seg føle med deg, bli ett med deg, føle din smerte, bli berørt av alt i ditt liv og være i samfunn med deg. Er du ikke glad for at Jesus kom i kjød?

Vi leste at denne medlidenheten har han med vår skrøpelighet. Ordet skrøpelighet kommer fra asthênêia (ord 769 i Strongs) på grunnteksten, fra ordet 772 (asthênês), og har i seg betydningene; kraftløshet, det å være uten styrke, ute av stand til selvhjelp, avhengig, svakelig, hjelpeløs på kropp og sinn. 

Kjenner du deg igjen? Jesus kom i vår natur for å kunne vite hvordan du har det og for å kunne gi deg den hjelp du trenger. Hvilken fantastisk Frelser vi har! La oss si nei takk til en teologi som fratar Frelseren det vi leser her.

Vi leste at han var prøvet i alt, i likhet med oss. Prøvet (i alt) kommer fra poêirazô på grunnteksten, og har betydningene; presse, friste, herjet med. Ordet benyttes for det å presse saften fra en frukt. Har du noen ganger følt deg som en presset sitron? Bibelen forteller oss at din Frelser vet nøyaktig hvordan det er og han kan hjelpe deg.

Vi leste at vi kan komme fram for nådens trone med frimodighet, på grunn av at han tok vår natur. Ordet frimodighet kommer fra parrhêsia  på grunnteksten, og har betydningsnyansene; åpen, frittalende, tillitsfull, direkte, fortrolig, rett på sak, tømme ut, dele det hele, hva som helst, grundig.

Hva syns du om det? Det er et tilbud til deg fra Jesus fordi og nettopp fordi han tok vår natur. Du kan komme til ham med hva som helst, du kan være dønn åpen, frittalende om alt som betyr noe for deg. Du kan tømme ditt hjerte ut, uansett hva som er der. Han forstår alt, fordi han kom i din natur.

Vi leste også at han kunne sone vår synd, fordi han tok vår natur. Dette er dypt, dere. Å sone her kommer av ordet môlis på grunnteksten, og betyr; med stor vanskelighet, på en hard måte, med mye slit, tungt arbeid. Det var ikke lett for Jesus å bli oss lik. Han behøvde ikke bli det, men valgte det. Heb. 5:7 sier at han i sitt kjøds dager, (altså da han hadde tatt sarx, vårt kjød, vår natur) med skrik og tårer bar fram bønner til …. (sin Far.) 

Tenk å snekre sammen en helt ubibelsk teologi som håner det Jesus gjorde for oss, en teologi som sier; Jeg tror ikke på deg Jesus, det er ikke sant at du tok vår natur og gjennomgikk det bibelen sier.

Fra Den katolske kirkes dogmestall, er ideen at Jesus likevel ikke kom i kjød, beklagelig vis blitt transplantert til omtrent alle kirkesamfunn, og vi har møtt svært få som fatter hvilke konsekvenser dette avviket fra bibelens lære bringer med seg.  Ett av Bibelens ca. 50 identifikasjonstegn på antikristmakten, er at dette systemets teologi inneholder en benektelse av at Jesus kom til denne verden i kjød (2.Joh. v.7). Dette ordet betyr bare natur, noe enkelte norske bibeloversettelser har tatt konsekvensene av. Ordet i grunnteksten er sarx, og budskapet om at Jesus kom i kjød og ble oss lik, har i nytestamentet ingen annen betydning enn at han tok vår natur etter at mennesket falt i synd. Alle leksika er enige om at dette og dette alene er betydningen.

Den katolske kirkes teologer og alle som er enige med dem, hevder at om Jesus skulle ha tatt vår natur, ville han vært en synder, men det er ikke sant, for syndskylden kommer av at vi gir etter for denne naturen og det gjorde Jesus aldri. Vi leste; i likhet med oss, men uten synd. (Heb. 4:15.)

Bare ett ord til fra grunnteksten. Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, leste vi. I den engelske King James oversettelsen brukes uttrykket; it behoved him. Ordet på grunnteksten er ôphêilô fra roten ôphêlôs, og betyr; å være under plikt, forplikte, være bundet til, det å skylde noen. 

Det var av kjærlighet han følte seg forpliktet til å bli oss lik, en kjærlighet som bant ham til oss på en så dyp måte at han følte at han skyldte oss å bli oss lik, for å kunne frelse og hjelpe oss. Den uskyldige, han som var uten synd, følte at han skyldte oss å bli oss lik, for å kunne være et sonoffer for oss og en barmhjertig yppersteprest. 

Får du ikke lyst til å prise din Frelser og si takk Jesus for et slikt tilbud?