Guds Sabbat - i våre liv

Sabbaten tilhører ingen,  verken enkeltindivider,  kirkesamfunn eller et etnisk folkeslag, den tilhører Gud. Den er ikke bare jødenes hviledag, for den ble gitt i gave til menneskeheten over 2000 år før jødene ble et folk. Sabbaten tilhører ikke de av oss som er adventister eller andre som helligholder lørdag som hviledag, verken syvendedags baptister eller de mange såkalt frie sabbaterianere (sabbaterians), som det etter hvert er blitt mange grupperinger av i de fleste land. Derfor har det ingen hensikt at vi spør hverandre om hva vi syns eller ikke syns om sabbaten, for det er bare den informasjon Gud selv gir i sitt Ord som har noen verdi, når han uttaler seg om sin egen dag.

Bibelen forteller at Abraham holdt  Guds lover og bud, lenge før Sinai.

Guds egen forklaring. 
Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt virke, det Gud hadde skapt og gjort, 1. Mos. 2:3.

Vi må forstå det slik, at selv om sabbaten er Guds dag, er den ment for menneskene som er skapt i Guds bilde. La oss se litt på hva noen av disse nøkkelordene betyr i grunnteksten.

· Velsignet. (Gud velsignet den sjuende dagen.) Ord 1288 i Strongs, bârak på hebraisk, og kan bety; å knele, beundre, tilbe, gratulere, prise, hilse og takke.

· Helliget. (Gud… helliget den.) Ordet er qâdâsh på hebraisk, og har en rot som kan bety; å være eller gjøre ren, utpeke til ære, dedikere til funksjon, berede for spesiell oppgave, sette til side, uvanlig.

Dette verset er første gang vi møter sabbaten i Bibelen. Du vet ingenting om denne dagen, før Gud selv forteller deg det vi har lest her, men da vet du at:

· Sabbaten er en dag Gud selv satte til side.
· Han velsignet den.
· Han gjorde den ulik alle de andre ukedagene.
· Dagen ble utpekt til ære.
· Den ble vigslet til en spesiell oppgave og funksjon.
· Den er knyttet til tilbedelse.
· Det er en dag hvor vi skal prise og takke Herren.
· Vi blir bedt om å beundre Skaperen på denne dagen.
· Og linken til å knele, indikerer at dagen skal gjøre oss ydmyke i tilbedelse, samtidig som Gud gjøres stor.
 

Sabbaten før Sinai.
Da Jakobs barn var slaver i Egypt, kunne de ikke tilbe sin Gud i samsvar med Herrens påbud. Sabbaten ble tatt fra dem, men med engang Gud hadde ledet dem ut av trelldommen, introduserte han på nytt sabbaten for dem. Den hadde vært der hele tiden og troende som kjente til dagen fra skapelsen av, hadde helligholdt den, hvor de enn bodde på kloden.

Merk deg at før loven ble gitt på Sinaifjellet, fikk folket manna å spise. Gud ba dem om å samle dobbelt mengde manna på fredag, siden det ikke ville falle noe manna på sabbaten. Hvis mannaen ble oppbevart fra en dag til den neste, ble den ødelagt. Gud ville lære dem å ha tillit. Men fra fredag til sabbaten, ble ikke den oppbevarte mannaen ødelagt, på grunn av et Guds mirakel. Likevel ignorerte mange det Gud sa, og til tross for advarselen, gikk de likevel ut på marken for å finne manna på sabbaten, men de fant ikke noe. Når Gud så at flere av dem ikke adlød ham, snakket han til dem gjennom Moses, og sa;
 

•  Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover? Kom i hu at Herren har gitt dere sabbaten, 2. Mos. 16:28.29.

Når i tid skjedde dette? Jo, før Gud ga Moses de 10 bud på Sinaifjellet. Altså før Sinai gjorde han dem ansvarlig for både å kjenne til og holde det han kaller; mine bud og mine lover. Vi tror at sabbaten i mer enn 2000 år hadde vært en del av Guds kommunikasjon til alle som valgte å følge og lyde ham.
  

La oss se litt på ordlyden i det fjerde budet, og la oss huske at Herren her må velge ord som gjør prinsippene forståelige for et nomadefolk som levde i en spesiell tid.

2: Mos. 20:8-11
· Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
 

Grunnteksten  forklarer.

•  Arbeid. (Seks dager skal du arbeide.)  Det hebraiske ordet er ’âbad, og kan oversettes med; plikt, oppgave eller det prekære/nødvendige.

• Gjerning. (All din gjerning.) Det hebraiske ordet er melâ’kâh, og kan oversettes med; det som er ditt yrke, dine ting, dine eiendeler/eiendom, forretning, det som er knyttet til deg selv, privat.

• Sabbat.     Betydningen av det hebraiske ordet shabbath, er; hvile, pause, avbrudd. (Eng. interruption.)

• Hvile. (Og han – Gud – hvilte.) På hebraisk nûwach.    Hovedbetydningen er; Være stille, ro – i motsetning til bevegelse og uro. Ordet lager kontrast til det ekstærne/ytre og fokuserer primært på indre mental/åndelig ro/hvile. Også knyttet til fred/tilfredshet.

• Helliget. (Og helliget den.)  Qâdâsh på hebraisk. Som vi alt har sett, kan ordet bety; Å være/gjøre ren, utpeke til ære, dedikere til funksjon, berede for spesiell oppgave, sette til side, uvanlig.

Hvorfor grunnla Gud sabbaten?
2. Mos. 31:13.
Mine sabbater skal dere holde, for det er et tegn mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at jeg er Herren som helligere dere. Derfor skal dere holde sabbaten. Den skal være hellig for dere.

Hva er budskapet? Derfor skal dere holder sabbaten, sier Gud. Hvorfor? Fordi denne dagen er et tegn på en avtale mellom de troende og Gud, slik at vi aldri må glemme at han både ønsker og kan gjøre oss hellige og gjenskape det som ble ødelagt av synden. På denne måten er sabbaten nært knyttet til frelsesplanen og forsoningen.
2.Mos. 31:17, kaller også dagen for et evig tegn, og verset fortsetter med en forklaring på hvorfor Gud har gitt dette tegnet.
 

• For (derfor eller på grunn av at Herren) i seks dager skapte himmelen og jorden, og hvilte på den sjuende dagen.

• For du skal komme i hu (altså huske og ikke glemme) at du selv var trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.

Her møter vi enda et derfor. Ja, hvorfor? Sabbaten er viktig slik at vi ikke glemmer at Gud er i stand til å sette oss fri fra syndens trelldom. I Joh. 8:34 leser vi at den som gjør synd, er syndes trell.

La oss gjenta disse tre årsakene til sabbatens betydning.
 

(1) Et tegn på at Gud kan og vil gjøre oss hellige. Hellighet er i Bibelen det motsatte av synd. Budskapet er at Gud kan tilgi og endre oss slik at hans bilde igjen kommer til syne i vår karakter.

(2) Et tegn på at den ene og sanne Gud er skaperen av alt. Han er livets opprettholder og han eier alt som er til. Derfor er det bare han som kan være mottaker av vår tilbedelse. Falske religioner og avguder kan forkastes med en slik forståelse.

(3) Et tegn på at Herren kan sette oss fri fra syndens slaveri, ved både å tilgi oss våre misgjerninger og rense oss fra all urett.

Også her kan vi se på noen ord i grunnteksten.
 

•  Trell. (Trell i landet Egypt.)  Êbed på hebraisk og betyr; det å tjene andre, slave, fange, bundet, påtvunget underdanighet, også knyttet til et element av tilbedelse.

• Sterk hånd. (Førte deg ut med sterk hånd.) Châzâq på hebraisk, og kan bety; kraftig, voldsom, uovervinnelig, mektig, kollosal, overveldende.

• Utstarkt arm. (Førte deg ut med utstrakt arm.)  Nätäh på hebraisk, og har i seg betydningen; å nå alt, fjerne alle hindringer, rydde unna, skyve vekk, bryte ned.

• Befale. (Derfor har Herren befalt deg å holde sabbaten.) Tzâvâth på hebraisk, og betyr; gi ordre, påby, forlange, (meningen er et autoritetsutsagn man ikke kan velge seg bort fra og som formidles av en myndighet man ikke kan ignorere.)

Sabbaten er altså selve tegnet på at Gud med enorm og uovervinnelig kraft, kan rive deg løs fra og sette deg fri fra alle syndens bånd. Hans mektige arm kan rydde unna, bryte ned og skyve vekk alle de hindringer, vaner og legninger som har fanget og bundet oss til synd og ulydighet.
 

En sabbatsappell
Jes. 58:12.13 ser inn i framtiden. Budskapet er:
 

• Sønner av deg skal bygge opp igjen ruinene fra gammel tid. Grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal de gjenreise. Og de skal kalle deg den som murer igjen murbrudd og setter veien i stand… (vers 12.)

Vers 13.
Når du holder din fot tilbake på sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk, da skal du glede deg i Herren…
 

Vil ikke også du identifisere deg med sønner av deg? Vil du ikke være med å bygge opp igjen Guds sannheter fra ruinene? Da kan du gjøre det ved å la Herrens sanne og hellige sabbat få sin rette plass i ditt liv og din tilbedelse. For løftet er at da skal du glede deg i Herren

Jes.58,12: Hvem skal gjenreise de gamle murene? “Du skal reise opp igjen de grunnvollene som har tilhørt slekt etter slekt. Du skal kalles den som setter bruddet i stand, den som bygger veiene opp igjen så det blir mulig å bo der. Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, så du ikke gjør etter ditt eget velbehag på min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten en stor glede, Herrens hellige dag for ærefull, hvis du vil ære den, så du ikke følger dine egne veier og ikke gjør etter ditt eget velbehag, og ikke taler dine egne ord, da skal du ha stor glede i Herren.” Denne oppbyggningen av Guds grunnvoller gjelder også de hedningsfolk som blir kalt ved Hans navn. (se Amos 9,11-12)