Arkeologisk sensasjon ?

av Elin og John Berglund

 
Muligheten er til stede for at det er gjort et funn som kan vise seg å være en av de viktigste Bibel/arkeologiske oppdagelser i kristenhetens historie. En privat jødisk samler kjøpte i 1970-årene en liten sandstein kiste av en arkeologisk antikvitetshandler. På svartebørsmarkedet i Midt-Østen sirkulerer det mange tusen lignende kister, som er gravd opp av lokalbefolkningen eller av profesjonelle gravrøvere, og solgt for økonomisk vinning. Samleren som kjøpte kisten betalte ikke mer enn noen få hundre dollar for den, men så var verken selgeren eller kjøperen på daværende tidspunkt oppmerksomme på muligheten av at gjenstanden var et uerstattelig arkeologisk klenodium.

Sandsteinboksen måler 25x50x30 cm og er en typisk ca. 2000 år gammel jødisk ossuary, en boks hvor beina til en avdød ble lagt etter at resten av legemet var blitt til jord igjen. Beinkistens nye eier både leste og forsto teksten på kisten, men hadde såpass lite kjennskap til bibelhistorien, at han ikke reagerte på det som sto der. På kisten står det inngravert på arameisk (språket som ble benyttet i Israel i det første århundre av vår tidsregning); Ya’akov, bar Yosef akhui di Yeshua. (Jakob sønn av Josef bror til Jesus.)

En av verdens største autoriteter på oldtidens skriftspråk og semittisk arkeologi, franskmannen Andrè Lemaire, fikk høre om denne spesielle kisten, ble invitert til å undersøke den, og snøballen begynte å rulle. Etter hvert ble ekspertene såpass sikre på kistens ekthet, at nyheten kunne deles med alle. 

På en ekstraordinær pressekonferanse i New York mot slutten av oktober 2002, ble funnet gjort offentlig, og det forårsaket stor overraskelse og spenning innen arkeologiske kretser. Redaktøren for Biblical Archeology, Herschel Shanks, hevder at hvis funnet viser seg å være autentisk, noe han selv er nesten 100% overbevist om, representerer det den eldste utenombibelske dokumentasjon på Jesu eksistens. Troende kristne har neppe noe behov for et slikt funn, men oppdagelsen vil slå sprekker i ideologien til millioner av agnostikere og tvilere på bibelhistorien.

De tre navnene Jakob, Josef og Jesus var meget vanlige jødiske navn i det første århundre. En statistisk sannsynlighetsundersøkelse indikerer at de tre navnene trolig representerte henholdsvis 14%, 9% og 2% av anvendte guttenavn over to generasjoner (av ca. 80.000 personer) i den aktuelle tidsperioden. Denne observasjonen alene kunne selvfølgelig gi inntrykk av at hypotesen er ganske tynn, men forskerne sitter med flere gode kort. De vet også at de fleste beinkister som er funnet, ikke har noen inskripsjoner. 
I tillegg var det bare en relativt liten prosent av befolkningen som i det hele tatt hadde råd til en steinkiste. 

Når man i tillegg vurderer muligheten for at alle de tre navnene skulle dukke opp sammen, og samtidig passe inn i familieforholdet bibelhistorien knytter til Jesus Kristus, sitter man igjen med en betydelig sterkere hypotese. Men som om dette ikke skulle være nok, er det også kjent at av flere tusen lignende beinbokser som er oppdaget, er det bare en eneste gang tidligere funnet en arameisk inskripsjon som forteller hvem som var den dødes bror. Denne tilføyelsen er med andre ord ekstremt uvanlig, og forteller arkeologene at samtiden må ha ansett broren til den døde å være en usedvanlig betydningsfull og viktig person. I følge flere forskere sitter man da igjen med en nesten vanntett sak, siden en såpass viktig person med navnet Jesus, med en far som hette Josef og en bror med navnet Jakob, måtte ha vært synlig i jødisk historie og tradisjoner, men det er ingen der, bare Bibelens Jesus.

Hvem var Jakob?

Historiske kilder beskriver ham som en meget aktet og anerkjent leder for menigheten i Jerusalem, og legger til at han var sett opp til av både jødene og av dem (både jøder og andre) som etter hvert ble Jesus-troende. På mange måter var Jakob et levende vitnesbyrd om Jesu tilbud, og han viste en enorm kjærlighet til det jødiske folk. Han var en syntese-teolog, som ingen problemer hadde med å se verdien av lydighet mot jødenes Torahlover, sammen med troen på Jesus som Guds Sønn og Frelser. For Jakob kunne ikke sann tro være løsrevet fra lydighet mot Guds lov, og det var nettopp denne logiske og selvfølgelige teologien som gjorde at mange av jødene lettere kunne forstå at Jesus faktisk var oppfyllelsen av det gamle testamentets skrifter slik at de begynte å tro på ham. Men det var trolig samme årsak som forårsaket at øverstepresten gjorde ham til sin fiende, siden han med sin forkynnelse og sitt liv gjorde kristendommen attraktiv for mange jøder. Mens Ypperstepresten anklaget ham for å være lovbryter. Jakobs brev i NT viser at det ikke var tilfelle.
 

Om Jakob’s død.
Tidlig kirkehistorie gir oss mange ulike beretninger om hvordan Jakob, Jesu bror, ble tatt av dage. Historiene har flere likhetstrekk, men er samtidig ganske forskjellige på enkelte punkter. Noen av dem hevder å være fra øyenvitner. Fellesnevneren er at Jakob, av både jøder og kristne, ble ansett å være en usedvanlig rettskaffen mann, som levde et hellig og gudfryktig liv. Han fikk da også tilnavnet; Jakob den rettferdige. Han ble tydeligvis hyrde for menigheten i Jerusalem etter Jesu himmelfart. En interessant kilde nevner at Jakobs knær lignet knærne til en kamel, siden han så ofte og så lenge lå på sine knær og ba for sitt folk. 

Det foreligger indikasjoner på at datidens presteskap inngikk såpass tvilsomme politiske allianser med romerne, at de sanntroende, med Jakob som synlig leder, følte at de for sannhetens skyld måtte påpeke og beklage frafallet. Dette kan være en annen årsak til at øversteprestene la ham for hat.
Noen av beretningene om Jakobs død, beskriver at han av preste-skapets mob ble kastet ned fra tempelmuren. Andre skriver at den over 90 år gamle mannen ble dyttet ned den lange og brede trappen som gikk opp til templet. Deretter ble han stenet mens han ba for folket og presteskapet.
En beretning sier at han, selv om han var alvorlig skadd av mishandlingen, ble tvunget til å grave et hull som de etterpå begravde ham i, slik at han ble stående med overkroppen over jorden. Slik ble han steinet til døde mens han ba for sine mordere og for folket.

Etter mordet på Jakob, ble det først en religiøs, siden en politisk oppstand og styresmaktene fengslet og drepte mange av dem som støttet Jakobs forkynnelse.

Da Jerusalem falt i år 70, var det mange som trodde at denne tragedien skjedde som Guds straffedom over byen og presteskapet for mordet på Jesu rettferdige bror.
 

Jesu familie
Det har vært mange spekulasjoner omkring Jakob og Jesu andre søsken. Var de Marias barn etter Jesus eller var de Josefs barn? Mange argumenter taler for det siste. Josef forsvinner tidlig i fra Bibelens fortellinger. Trolig er han død når Jesus starter sin virksomhet. Historiske dokumenter sier også at Jakob var 96 år da han ble drept. I såfall var han eldre enn Jesus. Han ville da ha vært 29 år når Jesus ble født. De samme kilder sier at Jesu fetter Simeon, (sønn av Josefs yngre bror Kleopas) var 24 år da Jesus var i tempelet som tolvåring. Alle i Josefs slekt var etterkommere av David og således av kongeætt. Romerske keisere forsøkte derfor å utrydde hele ætten på et senere tidspunkt.
 

DNA analyser vil gi flere svar
Alle forskerne som er involvert i å verifisere funnet av kisten, er naturlig nok fortvilet over at gjenstanden en gang ble fjernet fra stedet den lå, slik at den arkeologiske sammenhengen den befant seg i ikke lenger kunne undersøkes. Mange viktige data har av den grunn gått tapt. Fagfolk samler seg imidlertid for å utføre radiokarbon datering og DNA analyser av de små beinfragmentene som ennå var igjen i kisten. Det håpes også at det skal bli mulig å foreta en undersøkelse av mulige mitokondria variasjoner, noe som kan røpe trekk som i så fall må være knyttet til Josefs slekt.

Kisten skal om kort tid ut på sin første utstilling, til Toronto museum i Canada, men de små beinfragmentene blir ikke med. Kistens eier regner med at israelske myndigheter neppe ville tillate det, og han er også redd for den arkeologiske mafiaens hensynsløse samlere. Den jødiske eieren har boksen i sitt eget hjem, men er av forskerne lovet full anonymitet hva både navn og bosted angår. Han er også bekymret for aksjoner fra ideologier (som inkluderer både den katolske og alle de ortodokse kirkene) som for lenge siden har kanonisert og helgenkåret Jakob, og vil satse alt på å få kloa i enda et hellig og inntektsgivende relikvium.
 

Noen få kritiske røster hevder at Jesu familie (med unntak av hans mor og far) ikke aksepterte ham. Markus indikerer dette to steder i sitt evangelium, men det blir argumentert tilbake at Jakob ikke kunne framstått som en så sentral og akseptert leder i Jerusalem, om han ikke over lengre tid var kjent som en synlig troende. 

Både Newsweek og Time vier funnet stor oppmerksomhet i sine magasiner første uke i november 2002, og Time tillater seg også å hevde at dette funnet skaper et ikke uvesentlig problem for romerkirken, siden den jødiske måten Jakob er gravlagt på, indikerer at det første århundrets jøde/kristne, hadde solide røtter i jødisk tradisjon og skriftforståelse. EHB/JB

Fra Jacobs brev:
Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovt dem som elsker Ham.

Hold dere nær Gud, så skal Han holde seg nær dere. rens hendene deres dere syndere! Og rens hjertene deres, dere som lar sinnet dras til begge sider...


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 34 (11. årgang) 1/2003
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no