Skrevet av John Berglund - Foto: Rebecca Samsing

Like etter pinsedagen forkynte  Peter; Gud oppfylte på denne måten det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide, Ap.gj. 3:18. Da Paulus satt som fange i sitt herberge i Rom, inviterte han de fremste menn blant jødene til seg og; søkte å overbevise dem om Jesus ut fra Mose lov og profetene. Det står at han; holdt på fra tidlig morgen til sen kveld, Ap.gj. 28:23. Paulus hadde tydeligvis mye å si, for det står mye om Jesus i Det gamle Testamentet.
 

Gud var opptatt av å forberede sitt folk på at Messias skulle komme og han ønsket å gjøre det klart for dem hva som skulle bli hans oppgave og misjon. Likevel var det i begynnelsen få som tok imot ham, for de kjente han ikke igjen, enda profetene hadde gjort en god jobb med å fortelle dem. Årsaken til deres uvitenhet var ikke at Skriftene ikke inneholdt nok informasjon, men at de begynte å lytte til mennesker som tolket Guds Ord på sin egen måte. De glemte å la skrift forklare skrift og etter hvert utviklet det seg en tradisjon av forklaringer og menneskebud som ble viktigere for dem enn hva Gud hadde åpenbart gjennom sine profeter.

Xerxes I, detail of a bas-relief of the north courtyard in the treasury at Persepolis, late 6th -early 5th century BC

Han ga dem offersystemet som et symbol eller rollespill som skulle vise dem hvorfor Messias måtte lide og dø, og ta straffen for menneskets synd. Han ville fortelle dem at hovedoppgaven til Messias, var å ta straffen for deres synd og samtidig vise dem oppskriften på et gudfryktig liv.

Synderen ble i ritualene knyttet til tabernaklet, bedt om å legge sine hender på det uskyldige offerdyrets hode, og med anger bekjenne sine synder, da ville han selv bli tilgitt og satt fri. Det uskyldige lammet ble på en symbolsk måte deres forsoner og skyldbærer. Guds plan var at de i tro skulle se fram til den død Messias måtte lide for dem, slik vi i tro ser tilbake på den samme hendelsen. 

Troen, lydigheten og nåden var den samme. Det er derfor jødedommen og kristendommen ikke er to ulike religioner, men to ståsteder i tid på hver side av en hendelse som var og er like sentral for begge. Det eneste i jødedommen som skulle opphøre ved Jesus, var de seremoniene som pekte fram til hans komme og hans død. Gud er den samme uforanderlige og det er bare èn måte å bli frelst på, enten du levde før Jesus kom eller etterpå.

Når du i forkant gleder deg til og planlegger et bryllup, og du senere ser på bilder eller video av denne hendelsen, er det nøyaktig den samme begivenheten du fokuserer på. I forveien så du fram til det som skulle skje og i etterkant kan du glede deg over at det skjedde.

Gud ville at Hans folk skulle fatte at den lovede Messias var symbolisert ved offerdyret, som døde i deres sted. Det var derfor de skulle ofre. I tabernaklets første avdeling var symbolene på midlene Gud gjorde tilgjengelig for deres åndelige vekst, men  frelsesplanen inneholdt mye mer enn alterets tilgivelse. Skuebrødet illustrerte ordene fra Guds munn alle måtte ta til seg daglig og gjøre retningsgivende for sine liv. All informasjon Herren delte med dem skulle finne sin plass i deres mentalitet på samme måte som næringsstoffene i brødet du spiser ender opp i hver celle i kroppen din. Røkelsen skulle fortelle dem om det fantastiske privilegium at et menneske kunne ha direkte og personlig kommunikasjon med sin Skaper, og lysestaken viste dem at Guds Ånd var tilgjengelig og ville veilede og gi lys til alle som ba om det.

Alt dette hadde til hensikt å hjelpe dem forstå hvordan Gud skiller synden fra synderen og hvordan de i et nært og personlig forhold til Herren kunne bli endret slik at Guds lov ble en lystbetont del av deres mentalitet, og Messias var den sentrale faktoren i denne åpenbaringen.
 

Ja, Gud gikk til og med så langt at han fortalte dem nøyaktig når Messias skulle dø for deres synd. Går det an å være mer spesifikk? Han ga dem gjennom profeten Daniel, en tidsperiode med et kjent årstall som utgangspunkt, nemlig årstallet og måneden da den endelige befalingen ble gitt om å gjenreise og bygge Jerusalem, i år 457 f.Kr.  Deretter skulle 70 åruker gå, altså 490 år, og midt i den siste år/uken, som varte fra år 27 e.Kr. til høsten år 34 e.Kr., skulle en Salvet utryddes og offersystemet avsluttes, sier profetien, og ordet Salvet betyr Messias. Du kan regne det ut selv, og finne at midt i denne siste åruken på 7 år, altså våren i år 31, var da Jesus døde for alles synd. Vi kan også nevne at den jødiske historieskriveren Josefus, bekrefter i sine verk at år/uke systemet var en vanlig måte for jødene å regne tid på.

Historieskriveren Josephus bekrefter år/uke utregningen som er en vanlig gammel jødisk tenkemåte.

Nøyaktig i påsken dette året, på nøyaktig den tiden på den rette dagen da påskelammet skulle slaktes, døde det sanne offerlammet på Golgata kors. 

I tillegg ga Gud dem et 30-talls ulike forutsigelser om Messias, mange av dem knyttet til hans forsonende død. Han gjorde alt for at de skulle forstå og gjenkjenne ham som representerte alle offerdyrene, når han kom. Det kan være lenge siden du summerte for deg selv det gamle testamentets profetier knyttet til Jesu død. Her er noen av dem. (Kilder: Jes. kap. 53. Salme 22:17.19.) 
Han (Messias) skulle :

· Bli mishandlet og plaget.
· Rammes av vår skyld.
· Føres bort for å slaktes – som et får.
· Bli revet bort med trengsel og dom.
· Bli plaget på grunn av folkets misgjerninger.
· Bli utryddet av de levendes land.
· Bli knust for våre misgjerninger.
· Bli gjort til skyldoffer.
· Regnes som en overtreder.
· Bære manges synd.
· Være uten jordisk herlighet.
· Bli foraktet.
· Bli forlatt av mennesker.
· Være en smertens mann.
· Aktes som intet.
· Bære vår pine.
· Bli såret for våre overtredelser.
· Bli ille tilredt
· Uttømme sin sjel til døden.
· Straffes i vårt sted.
· Bli aktet som slått av Gud.
· Gjennombores i sine hender og føtter.
· Bli utryddet.
 Være mottaker av onde råd.
· Bli avskydd av folkene.
· Bli pisket på ryggen.
· Bli hånet og spyttet på.
· Være vitne til at de kastet lodd om hans kjortel.
· Bli et offer som ikke protesterte.
· Akseptere sin skjebne uten protest.
· Be for dem som plaget ham.
· Få en grav blant ugudelige.
· Legges i en rik manns grav. 

Sett sammen alt Gud fortalte sitt folk om den oppgaven Messias skulle ha og om den død han skulle lide i vårt sted. Se på offertjenesten, se på tidspunktet han ga dem i forveien gjennom profeten Daniel, hvor år, måned og dag var inkludert, og ta til slutt med alle profetiene knyttet til hans død. Se hvor synlig Messias var før han kom, og merk deg hvordan Gud gjorde alt han kunne for å fortelle sitt folk om den oppgave, misjon og død Messias var tiltenkt i frelsesplanen.

Igjen kan vi lese hva Jesus gjorde på veien til Emmaus. Han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham…og sa, måtte ikke Messias lide dette? Luk. 24:26.27.

Enten vi er jøder, grekere eller hva som helst, blir det vrient å bekjenne tillit til Det gamle testamentets profeter, og samtidig ikke måtte vurdere muligheten for at Jesus Kristus var og er Guds Messias og alles frelser fra synd. 
   JB 

Historieskriveren Josephus bekrefter år/uke utregningen som er en vanlig gammel jødisk tenkemåte.