Derfor har dette budskapet naturlige nok med en sterk og klar advarsel mot å ta dyrets merke og tilbe dyrets bilde, samt betydningen av å ta avstand fra infiltrert hedenskap i kristenheten, og nødvendigheten av å klippe alle bånd til verden og verdslighet, slik at Gud alene blir tilbedt og mottar ære. Fenomenet dyrets merke og bilde var jo ikke på samme måte en  global utfordring og en nærværende sannhet til andre tider i historien.
 

Til alle ulike tider har Gud sendt et spesielt advarselsbudskap. Det gjaldt bl.a. ved Kadesj. Det gjaldt begge gangene Jerusalem ble ødelagt, .og det gjelder i vår tid.

Ved Kadesj. Da Israel sendte de 12 speiderne inn i løftelandet, fra Kadesj Barnea, omtalt i 5. Mosebok, var den nærværende sannhet appellen om å ha tillit til Gud. Ta landet i eie, sa Herren. Vi tør ikke, sa folket. Fiendene er store og vi er små. Den nærværende sannhet der og da, var en forkynnelse som minte dem på alt Gud hadde gjort or dem og at de hadde all grunn til å stole på ham. All annen forkynnelse på det gitte tidspunktet, var mindre viktig, for om de ikke kom seg inn i Kanans land, hadde de ikke nådd målet med vandringen. Forkynnelsen av den nærværende sannhet på daværende tidspunkt, måtte med andre ord: (1) Minne dem på plagene i Egypt, som bekreftet at Herren planla deres reise. (2) Minne dem om vannet som delte seg, og som forkynte at Gud var med dem og at de ikke hadde noen grunn til å frykte. (3) Minne dem om det råtne vannet ved Mara som ble rent ved et mirakel, og demonstrerte at Gud hadde til hensikt å ta vare på dem. (4) Minne dem om seieren over Amalek, som viste at Gud ville beskytte dem. (5) Minne dem om vaktlene, mannaen og vann fra klippen, som gjorde det klart at Gud kunne møte alle deres behov. Husk hva han har gjort og tro at han vil lede oss også i denne nye situasjonen, var den nærværende sannhet, ved Kadesj.

Bortførelsen.
Da Herren senere i deres historie, ba folket om å overgi seg til en fiende, for akkurat det var Guds plan med dem, var den nærværende sannhet budskapet om ikke å kjempe imot invasjonen og bortførelsen. I lengre tid hadde folket lengtet etter Ba’al guden og Astarte pælene, og alle de søte små husgudene til hedningefolkene omkring dem, samt alle de seremoniene, metodene og fremgangsmåtene de andre holdt på med. Det var som om Herren til slutt sa: Det er greit. Dere skal få det dere lyster etter. En fiende som dyrker både Ba’al og Astarte, og som bor et sted hvor torvet er fullt av søte, små husguder, skal ta dere til fange. Dere gjør valget, jeg tar hånd om konsekvensene. Den frie viljen har en pris. Gud hadde til hensikt å arbeide videre med den lille levningen som til slutt ble tilbake, og som faktisk frivillig ønsket å tjene ham. Gud ville mye heller ha noen få som var trofaste enn millioner av lunkne og sløve tilbedere. Jeg vil ha kvalitet framfor kvantitet, sier han. Det betyr at den nærværende sannhet på denne tiden var budskapet om å overgi seg uten motstand. De falske profetene sa først; Fred og ingen fare! Guds profeter sa; Fienden kommer og dere skal tas til fange. Når fienden kom, sa de falske profetene; kjemp mot fienden! Guds profeter sa; Ikke gjør motstand!

Overgi dere til fienden, var budskapet før Babylons invasjon. 

På Jesu tid.
Da Messias kom, var den nærværende sannhet å vise og se at alle det gamle testamentets profetier om  Den Lovede, passet på Jesus. Forstå at han skulle være den lidende Messias som Jesaja skrev om, ikke en politisk konge som skulle knuse romerne. Den blinde Bartiomeus, som satt ved Jerikoporten, forsto den nærværende sannhet, og ropte ut; Du Davids Sønn, som jo er en messiansk tittel. Den blinde tiggeren så det, men de seende skriftlærde så det ikke. De små ulærde barna som ropte; Hosianna, Davids Sønn, fikk Guds Ånds hjelp til å forstå det, da Jesus hadde kjeppjagd pengevekslerne som tjente seg fete på å svindle fattige besøkende. Men de lærde øversteprestene og teologene forsto det ikke. 

I år 70.
Da Jerusalem ble beleiret og tatt, var den nærværende sannhet; Flykt ut av Jerusalem i tide. Jesus ba dem gjøre det. Han fortalte dem hvilke tegn de skulle legge merke til og når det skjedde, skulle de flykte. Kom deg ut med engang, var den nærværende sannhet. Vet du at alle de kristne slapp unna, ikke en eneste ble tilbake, for de trodde på det Jesus sa ca. 40 år tidligere, og denne advarselen ble en del av evangeliet de forkynte, og derfor en sentral del av den nærværende sannhet. Tenk om dagens kristenhet hadde hatt en lignende forståelse av hva ekte tro og troens gjerning er. Den gang var de beredt og reddet livet, fordi de trodde og var lydige. Historien forteller at tilstanden i Jerusalem var ubeskrivelig grusom under beleiringen. Mange spiste sine egne barn, og de dro på rov om natten for å kappe armen av en eller annen de møtte, slik at de kunne spise og leve noen dager til. Men denne forferdelige skjebnen, møtte bare dem som ikke trodde den nærværende sannhet.

Flykt opp i fjellene, var budskapet før Jerusalems fall i år 70. 

Vår tid.
Tiden er kommet da vi alle må finjustere vår ideologi, vårt gudsforhold og våre liv. Vi må rett og slett finne ut hva Gud vil akkurat nå og hva som er innholdet i vår tids nærværende sannheter.