Den Siste Talen
- av John Berglund

 
Mange pastorer er blitt spurt om hva som ville vært innholdet hvis de bare hadde mulighet til å gi èn preken til før de måtte dø. Enkelte kristne tidsskrifter har bedt kjente forkynnere gi dem et slikt tema, eller utarbeide innholdet i den siste talen.

Omtrent uten unntak, fokuserer innholdet på det sentrale i evangeliets budskap om Jesu død på korset, tilbudet om frelse fra synd og løftet om evig liv på grunn av Jesu stedfortredende død, mottatt i tro. Ingen kristen som leser sin Bibel, kan være uenig i at dette er evangeliets kjerne, grunnmur og hjørnestein. Kristendommen ville ikke eksistert uten tilbudet fra Golgata og kraften i Jesu blod.

Jesu siste preken.
Hva om vi stilte det samme spørsmålet til Mesteren selv? Hva ville du forkynt, Jesus, om du bare hadde èn anledning igjen til å tale til folket? Alle vet at Herren samtalte med mange etter sin oppstandelse, men før sin himmelfart. Han hadde også ord å si det siste døgnet før han ble korsfestet.

Men hva var hans fokus og prioritering ved den siste anledningen han hadde som evangelist og forkynner før sin død? Du finner hans budskap i Matt. kap. 23. Innholdet i kapittel 24 viser at han da allerede hadde forlatt tempelområdet for siste gang, for å kunne tilbringe de siste timene på Oljeberget sammen med sine disipler. Hvis vi skal oppdage innholdet i hans siste tale til folket, må vi derfor tilbake til kapittel 23.

Dette kapitlet inneholder noen av Jesu kraftigste advarsler mot presteskapet, fariseerne og falsk lære. Han uttalte det ene ve-ropet etter det andre, og hudflettet omtrent de lærde med sine skarpe ord. 

Men, sier kanskje noen, er dette et budskap som kan kalles positivt og oppløftende? Ville det ikke vært bedre om han hadde spart noe av det beste fra bergprekenen til denne spesielle anledningen?

Illustrasjon.
Hvordan ville du reagert i følgende situasjon? Familien er på tur. Dere har stanset bilen ved en rasteplass, og et av barna dine klatrer over gjerdet for å plukke noen nydelige markblomster ute på enga. Plutselig ser du en illsint okse komme i rasende fart mot barnet ditt, som ikke er oppmerksom på faren. Ville ditt fokus da vært på de vakre blomstene og det pene været, eller ville du satset alt på å hindre at barnet ditt ble skadd eller drept av udyret? Spørsmålet er selvfølgelig dumt, siden alle kjenner svaret. I overført betydning var det nettopp dette Jesus valgte å konsentrere seg om dagen før han ble korsfestet, da han hadde den siste anledning til å forkynne.

Han advarte dem mot et akutt og livsfarlig bedrag, som kunne påført dem evig død. Hvis folket aksepterte at fariseernes og presteskapets måte å være Guds barn på, var et akseptabelt eksempel å følge, og at frelsen var garantert bare de tilhørte menigheten, fulgte tradisjonene og ellers gjorde og tenkte det de ble bedt om å gjøre og tenke, ville de alle gå fortapt. Dette måtte Jesus gjøre alt han kunne for å hindre. Snart ville han selv være borte og disiplene skulle fortsette forkynnelsen. Men da ville også prestene kunne intensivere for-følgelsen og hjernevaskingen av de mange tusen som var påvirket av Jesu undervisning. Her har du svaret på hvorfor Jesus valgte å gi innholdet i sin siste tale det vi finner beskrevet i Matt. kap. 23.

· Han anklaget de skriftlærde og fariseerne for å lesse tunge byrder på folket og han påsto at de utførte sine religiøse aktiviteter, ikke fordi de elsket Gud, men for å bli sett av mennesker.
· Han hevdet at de selv tok hedersplassene og elsket å bli hilst ærbødig på, aktet og respektert. 
· Han kalte dem hyklere som ranet de fattige og holdt lange bønner på gatehjørnene for å se gudfryktige ut. 
· Han lovet dem en hard dom på den store dag. 
· Han sa rett ut at prestene ved sin måte å være og leve på, produserte etterfølgere som var rede for helvetes fortapelse. 
· Han sa at de var nøye med tienden, og ga den på en slik måte at alle kunne se det, men  de var samtidig ubarmhjertige og onde. 
· Han fant fram flere andre lite pene men absolutt høvelige uttrykk og kalte dem urene, kalkede graver, fulle av dødningebein, hyklere, lovløse, slanger og ormeyngel. 
· Han forutsa også at de senere ville pine og drepe sannhetens forkynnere.

Hvem var det altså som sa alt dette forferdelige? 
Jesus verdens Frelser, Guds enbårne Sønn.
Når sa han det? 
Da han skulle forkynne sin siste preken.
Hvorfor gjorde han det? 
For å demonstrere og synliggjøre for folket at presteskapet ville føre dem vill om de ikke var på vakt, og for å minne dem om at de ikke måtte glemme alt det han hadde fortalt dem i løpet av de tre og et halvt årene han hadde vært sammen med dem, derfor!

Du vil også i denne observasjonen finne forklaringen på hvorfor det evige evangelium for endetiden, omtalt i Johannes Åpenbaring kap. 14, fra vers 6, inneholder noen kraftige advarsler mot å følge læren til det store kollektive troende flertallet, som i endetiden vil dominere kristenheten. Systemet som da vil dominere, kommer også til å gjenta de skriftlærde og presteskapets bruk av politisk makt for å håndheve religiøse lover. Flere steder i Åpenbaringsboken er endetidens Baylon-system omtalt, og vi blir også informert om hvordan det til slutt vil gå med alle dem som følger og adlyder denne ideologien. Det er ikke behagelig lesning, men det fantastiske er at ingen behøver å la seg bedra som ikke ønsker det. På dette området må vi alle gjøre et personlig valg.

Jesus valgte beinharde og tøffe advarsler som prioritering da han ga sin siste tale. Han gjorde det av kjærlighet til de mange som måtte bli advart, slik at de ikke lot seg påvirke av falsk lære. Den samme Jesus (Åp. 1:1 forteller oss at Jesus er Åpenbaringsbokens forfatter), prioriterer advarsler som innhold også i endetidens evige evangelium. Alle som ønsker å kopiere Mesterens forkynnelse, må tilby et budskap som viser; (1) veien til frelse og samtidig advarer mot; (2) djevelens smarte bedrag som kan og dessverre vil frata mange den samme frelsen. 
                    


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 34 (11. årgang) 1/2003
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no