- Gud forberedte en stor begivenhet
En røst i ødemarken
Budskapet som ble elsket og hatet - også i dag!
Skrevet av John Berglund
På mange måter var døperen Johannes et symbol på Guds folk i den siste tid. Både budskapet han for kynte og den karakter han utviklet og demonstrerte før Jesu første komme, er paralleller på himmelens tilbud til dem som skal representere ham like før Jesu annet komme.

Tidspunktet er våren år 27 e.Kr. Dette er 6 måneder før Jesus begynner sin offentlige virksomhet. Stedet er ødemarken mellom Dødehavet og det indre fjelllandskapet i Palestina, samt territoriet på begge sider av Jordan elven. Elven var mange steder ganske bred på den tiden. De av våre lesere som har reist i området, vet at den i dag, i hvert fall på enkelte strekninger, er som en liten bekk. Årsaken er at det tas ut mye vann på både jordansk og israelittisk side.

Slå opp med meg til Matt. 3:1. I de dager leser vi, sto døperen Johannes fram og forkynte. I de dager. Dette var absolutt en spesiell og vanskelig tid. Jødene som bodde i Palestina og spesielt i Judea, var like ved å gjøre opprør. Ryktene gikk og myndighetene var hele tiden på vakt. De rent politiske vanskelighetene hadde sine røtter tilbake til år 6 f.Kr. Herodes skulle skrive sitt testamente og delte provinsen mellom sine tre gjenlevende sønner. Den eldste sønnen, Archelaus fikk halvparten. Resten ble delt mellom Antipas og Filip. Men den eldste var en riktig versting, og både jødene og beboerne i Samaria klagde til Rom for å få han fjernet. 

Da han tok over makten, satte han seg på en gulltrone i templet i Jerusalem og sendte soldater inn i templet for å demonstrere at Rom var Herre i stedet for jødenes Jehova. Men da sprakk det for jødene, og selv om de godt visste at de kom til å tape, gjorde de opprør. Resultatet var at 3000 jøder ble drept. Senere spredte opptøyene seg og enda 2000 jøder ble korsfestet ute i provinsen. Men til slutt orket ikke keiser Augustin all klagingen og landsforviste Archelaus til Frankrike, eller Gallia som landet het på den tiden. Men alle de hedenske symbolene Rom innførte, gjorde likevel at det var regelmessige opprør i løpet av de årene både Jesus og døperen Johannes vokste opp, og det var mye uro da Johannes begynte sin gjerning.
 

Herren møter Sakarja.

Men la oss gå litt tilbake i tid. Ca. 30 år tidligere hadde den snart pensjonerte levitten Sakarja, sin tradisjonelle tjeneste i templet i Jerusalem. To ganger i året dro han til hovedstaden. Oppholdet varte en uke av gangen. Selvfølgelig arbeidet de mer enn to uker i året, men tjenesten i templet var ikke lengre. Sakarja tilhørte Abias avdeling eller tjenestelag. Hvert lag trakk lodd for å finne ut hvilke oppgaver hver levitt skulle utføre i templet. Denne gangen var det Sakarjas tur til å ofre røkelse. Du kjenner sikkert historien, så det er ikke nødvendig å ta med alle detaljene.

Hvorfor ble gamle Sakarja og Elisabeth valgt ut til å bli foreldrene til reformatoren Johannes? Det var mange hundre prester på den tiden. Da Gud skulle velge jordiske  foreldre til sin egen Sønn, valgte han en tenåringsmor. Det burde fortelle oss at Gud primært er opptatt av kvalitet og innhold. Han velger dem som har en karakter og et forhold til Gud som gjør dem skikket til å tjene ham rett. Enten de er prester eller legfolk. Det er ikke mye Bibelen forteller oss om Sakarja og Elisabeth, men det som står er sikkert viktig nok. Vi leser at de to gamle var; rettferdige for Gud og de vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter, Luk. 1:6.

Tror du det går an å være rettferdig for Gud og ikke vandre etter Herrens bud og forskrifter? Hva med det motsatte? Er det mulig å vandre etter alle Herrens bud og forskrifter og samtidig ikke være rettferdig for Gud? Ingen kan leve i harmoni eller samsvar med Guds bud, uten at Den Hellige Ånd er Herre i deres sinn. Det er umulig. Lydighet, slik Jesus definerte den i Matt. 5, er et mirakel og det menneske finnes ikke som kan leve slik, med en fallen natur, uten at Guds Ånd bor i deres sinn og styrer tanker, følelser, holdninger, prioritering og atferd. 

Den falne naturen dør ikke av at du er takknemlig fordi Jesus døde for deg, men den vil dø og holdes i sjakk hvis vi lar Jesus ta bolig i oss ved sin Ånd, og vi gir ham lov til å bli der. Samtidig er det viktig å være klar over at det ikke er et fnugg av normale psykologiske prosesser i en slik erfaring, til det er den falne naturen altfor sterk.


«Men kanskje vi skulle gjøre det enda mer 
personlig.»
Uten tvil var Sakarja og Elisabeth blant de trofaste i Israel, som ventet på at Messias skulle komme. De visste at tiden nærmet seg. Husker du hvordan profeten Daniel la merke til at de 70 årene var ved å utløpe, og han ba Gud om å oppfylle løftene som var gitt gjennom de andre profetene? Sakarja og Elisabeth kjente nok til de 70 år/ukene fra Daniels bok, og de detaljerte profetiene knyttet til dem. De visste at tiden var kommet da en salvet skulle stå fram. Bibelens profetier er hovedsakelig gitt for at vi kan være oppmerksomme på tiden og gjenkjenne profetiene når de oppfylles.
 

Profetier om Johannes.

Mens folket sto utenfor og ba, gjorde Sakarja tjeneste i templet. Plutselig står engelen Gabriel der, og forteller ham hvilken oppgave Gud har tiltenkt han og Elisabeth. Fra denne beretningen, som alle evangeliene inkluderer, skal vi merke oss flere spesielle kjennetegn som Gud selv knyttet til Johannes, hans person, karakter og tjeneste. Jeg håper at du er oppmerksom på at oppgaven Herren ga døperen før Jesu første komme, er en parallell til den oppgaven han har gitt sine trofaste barn før Jesu annet komme. Når vi forstår det, blir det vi skal studere langt mer enn bibelhistorie. Da blir det samtidshistorie. Da blir det plutselig hva Gud venter av oss vi søker å finne. Da blir det vårt kall, våre forventninger, vår misjon og vår prioritering det er snakk om. Men kanskje vi skulle gjøre det enda mer personlig. Gud frelser ikke et folk eller en menighet. Han er ikke i stand til å frelse kollektive folkegrupper, men han har mennesker som er omvendte og født på ny, og han har en pakke absolutte sannheter som alle troende må ta stilling til. Derfor kan vi påstå at et studium av den misjon døperen Johannes ble kalt til å være, leve og utføre, i ytterste konsekvens blir et studium av hva Gud vil med hver enkelt av oss.

La oss nevne 12 av kjennetegnene Bibelen gir om døperen Johannes. Først blir vi fortalt litt om hva skags person han skulle være. Her er det inkludert at han skulle være stor for Herren og fylt av Guds Ånd. Deretter blir det presisert at han ikke skulle ta til seg noe som ruser, sløver eller tåkelegger sinnet. Hvis han skulle brukes av Gud, er det helt naturlig at Herren ville lede sin tjener til en livsstil som ikke motarbeidet det Gud hadde som hensikt med ham. Men Bibelen gir oss også flere punkter som beskriver det budskapet Johannes skulle forkynne. Hvis sanne og ekte kristnes misjon før Jesu annet komme, skal være lik døperens budskap før Jesu første komme, blir dette viktig informasjon.

Johannes skulle:

1. Omvende mange av Israels barn til Herren.
2. Vende de ulydige til de rettferdiges visdom.
3. Berede et folk for Herrens komme.
4. Gi mennesker kunnskap om hva frelse er.
5. Gi åndelig lys til dem som sitter i mørke.
6. Lede manges føtter inn på frelsens vei.
7. Rydde vei for Herren.
8. Påpeke nødvendigheten av en dyp karakterendrende omvendelse.
9. Forkynne at et rett forhold   til Gud kun kan dokumenteres av fruktene.
10. Vektlegge at medlemskap ikke gjør noen til Guds barn.
11. Vise at det er en dom for  alle.
12. Advare mot det falske og ubibelske.

Vi har ikke plass til å foreta en dyp analyse av alle disse 12 kjennetegnene knyttet til det som var viktig å forkynne før Jesu første komme, og som er like viktig å forkynne før Jesu annet komme, men vi skal fokusere på noen av de viktigste punktene. 
 

Fruktene avgjør.

Mange jøder trodde at de var garantert plass i Guds rike fordi de var Abrahams barn. På samme måte som mange i vår tid tror at de har den samme garantien når de er medlemmer i et kirkesamfunn. Johannes måtte fortelle jødene at medlemskap ikke ga frelse til noen. Selv om Gud hadde kalt dem til en spesiell gjerning, måtte de ha en personlig respons til dette kallet og bli omvendt og født på ny, før de kunne regnes som Guds barn. Når folket kom for å spørre hva de måtte gjøre for at evigheten skulle være sikret, sa ikke Johannes bare tro. Det ville nok de fleste av dagens populære forkynnere svart. Men siden Johannes var virksom før den økumeniske prosessen endret evangeliet, var hans svar helt annerledes og selvfølgelig i harmoni med resten av Skriften. Dere må ha frukter, sa han. Det må vises i liv, atferd og holdning at dere er Guds barn, ellers er dere det ikke. Fruktene er selve beviset, og det er ingen unntak. 
 

Slutt med og begynn med.

Når vanlige folk kom, svarte han at de måtte dø fra seg selv, og demonstrere uselviskhet. Når tollerne kom, sa han at de måtte slutte med å være griske og i stedet bli rettskafne. Når soldatene kom, ba han dem slutte med å produsere falske anklager og la være å plage folk. Hans budskap var slutt med og begynn med. Men dette er da gjerningskristendom, sier noen. Nei, det er det aldeles ikke! Det er av Guds ufattelige nåde, ved vår tro på og tillit til at han vikelige kan gjøre et slikt mirakel i oss, gjennom sin kraft, uttrykt i våre liv. Alt er Guds og det realiseres ikke bare for oss men i, med og gjennom oss. 

«`Metanoia` - Det betyr å tenke 
annerledes eller få et annet sinn»

Det ble profetert om Johannes at han skulle rydde Herrens vei. Det samme er kallet til Guds folk i vår tid. Det betyr selvfølgelig ikke at vi skal søke jobb i veivesenet, for det er selvfølgelig menneskesinnet det er snakk om. Jesaia profeterer at Guds budbærer da og vi nå, skal gjøre hans stier rette, slik at hver dal skal bli fylt og hvert fjell og hver haug senkes, og de ujevne veier skal gjøres jevne, for at alt kjød skal se Guds frelse, Jes. 52:10. 40:3-5. Luk. 3:4-6. 
 

Fylle daler og senke fjell

Hva betyr disse versene? Alle mennesker skal få en anledning til å se hva Gud kan og vil gjøre for, med og i dem som virkelig blir omvendt og blir Guds barn. Er det krokete og ufine prosesser i våre sinn, Guds Ånd enda ikke har fått lov til å fjerne? Er det hull og dalsøkk i din og min karakter som Jesus ønsker å fylle, men hvor han til nå ikke har fått slippe til? Er det hauger eller til og med fjelltopper av selviskhet i vår mentalitet som Herren ønsker å jevne til rett mark? Hvorfor er dette med i hans frelsesplan? Jo, han vil at alt kjød skal få se hva det evige evangeliums sanne frelse er. Hvorfor er det viktig før han kommer igjen? Fordi et falskt evangelium er blitt mektig populært, og det sier at du er frelst en gang for alle. En slik frelsesdefinisjon krafser bare på overflaten av hva Gud kan og vil med oss. Navnet Johannes betyr; nåde fra Gud. Vil ikke du vise mennesker at Guds nåde kan gjenskape og omskape det synden har ødelagt i din karakter? 
 

Bibelsk omvendelse

Det står at Johannes så Jesus komme, den dagen han døpte sin egen Frelser. Ordet så kommer fra det greske emblepo, som egentlig betyr å stirre eller betrakte med et gjennomtrengende blikk. Dette er oppskriften for alle som ønsker å gjøre den gjerning Johannes ble kalt til. Vi må stirre eller se lenge og gjennomtrengende på Jesus, slik at hans karakter og vesen kan gjenspeiles i oss. Når Johannes ba mennesker omvende seg, brukte han ordet metanoia, på grunnteksten. Det betyr å tenke annerledes eller å få et annet sinn. Ordet har også i seg ideen å stoppe, snu og gå motsatt vei. Dette er viktig informasjon, hvis vi ønsker å forstå hva bibelsk omvendelse er. Det dreier seg om en fullstendig og total forandring av sinnet.
 

En dom også i den siste tid

Vil du være en Johannes i den siste tid? Vil du være stor for Herren slik at Hans Ånd kan bo i deg? Vil du leve, vitne og forkynne slik at mange av dem som ble lurt til å tro at de er Guds barn ved å være medlemmer et sted, kan forstå at det er omvendelse og et nytt liv, med åndens frukter, som viser hvem og hva de er? Vil du være med på å fortelle andre at det er en dom i den siste tid, som det var en dom for jødene på Jesu tid? Kriteriet for dommen er da som nå tilgivelse for bekjente synder og en omvendelse som produserer frukter av lydighet.
 

«Ikke alle som sier til meg: Herre, Herre, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje.» Matt. 7:21


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 35 (11. årgang) 2/2003
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no