Menigheter på avveier.

Flere av artiklene i dette nummeret av Mens Vi Venter, er skrevet for å gi moralsk og psykologisk støtte til de mange som sliter med emosjonelle, sosiale og åndelige traumer etter å ha oppholdt seg en tid i autoritære trosmenigheter.

En episode som for noen uker siden ble mye omtalt i media, er bombingen av lokalene til menigheten Sannhetens Ord i Slemmestad, utført av et tidligere medlem. Ingen behøver å akseptere det som ble gjort, og på samme måte behøver ing-en å akseptere systemene som ødelegger mennesker og skaper en fortvilelse og desperasjon, ved å praktisere åndelig hjernevask og splitte familier i Guds navn. Alle med brukbar resonneringsevne, burde i nevnte tilfelle få mistanke om at mennesker må ha blitt lite pent behandlet, når psykisk smerte driver noen til såpass drastiske reaksjoner. I dagene etter denne hendelsen, søkte avisen Verdens Gang, kontakt med flere tidligere medlemmer av denne spesielle religiøse gruppen. Noe av det som kom fram i disse intervjuene, og ble beskrevet i avisen den 25 september 2003, indikerer at mye av det som blir omtalt andre artikler i dette bladet, kan ha aktualitet for omtalte menighet.

Noen av påstandene fra ex-medlemmer var:
· Menigheten etterlater seg en haug med menneskevrak, som ikke får ha kontakt med sine familiemedlemmer.
· Sterke historier om manipulering og kontroll gjennom flere år.
· Frykt for å gå ut offentlig med det som foregår, av frykt for represalier fra menighetens
ledelse.
· Sjikane og mobbing.
· Uansett hva mannen i familien sa, mente og gjorde, skulle kvinnen i familien akseptere det. (Vær oppmerksom på at når Paulus skriver om underordning i Ef. Kap. 5, forklares betingelsen med ordene; som under Herren, (i samsvar med Herrens åpenbaring, plan og vilje.) Verken kvinnen eller mannen i et nærforhold, har bibelsk plikt til å gå på akkord med egen samvittighet eller forståelse av hva som er rett og galt. Å kreve underkastelse under det gale, er et direkte brudd på Guds prinsipper, og må aldri tolereres i en kristen sammenheng. Det er innholdet som definerer metoden for samspill i familien og den står alltid over struktur, posisjon og metode.
· Benyttelse av klassisk hjernevask-metodikk, hvor ofrene bl.a. måtte velge mellom Gud (som her betyr regelverket til subkulturens ledelse) og egen familie.
· En menighetsprofetinne som ble fremstilt som Guds utvalgte, og hva hun enn mente og sa, måtte adlydes, til og med hvis hun påsto at Gud hadde informert henne om at noen måtte skille seg fra sin ektefelle.

Avisen vi siterer, nevner også at flere eksmedlemmer nå har informert forskjellige departementer og offentlige instanser om virksomheten til denne lukkede og sekteriske trosmenigheten.

Med bra kjennskap til slike ideologiske grupper, er det på sin plass å minne om at opplevelsene flere av de tidligere medlemmene beskriver, er en ren kopi av det mange hundre mennesker har opplevd i hierarkiske og autoritære sektmenigheter. Det gjelder både:

· Kontrollmekanismene.
· Familiesplittelsene.
· Mennesker som gjør seg til mellommenn/kvinner mellom medlemmer og Herren, og som i følge Heb. 8:10.11 derfor definerer menigheten å fungere i den gamle pakt.
· Avviselse av dem som ikke makter overkjøringen.
· Hatkampanjene.

Vi opplever at disse observasjonene beviser, dokumenterer og bekrefter med enorm tyngde, at vi her ikke har å gjøre med en menighet hvor Israels Gud og Hans hellige Ånd har noen vesentlig innflytelse. Sann kristendom dokumenteres ikke av hva man bekjenner og kaller seg, men at bekjennelsen er samstemt med karakter, holdning, mentalitet og Guds prinsipper.

Vi merket oss at på internettsidene til Drammens Tidende av 30 september, fikk sogneprest Torstein Lalim i Bragernes menighet anledning til å lytte til et par kassettprekener som ledere fra Sannhetens Ord Bibelsenter hadde holdt, og hans kommentar var: Dette er ikke kristendom! Han benytter også ord som: Sjokkerende, skremmende, pervertert og ekstremt. Ja, vi har ingen grunn til å være uenige. Hvis Bibelen er fasit, er disse ordene berettiget. Talene sogneprest Lalim fikk høre, inneholder bl. a. følgende påstander, som her ikke er sitert utenfor sin egen budskapssammenheng:

(Sitat begynner:) Kritikk av lederskapet er synd. Om du får beskjed, så gjør du det sånn… og ikke noe annet. Du blir ikke gammel i tjenesten her om du ikke gjør som vi sier. For du har fått beskjed om å lyde! Det hjelper ikke at du ikke liker beslutningene vi tar, vet du, det bryr vi oss ikke noe om. Det finnes folk som kanskje tror at vi ikke vet hva vi snakker om, at vi overdriver… det kan komme (til dem som ikke liker visse beslutninger) tanker fra satan… det er veldig farlige tanker.

Om situasjoner hvor en ektefelle har meninger som ikke er lik det et medlem eller menigheten har, er budskapet det følgende: Det er synd. Selv om det er mannen eller kona di. Det er en lenke rundt beina dine…. La dem bare sitte der og gå du med Gud og blås katten i det. Om de er trassige, så la dem være det da. La det bli så tøft at dem ikke hæler mer. La dem grine i bøtter og spann...(Sitat slutt.)

Vi hevder at denne fremgangsmåten er totalt blottet for den kjærlighet, åndsfrukt, omtanke, takt og visdom Bibelen tilbyr den troende i den nye fødsel. Holdningene ledelsen i denne menigheten anbefaler sine medlemmer å ha overfor ektefeller som ikke ser noe guddommelig lys i manipulering og ledertilbedelse, er det vanligvis verden som demonstrerer mot de troende. Slike metoder kan umulig finne grobunn blant mennesker som kjenner Herren og er ledet av Hans Ånd. Vi gjentar, umulig! Ingen kan finne Gud og frelsen i et slikt miljø, men det blir i stedet en subkultur, hvor mennesker med psykopatiske trekk herjer, og de som henger med blir underkuede ofre og psykiske og åndelige vrak. Å tro at Guds rene og hellige Ånd er til stede i et slikt miljø, er et hån mot Israels Gud. De mange familietragediene som finnes i denne og lignende menigheters kjølvann, er naturlige og forutsigbare.

De eneste som kan virkelig trives i en slik menighet i det lange løp, er de som går under navnet ”mønstertilpassede”. Dette er vanligvis personer som utsletter sin egen identitet for å bli oppslukt i makthavernes. Fenomenet regnes å være et overlevelsessyndrom. Dette kan observeres i alle totalitære miljøer og institusjoner, verdslige som religiøse.
Som alt nevnt er denne artikkelen skrevet for å gi moralsk og åndelig støtte og hjelp til ofrene for en falsk kristendom, og samtidig som en utfordring til dem som fremdeles tror at det åpenbart falske kan være ekte.