Møter vi et teologisk eller psykologisk problem når Gud tas til inntekt for egne tanker, selv når ideene bryter med åpenbaringene i Bibelen?

• Gud er på vår side, sa Winston Churchill uken for D-dag.
• Gud er med oss, erklærte Adolf Hitler omtrent samtidig.
• Gud skal velsigne USA og gi oss seier, proklamerte George Bush.
• I Guds kraft skal vi knuse den amerikanske satan, hylte de muslimske massene, godt oppildnet av sine imamer.
• Når paven taler vedrørende dogmer, er det Guds stemme som lyder, hevder den katolske kirke, og sier seg samtidig lei for at noen millioner annerledes troende ble myrdet av kirken – i Guds navn.
• Reformasjonen var Guds gave til Europa, lød det fra de lutherske kirkene etter bruddet med Rom.

Hva har alle disse menneskene felles ? Hitler - Womstpm Cjurchill, Bush, Benny Hinn, Paven, Islamister, Martin Luther, karismatiske kristne

Autoritære ledere.
Noen menigheter har ledere som tror at de representerer Gud ved alle sine bestemmelser og meninger. Tanker de får, blir tolket som Guds stemme og de dominerer og styrer sine menigheter med holdninger så autoritære, at de i sine subkulturer overgår mange av historiens kjente diktatorer.

«Dere vet ikke hva ånd dere er av...»

Hvis noen i disse menighetene ikke danset etter lederens pipe, blir de ydmyket og skjelt ut i medlemmenes nærvær, og bedt om å gå til sitt lønnkammer og be i tunger i flere timer, eller inntil de er villige til å bøye seg for lederens krav.

Ånden taler gjennom meg, lyder det fra mange talerstoler hver uke. Å si imot Herens salvede (det betyr å ha en mening eller et synspunkt som ikke er likt det lederen har), er et alvorlig åndelig frafall som Gud vil straffe, hevder mange kjente trosbevegelses-forkynnere. Konsekvensene de tilbyr for uenighet, er; Dine barn vil bli syke, du kan utvikle kreft, din økonomi vil rakne eller du vil bli utsatt for en bilulykke. Herren har talt!

En ikke uvesentlig del av kristen forkynnelse i mange menigheter, går i dag ut på det følgende:

(1) Å manipulere mennesker til emosjonell ekstase.
(2) Skape frykt for å motsi ledelsen.
(3) Gi løfter om at alt medlemmene ønsker seg av jordisk gods her og nå, vil bli gitt av Gud.

Jesu holdning.
Da noen stilte seg avvisende til forkynnelsen, sa Jesu disipler til ham: Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elias gjorde. Jesus ble forskrekket over deres holdninger, og det står: Da vendte Jesus seg om og talte strengt til dem og sa: Dere vet ikke hva ånd dere er av, Luk. 9:54. Ordet fra grunnteksten som er oversatt talte strengt, er êpitimaô, (ord 2008 i Strongs), og betyr; irettesette eller forby på en hurtig, direkte og alvorlig måte. Det var som om Jesus skvatt til da disiplene demonstrerte en så ugudelig mentalitet, og han sier rett ut at det var onde ånder som påvirket dem til å leke småguder, som ønsket makt og autoritet til å produserer represalier over dem som var uenige og ikke ville tro.

«Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener..»

I en annen episode i Jesu liv, falt mor til Jakob og Johannes på kne for Jesus og sa; Si at disse mine to sønner skal sitte hos deg i ditt rike, en ved din høyre side og en ved din venstre. Igjen ble Jesus forskrekket, og da han skjønte at det var disse to disiplene selv, som brukte sin mor som manipulator for sine egne ønsker, sa han: Dere vet ikke hva dere ber om. Vi får inntrykk av at Jesus opplevde denne holdningen så alvorlig og gudsfientlig, at han trengte å undervise alle disiplene mer om Guds system. Derfor står det at han kalte alle disiplene til seg, for å lære dem forskjellen mellom kristne prinsipper og denne verdens mentalitet. Dere vet, sa han, at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, Matt. 20:20-26.

Med dette budskapet rev Jesus teppet vekk under beina på fortidens, nåtidens og framtidens åndelige despoter. Det er som om han sier: Ta meg ikke til inntekt for ditt oppblåste ego, ditt ugudelige og verdslige behov for makt og kontroll og anstrengelsene dine for å nå til pyramidens topp hvor du kan spille ut din stolthet, og styre og bestemme over andre.

Herren er ikke på parti med noen pave, biskop, prest, pastor eller forstander, som bryter Bibelens prinsipper og gjør seg selv til smågud i et kirkesamfunn eller en menighet. Medlemmene er ikke og skal ikke være en passiv saueflokk, som er forpliktet til å sette noen mellom seg selv og Gud. Menigheten er et sted hvor troende har sluttet seg sammen, for å kunne være mer effektive i sin evangelisering, og for å kunne bli styrket i sin tro og sitt gudsforhold av sann bibelsk forkynnelse. Det er ikke et sted hvor ledere skal leke Moses og tro at de er åndelige sjefer som medlemmene skal adlyde og krype for. Å vise respekt og aktelse for dem som forkynner Ordet, er himmelvidt annerledes enn den hedenske guruiseringen som har utviklet seg i noen frikirker, hvor åndelige psykopater ødelegger både mennesker og budskap.

I den nye fødsel settes de troende fri til å ha et nært og personlig gudsforhold, hvor Bibelen og Åndens veiledning blir grunnmuren, og kun den forkynnelse som er i harmoni med Skriften, skal aksepteres. Mange er blitt psykisk ødelagte av uomvendte religiøse ledere, og framstår som puslete, krypende og menneske-avhengige tøffel-kristne, som lytter til kjød i stedet for til Herren. Dette er Guds budskap til dem, både fra det gamle og det nye testamentet:

· Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm… Jer. 17:5.

· Hold da opp med å stole på mennesket, som bare har en pust i sin nese. Hva er han å akte for? Jes. 2:22.

· Og bli også (dere) selv (som vanlige medlemmer) oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus, 1. Pet. 2:5.

· Men dere (vanlige medlemmer) er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, 1. Pet. 2:9.

En profets oppgave.
For ca. 150 år siden, mottok en kvinne mange syn fra Gud, for å kunne hjelpe en gruppe kristne til ikke å gå feil, men til å finne veien tilbake til Skriften. Hun ønsket ikke å ha verv og posisjon, men delte videre det Gud viste henne, selv om det ikke alltid var populære budskap. Troende fra mange ulike kirkesamfunn lyttet til hennes veiledning, og fant lys fra Bibelen de ikke før hadde sett. Hun ba ikke om penger for seg selv og hun korrigerte modig og kjærlig dem som sto henne nær, og alltid i harmoni med Bibelens retningslinjer. Hennes navn var Ellen G.White, og hun har betydd mye for oss som utgir MVV. Når det gjelder temaet for denne artikkelen, skrev hun blant annet det følgende:

Til tider begynner en person som er gitt lederansvar, å nære den idê at han har motatt overhøyet autoritet og at brødrene, før de kan gjøre sine egne valg, først må komme til ham for tillatelse til å gjøre det de ser nødvendig. En slik mann er i en farlig tilstand, (T. to min. 480-481.)

Jeg er blitt bedt om å si til ….. (gjelder personer gitt lederoppgaver i menigheten.) Plasser ikke deg selv mellom Gud og hans tjenere. Bryt enhver hindring og la de undertrykte gå fri. Ta ikke på deg selv ansvaret med å tillate eller forby. Dette er ikke en tid da vi kan snu oss vekk fra den levende, sanne Gud for å bli undervist av mennesker. Du som mener at du er gitt myndighet til å fortelle Guds budbærere hvor eller hvordan de skal arbeide, trekk tilbake dine forbud. Du vet det ikke, men djevelen bruker din kontrollerende makt til å fjerne lyset fra noen sjeler som Gud ønsker å nå. (EGW. Manuscript Releases, 714. s. 39.)

Når mennesker – uansett i hvilken gren av Guds verk – prøver å få kontroll over Guds redskapers sinn og talenter, har vedkommende tatt til seg en rettighet som ikke kan utøves uten urettferdighet… Gud har aldri plassert noe menneske som dommer over Herrens arbeideres penn eller stemme… Disse må vi verken høre på eller tolerere. (EGW. 1888 materials s. 1604.)

Det neste sitatet gjelder personer som er gitt ledende oppgaver i menigheten, men som ikke har forstått at Gud aldri har kalt dem til å dominere, bestemme over andre eller å tro at de står Gud nærmere enn andre.

De tror seg i stand til å bestemme hva som skal bli forkynt for Guds folk og hva som skal holdes tilbake fra dem. Herren spør dem; Hvem har krevd dette av din hånd? Hvem har gitt deg oppgaven å være samvittighet for mitt folk? Ved hvilken ånd er du ledet og kontrollert når du søker å begrense deres frihet? Jeg har ikke kalt deg som jeg kalte Moses… Jeg har ikke plassert tømmene for kontroll i dine hender. (EGW. Manuscript Rel. 1335.4.)

I Heb. kap. 8, er noe av innholdet i den nye pakt beskrevet. Mange forkynnere som ivrer etter å fortelle at vi nå er i den nye pakt, glemmer en viktig del av denne pakten. Paulus gjør det klart at den gamle pakts tid, som omhandler levittenes rolle som mellommenn, er over, og en bror skal ikke lenger lære en annen, men alle skal kjenne Herren. Mange kristne ledere, enten de er paver eller predikanter, setter seg i Kristi sted og opptrer som mellommenn, med sine: Så sier Herren gjennom meg. Den nye pakt er ny, fordi Gud har tatt over, og prestens mellommann-rolle er avsluttet. Å tro og hevde at en pastor eller forkynner er talsperson for Herren, slik at menighetens medlemmer må gjøre hva de sier, er en knitrende klar demonstrasjon på at menigheten fungerer i de gamle pakt, og ikke har forstått kjernen i evangeliet.

Inspirasjonen fra Gud er i tråd med Guds Ord: Hebreerbrevet gjør det helt klart at i den nye pakt er det slutt på det levittiske prestedømmet. Det gjelder også deres rolle som mellommenn mellom Gud og mennesker. “Dere er alle prester”.