Du har bakgrunn som karaitisk* jøde og har tro på Yeshua som Guds sønn og menneskenes frelser. Hvem mener du er Israels Gud? Er han en eller tre eller begge deler?

- Dette har ikke vært et tema som jeg har vært opptatt av. Det finnes få slike diskusjoner blant jøder, i noen kretser har det vært drøftet ut i fra press for å imøtegå de kristnes oppfattelse av Gud. Det er et derfor ikke et vanlig tema. Det finnes bare èn Gud, så enkelt er det. Enkelte jødiske samfunn går enda lenger i sin streben etter å markere at de er monotheister at de sier at de tror Gud er enere enn en. Dette gjør de mer for å skjerme seg og forsvare seg mot enhver debatt som måtte komme fra kristent hold.
Jeg har alltid tidligere som andre, oppfattet det slik at de kristne trodde på tre guder.

- Men så har du begynt selv å spørre de kristne om denne lære? Hva er dine inntrykk fra disse samtaler?

- Mitt hovedinntrykk har vært at de kristne selv er usikre på hvordan det skal oppfattes. Jeg er forbauset over at mennesker har ulik forståelse, endog i samme kirkesamfunn og uavhengig av hvilket nivå de befinner seg i hierarkiet. En annen ting som forbauser meg er at selv om de fleste samfunn har dette nedfelt som en læresetning, så blir det ikke undervist i treenighetslæren. Det som gjør meg trist er at mange samfunn lærer og praktiserer en gudsforståelse som i beste fall gjør Faderen overflødig. I verste fall blir han skjøvet ut av bakdøren. Sønnen overtar og er i stedet for Faderen, og ikke ved Hans høyre side.

-Det står skrevet at den som har sett meg har sett Faderen?

- Det finnes tekster som kan tyde på at det er en treenighet, men de færreste går dypere inn i teksten for å se hva det egentlig er ment. Hele læren bærer preg av det. De tror på noe, men vet lite. Hvor kommer denne læren fra? Treenighetslæren er skapt av teologer, den vestlige treenigheten fra Augustin som måtte hente tenkning fra gresk filosofi for å forklare hvordan den kan henge sammen. Monotheismen holdt seg lengst i den østromerske kirken.

- Hvorfor er denne læresetningen viktig for deg?

- Fordi det er lett å havne i den fellen at Sønnen oppfattes å være Faderen eller en så stor del av han at han tilbes som om han også var Faderen? Som messiansk jøde er det for meg viktig å skille mellom Yeshua og Faderen. Yeshua er ikke Faderen, men Han går i Faderens ærend. Dette at Han sitter ved Faderens høyre hånd er faktisk i jødisk forståelse en som er tilgjengelig for ett oppdrag, utfører en annens vilje. Dette reduserer ikke Yeshua, Hans rolle er klar og altomfattelig for oss. Han er gitt bemyndigelse og retten til å gi oss ett nytt liv og et nytt rike. Men det er Faderen som er den høyeste (hebr.:!wyla), den største og den sterkeste. Han er den suverene, universets overHerre. Yeshua sa; Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden (Matt.28:18). Dette er en delegert makt, gitt ham av Den som kan delegere en slik makt. Tenk over Israels Guds storhet og mektighet! Moses kom en dag til Farao og sa: VÅR Gud har BESTEMT at du skal la folket fare. Farao med sine guder satt som leder for datidens største verdensmakt. Men Israels Gud ydmyket alle Faraos og egyptens guder. I denne konteksten må vi se Faderen. Sønnen sier at Han har fått all makt fra Ham. Da har Sønnen en mektig stilling! Han er hjørnesteinen i en stor bygning. Dette er en meget viktig stein. Han representerte sin Far fullt ut.

Dette er Guds status og posisjon. Den som er Gud over alle guder. Den eneste sanne Gud.

«Jeg er Han. Før Meg er det ikke formet noen gud og etter Meg er det ingen… (Jes. 43:10)
Paulus sier det samme i kampen mot andre guder, og forteller også hvem dette er (ikke tre, men en): For så er det likevel for oss bare èn Gud, Faderen….og en Herre, Jesus Kristus.
Ordet kom og realiserte det Gud hadde bestemt.

«Dersom Yeshua erstatter Faderen så er det feil...»

Faderen er initiativtakeren til frelsen, derfor kan vi se i GT at Han også omtaler seg som Frelseren.
Tilbedelsen, bønnen skal skje til Faderen. Det lærte Yeshua oss. Dersom Yeshua erstatter Faderen, så er det feil.
Faderen skal du tilbe. Ham alene skal du tjene, sa Yeshua.

- Hvem skulle Messias være?

- Israels Gud omtaler sin sønn lenge før han ble født. Sønnen er Messias. I gjenløsningsprinsippet er det helt klart at han måtte komme utenifra. Han måtte komme som den annen Adam. Dette innbefatter tanken om en preeksistens. Dette forklarer også jøden Matteus når han omtaler Maria og hennes unfangelse.
Sønnen er også sønn i det gamle testamentet. «Herren har sagt til Meg: Du er min sønn, i dag har jeg har født deg….Kyss sønnen for at Han ikke skal bli vred og dere gå fortapt på veien…Salige er alle de som søker sin tilflukt hos Ham. Salm 2:7.12

- Kjenner jødene Gud som en Far?

- Israels Gud er også definert som Far i GT. «Som en Far er barmhjertig mot sine barn.. Salm 103:13…. og i Mal. 1:6: Hvis jeg er Faderen, hvor er min ære? Se også Salm. 89:27 og Jer.3:19: Jeg sa: «Min Far» skal dere kalle meg.

«Det er den patriarkalske familieordning i det jødiske samfunn...»

Hvorfor har Han definert seg selv som Far? Og hvilke signaler gir det til det israelittiske folk?
Faren er den som leder familien. Det er den patriarkalske familieordning i det jødiske samfunn.
Derfor gir det klare signaler til Israels barn, Han er større enn Sønnen.

- Er det et stort hinder at Jesus kan bli godtatt som den Han virkelig er hos jødene når han blir en del av en treenighet?

- Jeg påpeker ofte til enkeltpersoner i kristenheten at det er merkelig at Israels Gud gang på gang gjennom 1600 år har gjentatt Shema Israel! Herren vår Gud. Herren er èn, og samtidig vanskelig å forstå at Han kan ha holdt tilbake så viktige opplysninger til jødene om at Han egentlig er tre. Langt senere, i kirkehistorien, har Han da gitt til de kristne en enestående tilleggsinformasjon, som faktisk motsier det Han tidligere har sagt. Mange stopper da opp og tenker.
For meg er det vanskelig å forstå at jeg må stole mer på Augustin og på kirkemøter fra en etter hvert frafallen kirke, enn på læren som er overlevert Fra Israels Gud. Hvem skal jeg lyde? Israels Gud eller kirkefedrene?
For meg er valget enkelt.
I Malaki 3:6 står det: For jeg er Herren, Jeg forandrer meg ikke. Dette må også gjelde Hans vesen, ikke bare Hans hensikt.

- Opplever du at det er en bremse blant kristne i å drøfte dette spørsmålet?

- Ingen er genuint opptatt av spørsmålet. Toneangivende bibelskoler i Oslo, beskriver det egentlig tynt. Argumentasjonsrekken og tankene rundt er usikre. Lærere er usikre. I samtale med en prest fikk jeg høre at han hadde berettighet tvil om læren var riktig og hva den innebærer.
Mange teologer mener at læren går lengre i sin forklaring enn det er dekning for i Skriften.
I oldtidens hete gikk man tidlig i «skyttergraver» og argumenterte for ulike syn. De misforsto enhet og ett.
De fleste kristne er derfor også forvirret, men få tør å si fra eller ta opp spørsmålet. Det er mystisk og viktig på samme tid.
Men læren er dogmatisert veldig tidlig. I flere sammenhenger er treenighetstro nevnt som betingelse for at du kan bli frelst. Det sies av noen jeg har snakket med. Det er også et viktig spørsmål for tilhørighet.

- Men er ikke Faderen og sønnen ett?

Jo, det er de. Men hvordan skal vi forstå begrepet ett ?
I Johannes evangeliet 17 kap. får vi en forklaring som illustrerer hva jeg tenker om dette dette. Yeshua tar opp enhet mellom disiplene (jeg ber om at alle må være ett) Det betyr samme sinn og samme tanke. Å være ett med Kristus er å ha samme intensjon, mening og tanke. I GT står det om ekteskapet at de må være ett. Det er ikke noe mystisk over det.

«Hvem skal jeg lyde? Israels Gud eller kirkefedrene?...»

Betydningen av ordet èn derimot er det motsatte av et annet tall, to eller fire eller tre.

- Har du en utfordring å gi videre?

- Ja det har jeg. Jeg vil oppfordre alle om å gå til sin prest/pastor og be han om å undervise i treenighetslæren. Dernest at vi må ha en bevissthet om at det er viktig å ha kjærlighet til sannheten uansett hva det koster. Hvordan kunne det ellers være mulig for en jøde å tenke messiansk? En jøde må tenke gjennom om det er mulig at Yeshua var Messias som vi alltid har ventet på? Deretter må de ta konsekvensene av den tro de kommer fram til. Slik må vi alle helt fordomsfritt gå inn i det materialet som finnes, også om treenigheten, uansett de konsekvenser det måtte ha.

Slik leder kjærligheten til sannheten videre til - lydighet mot sannheten.

«Dette er det evige livet, at de kjenner DEG, Den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt.» (Joh. 17:3)

*Karaittene se: http://www.karaite-korner.org/ eller http:/ourworld.compuserve.com/homepages/AQanai_Ktav/kjahomep.htm