Et julebrev
Hei alle sammen; Så nærmer det seg Jul… travle gater med barn og voksne som haster videre for å få kjøpt presangen til tanter, onkler, venner og kjente. Jesu fødsel hevdes av prester og leg folk å være senter for denne feiringen, men ble virkelig Jesus født 25. Desember? Den samme dag som de fleste hedenske religioner feiret sin største gud, solen? Dette brevet er ikke noe som er satt sammen av flyktige tanker og løse teorier, men etter å ha studert fakta litt mer enn mange ønsker å gjøre.
Selvfølgelig passerte ikke Jesu fødsel umerket hen, den ble viet oppmerksomhet av englene som forkynte et gledens budskap for hyrdene på marken. Men hyrder og sauer på marken passer dårlig vinterstid rundt Betlehem. Denne årstiden blir karakterisert som våt med lave temperaturer, til og med snø. Sauene ble faktisk brakt i skjul/innhegning (eng. corral) fra slutten av oktober, begynnelsen av november. Det nevnes dog ingen plass i Bibelen eller av andre historiske kilder at Jesus eller apostlene feiret Jesu fødselsdag. Jesus vektla ikke sin egen fødsel, og ba heller ingen andre å gjøre det. Julen ble ikke nasjonal helligdag i USA før i 1870. Påvirket av Guds ånd advarte profeten Jeremia 600 år før Kristus om en hedensk skikk som utviklet seg til å bli vårt juletre. «Så sier Herren. Lær dere ikke opp i hedningefolkets vei… noen hogger seg et tre fra skogen… former det med øksen… de smykker det med gull og sølv. De fester det med nagle og hammer, så det ikke skal falle.» Jeremia 10:2-4. I Guds øyne var dette avgudstilbedelse som demonstrerte forkastelse av den sanne Gud. Noen vil kanskje trøste deg som leser at det jeg sier er bare tull, men undersøk selv, det er utrolig hva en finner når en leter... Julen som tradisjon har som sagt vært feiret lenge før Jesus kom til verden. Jeg har lest at ordet jul (Yule) er kaldeisk og betyr «nyfødt» eller «lite barn». Årsaken til dette er at det som feires 25. Desember er solens gjenfødelse. Kort sagt feirer en solguden, det seg være Mithra, Tammuz mfl. De forskjellige hedenske religionene hadde forskjellige navn men funksjonen er den samme. Det er som kjent 21. Desember som er vintersolverv men dette er da den gregorianske kalenderen. 25. Desember er vintersolverv ihht den julianske kalenderen. Ved overgang til den gregorianske kalender ble dog datoen 25.12 beholdt. I Romerriket hvor soltilbedelse var blitt gjort til statsreligion, ble den 25. Desember feiret som solens fødselsdag (natalis solis invicti) med storslåtte markeringer og sirkusleker. De første kristne holdt seg unna denne hedenske festdagen. Som tidligere nevnt er det først ved midten av det 4. århundre at dagen blir feiret i Rom som Jesu fødselsdag. Denne forandringen kan vi kalle for et «navnebytte» da det er i realitet det som skjedde. Den hedenske feiringen av solen ble ikledd en kristen kappe, men symbolene er de samme. For de som kjenner Bibelen vet de at Gud ikke lar seg lure. Keiser Konstantin som «konverterte» til kristendommen var Mithra tilhenger og det er ikke utenkelig at han tilpasset den nye statsreligionen til malen av den gamle, bare med nye navn. Dette ville da gjort det enkelt å få aksept hos folket samt dra de som var kristne inn i den nye religionen. Hvorfor tennes der så mye lys? Ihht til de gamle religionene ble solen svakere og svakere, men ved vintersolverv ble den sterkere. For så å hjelpe til ved solens ”gjenfødelse” ble der tent lys i mengder. At en i en kristen kappe tenner lys for å minnes at Jesus er verdens lys er som å ta en Mercedes stjerne å sette den på panseret til en VW og si at du nå har fått deg en Mercedes. Kunnskap om emner kan enten overses eller tas til følge. Som kristen ønsker jeg å tjene Gud i lys av den kunnskapen jeg er gitt, med Bibelen alene som codex. I lys av hva jeg har studert kan jeg ikke si at julen er en høytid som jeg er skyldig i å vie min oppmerksomhet til. Det en finner er at ”tradisjonen” har gitt oss julen. De som kjenner til det Nye Testamentet burde vite hva Jesus synes om menneskelig tradisjoner. De som ikke vet er velkomne til å spørre. Noen kan kanskje si at jeg må tenke på barnene og tradisjonene og at det er koselig, men sannheten har en objektiv egenverdi som jeg ikke kan overse. Skal jeg da lære mine barn at sannheten er ikke viktig? At å ta hensyn til tradisjoner er viktigere enn den objektive sannhet? Eller er det slik at vi bare har med å tøye stikken slik at vi ”passer inn” i samfunnet? Har ikke vi det vi trenger? Tak over hodet, mat på bordet med mer? Hva skal vi da med enda mer? |
|
|
Mens Vi Venter - Nr. 36 (11. årgang) 3/2003 |
http://www.mensviventer.no |