Er Gud èn, tre eller begge deler?
Har det noen betydning om vi vet eller ikke vet?
Er det gamle og det nye testamentet enige om guddommens vesen?
Hvilke oppgaver, roller og funksjoner har Faderen, Sønnen og Ånden?

Temaet for denne artikkelserien er viktig, og samtidig innhyllet i så mye utfordrende, at det er viktig å utvise både forsiktighet og ydmykhet.

Vi er oppmerksomme på at det gudsbildet vi må søke etter, må være formet fra det gamle og nye testamentets undervisning. Kirkemøter og synoder utarbeidet tidlig i den kristne historie definisjoner og forklaringer som var ment å belyse
fenomenet ofte kalt guddommen. Mange av ordene og begrepene som de benyttet for å beskrive Gud, ble kanskje mer formet for å møte det og dem man fryktet, enn av et ønske om å lære Gud å kjenne. Til tider ble definisjonene så detaljerte og spesifikke, at de inneholdt langt mer enn hva Bibelen åpenbarer. Samtidig ble forklaringene så filosofiske at selv de lærde kjempet med å forstå sine egne ord.

I det vi begynner denne artikkelserien, innrømmer vi gjerne at vi primært er opptatt av:

(1) At Jesu posisjon,oppgave og misjon ikke blir nedvurdert og redusert.

(2) At oppgavene, posisjonen, rollen og funksjonen til Sønnens Far, heller ikke lider samme skjebne.

Hva er definisjonen på ordet treenighet? (Trinity på engelsk)
Et leksikon sier følgende: ”en språklig nydannelse skapt …….for å betegne med ett ord at Gud er èn, samtidig som Han i NT er åpenbart som Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd (Hjemmets store Leksikon).

Websters Dictionary definerer det som:
*tilstanden eller karakteren av å være tre.
*Enhver union av tre deler eller elementer i en.
*En trefoldig deling av samme personlighetssubstans eksisterende i et guddommelig vesen.

Er Gud èn?
Det kan være hensiktsmessig å begynne med å registrere en viktig side av den jødiske forståelsen av Gud. Den Gud som definerte seg for sitt folk gjennom hele det gamle testamentet, og som i Mal. 3:5 kaller seg selv; Herren, hærskarens Gud, hevder i neste vers; Jeg, Herren, har ikke forandret meg, vers 6. Vi har all grunn til å tro at denne påstanden også gjelder i tiden etter profeten Malaki. Denne observasjonen signaliserer derfor nødvendigheten av å presentere eller definere en Gud for det nye testamentet, som ikke framstår vesentlig annerledes enn jødefolkets uforanderlige Gud.

Messiastroende jøder, som altså har tatt imot Jesus som Messias og Frelser, har indikert at kristenhetens ulike definisjoner på Gud, ikke oppleves ukompliserte. Det er viktig å presisere at det som skurrer, ikke nødvendigvis har noe med hvordan det nye testamentet beskriver Faderen, Sønnen eller Den hellige Ånd. Bibelens gamle og nye testamente er altså ikke kilden til misnøyen med hvordan guddommen ofte forklares i kristendommen. Problemet er heller ikke at Faderen og Sønnen beskrives som ett i hensikt, mening, plan og vilje, Joh. 10:30, eller at Gud skapte alt ved og gjennom sin Sønn, Joh. 1:1-3.

Det uforståelige er i stedet kirkemøtenes ordbruk når samspillet, likhetene og eventuelle ulikheter mellom Faderen, Sønnen og Guds Ånd beskrives. Disse forklaringene synes imidlertid å ha en redusert samstemthet med hvordan en uforanderlig Gud definerer seg selv i Skriften.

En hjørnestein i den jødiske teologi; Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er èn, 5. Mos. 6:4, burde selvfølgelig være like mye et fundament for troende som ikke er av jødisk avstamning. Jødene og de kristne har da ikke hver sin ulike Gud! I følge Bibelen finnes bare èn sann Gud. En av de skriftlærde utfordret Jesus, og ba ham si innholdet i det første og største av alle bud. Som leser av denne artikkelen, utfordres du til å spørre troende mennesker om de vet hva Jesus svarte på dette spørsmålet. Trolig vil de fleste svare at Jesus sa: Du skal elske Herren din Gud osv … og din neste som deg selv, Mark. 12:30.31. Men det var ikke slik Jesus begynte sitt svar. Han svarte ved nettopp å sitere 5. Mos. 6:4, og sa derfor; Dette er det første av alle bud: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er èn, og du skal elske Herren din Gud av hele….Mark. 12:29-31. Hvis Messias, Faderens enbårne Sønn, selv aksepterte denne beskrivelsen av Gud, kan vi vel regne med at den også burde ha gyldighet for perioden fra Jesu tid til vår tid.

Hvem ber vi til?
Men, vil kanskje enkelte protestere, kan det være noen som helst praktisk og teologisk betydning for oss, hvordan Gud defineres og hvordan vi tror at Faderen, Sønnen og Guds Ånd samarbeider i å frelse oss mennesker? Vel, nettopp det er ett av mange spørsmål vi etter hvert nok må forholde oss til, når dette temaet først skal belyses. Kanskje det er av mye større betydning enn de fleste er oppmerksomme på?

En ting er sikkert, hvordan vi mennesker ser på og opplever Gud, er vesentlig når det gjelder hvordan og hvem vi tilber og tjener. Hvis gudsforståelsen skulle fjerne seg fra Bibelens beskrivelse, kan det da være en reell risiko for at mennesker ender opp med å be til en annen enn den ene og sanne Gud? Matt. 7:23 omtaler mennesker som trodde de hadde kontakt med Jesus, og fikk mange mirakuløse bekreftelser på at han de titulerte Herre, Herre, var et overnaturlig vesen. De ba til ham i Jesu navn, men Jesus må senere fortelle dem at han aldri har kjent dem. Ordene Herre og ditt navn (altså Jesu navn), ble benyttet i deres religiøse utfoldelse, men en annen makt svarte på deres henvendelser, og svaret var bl.a. med kraftige gjerninger, mirakler og tilsynelatende utdrivelse av onde ånder. Grunnen til bedraget, sies av Jesus selv, å være at de hadde valgt ikke å være lydige ved å overholde Guds bud, Matt. 7:23. (Ordet urett i dette verset, kommer fra anomia på gresk, som betyr lovløshet eller det å tro seg løst fra loven, altså Guds lov.) Det er vel lite trolig at disse bedratte hadde kontakt med den rette Gud men en falsk Kristus.

«....kan det da være en reell risiko for at mennesker ender opp med å be til en annen enn den ene og sanne Gud?»

Er det derfor like mulig å tilbe/be til en Gud vi tror er den rette, men så viser det seg at det ikke er den sanne Gud, fordi vi avvek fra Skriftens åpenbaring om hvem han er og hva han står for? Hvis disse tankene skulle ha noe for seg, blir det vel ganske viktig å finne ut noe om vår Gud.

I denne første av flere artikler, holder det at vi orienterer oss mot emnet, stiller oss selv noen spøsmål, og minner hverandre om noen bibelvers som vi senere kan gå dypere inn i.

I Jesu navn.
(1) Hvorfor ber få kristne til Faderen, slik Jesus selv gjorde og som han også ba alle kristne om å gjøre? Sa ikke Jesus; .. Faderen skal gi dere alt det dere ber Ham om i Mitt navn? Joh. 15:16. Går det an å misforstå både Faderens og Sønnens oppgave?

(2) Hvorfor er det, i noen kirkesamfunn, stadig færre som både offentlig og privat inkluderer sine bønner til Faderen, med appellen; i Jesu navn, slik han selv ba oss om å be? Kan appellen til Faderen ved mellommannen, være selve nøkkelen til Guds trone?

(3) Hvorfor hører man innen trosmenighetene, at mange kun ber til Ånden, og ikke til Gud? Kan det igjen være en redusert gudsforståelse som er årsaken? Boken til trosbevegelsesforkynneren Benny Hinn, God Morgen Hellige Ånd, er et typisk eksempel.

(4)
Hvorfor tror og viderefører mange forkynnere læren til trosbevegelsens nylig avdøde far, Kenneth Hagin? Denne mannen hevdet å ha møtt Jesus mange ganger, og beskriver ham som taus, tafatt og hjelpeløs, og ute av stand til å hamle opp med djevelen. Hagin lærte at Jesu rolle er kraftig redusert og omtrent avsluttet, og at den troende nå er gitt den myndighet og autoritet som Jesus en gang hadde over djevelen og onde ånder. Er en uryddig forståelse av Guds vesen, årsaken til at disse ideene faktisk blir trodd av mange kristne, og sprer seg massivt, som et nytt dogme, i flere menigheter?

Jesu rolle redusert
For lesere som ikke er kjent med Kenneth Hagins lære, kommunisert i hans mange små bøker, kan vi gi et eksempel knyttet til overnevnte påstand om Jesu rolle. Sitatene og forklaringene er hentet fra en av Hagins bøker; Åtte syner av Jesus, utgitt av Livets Ord forlag, sidene 81-84. Her hevder Hagin at han i ulike syn har vært både i himmelen og i helvete, inkludert besøk ved Guds trone. Den greske dualismens lære om en udødelig sjel, er bakt inn i alle historiene. Mye av det han skriver at Jesus sier, vil vi hevde er sterkt avvikende i forhold til Guds Ords lære. I stedet er tankene godt samstemt med læren og ideene til trosbevegelsen, hvorav Hagin selv er opphavsmann til flere av denne kristne retningens ideer og læresetningere.

I et såkalt syn, skriver Hagin, sitter han og Jesus og småsnakker sammen. En ond ånd spretter fram mellom dem, hopper opp og ned som en apekatt, og sier Jakketi, jakk, jakk jakk. Den onde ånden fortsetter å bråke og snakke tull, men Jesus gjør ikke noe med ånden som forstyrrer samtalen. Til slutt blir Hagin lei alt bråket og av at Jesus er så passiv, og tar selv over kontrollen, og befaler ånden i Jesu navn å tie. Den faller om på gulvet og klynker som en hvalp. Deretter befaler Hagin at den skal forsvinne, og den løper forskrekket ut. Hagin undret seg over at Jesus ikke gjorde noe, men bare fortsatte å snakke som om han ikke så ånden og hørte alt bråket. Hagin spurte Jesus hvorfor han ikke hadde drevet ånden bort, og Jesus sa: Hadde ikke du gjort noe med ånden, hadde ikke jeg kunnet gjøre noe.

Historien fortsetter med at Hagin argumenterer med Jesus, siterer skriftsteder og nekter å godta Jesu forklaring om at han som Guds Sønn ikke lenger hadde bibelsk makt, og kunne gjøre noe med onde ånder. Til slutt forlanger Hagin bevis på at Jesus er så hjelpeløs, og sier at det må dokumenteres med to eller tre vitner. Så forklarer Jesus at kristne som ber mot djevelen, (dette er et relativt nymotens trosbevegelsesuttrykk og finnes ikke i Bibelen) og ber Jesus om å gripe inn, ber forgjeves, for det nye, sier Jesus, er at: Jeg har overdratt min myndighet på jorden til menigheten. Jesus henviser også til Jakobs brev 4:7, hvor det står: Stå djevelen imot, og han vil fly fra deg. Jesus forklarer at det ikke står at den kristne trenger å be om Guds hjelp til dette, eller til å møte djevelen, for alle troende har fått denne kraften over det onde. (Slutt på referat fra Hagins bok.)

Våre lesere burde bli opplyst om at denne læren var ukjent i kristenheten før Kenneth Hagins påståtte syner, men ideene om Jesu reduserte rolle blir nå forkynt i omtrent alle trosbevegelsesmiljøer. Les deres bøker, hør kassettene, og se på møtevideoene fra disse kristne gruppene, og få denne påstanden solid bekreftet.

Hvilken makt og posisjon har egentlig Jesus? La oss se hva Bibelen selv sier: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Matt.28:18 Og nå, Far, herliggjør Meg hos Deg Selv med den herlighet som Jeg hadde hos Deg før verden ble til. Joh.17:5 Verdig er lammet som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!...... Velsignelsen og æren og prisen og makten tilhører Ham som sitter på tronen, og Lammet i all evighet. Åp.5:12.13 «Så er det for oss bare èn Gud, Faderen.....» Gjennom denne mektige Guds sønn, og ved Hans navn får vi henvende oss til Faderen med våre bønner. Jesu preeksistens er tindrende klar. Ei heller kan arianismen aksepteres, slik den fremstår som at Jesus er en av de mange skapte engler, og ikke er evig.

Å være ett er Bibelens oppskrift på ett godt forhold mellom to mennesker. Slik er Faderen og Sønnens forhold beskrevet.

Bibeltekster om hvem den ène sanne Gud er.
Men tilbake til vårt tema om hvem Gud er. Hvilken forståelse kan hentes fra følgende bibelvers i det nye testamentet? Reflekter over disse skriftstedene i forhold til det gamle testamentets påstand: Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er èn, 5. Mos. 6:4.

· men Gud er èn, Gal. 3:20.
· Du tror at Gud er èn. Du gjør vel! (i å tro det.), Jak. 1:19.
· For Èn er deres Far, han som er i himmelen, Matt. 23:9.
· Det er èn Herre, èn tro, èn dåp, èn Gud og alles Far. Ef.4:5-6
· For så har Gud elsket…at han gav sin Sønn, den enbårne.. Joh. 3:16.
· For det er èn Gud, og èn mellommann.. (siste beskrivelse henviser uten tvil til Jesus, Faderens Sønn), 1. Tim. 2:5.
· Ingen har noen sett Gud. Den enbårne Sønn som er i Faderens favn. Han har forklart ham, Joh. 1:18.
· Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode, 1. Kor. 11:3.
· Også Sønnen selv, underordnet seg under Gud, 1. Kor. 15:28.
· Herren Jesus … satte seg ved Guds høyre hånd, Mk. 16:19.
· Så er det for oss bare èn Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er bare èn Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham, 1. Kor. 8:6.
· Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, men bare min Far. (UN oversettelsen legger også til heller ikke sønnen) Matt. 24:36

Hvem er den ène Gud etter disse nytestamentlige skriftsteder? Er det èn eller tre? Er den ène Gud – Faderen og den ene Herre - Jesus Kristus, samme person/individ/vesen? Vi har selv hørt, og andre har fortalt oss at de også har hørt, noen kristne si at himmelen var tom når Jesus var på jorden, for Gud er bare èn og Jesus er Gud og da må han være den ene Gud. De fleste kristne tenker heldigvis ikke slik, men det indikerer forvirring når flere troende likevel gjør det. Hva er forresten forskjellen mellom det å være èn, enig og ett? Hva betyr disse ordene i grunntekstens sammenheng?

Gud er så mye større enn oss mennesker, Job. 33:12, at å granske ham i hans eget ord, for å lære ham å kjenne, må rammes inn av ærbødighet og varsomhet. Det Gud imidlertid har vist og fortalt oss om seg selv, er det meningen at vi skal studere og prøve å forstå. Vi tror det blir viktigere å innhente informasjon fra Guds ord enn fra oldtidens kirkemøter. Artikkelserien fortsetter i neste utgave av MVV. Vi tar gjerne imot spørsmål og kommentarer fra våre lesere.

Husk igjen at denne seriens hensikt, fra vårt ståsted, er tosidig. Både å finne bibelsk motforestilling for den populære ideen at Kristi rolle og funksjon er redusert. Samtidig ønsker vi å finne den samme kildens dokumentasjon på at Faderens rolle og funksjon heller ikke er redusert, og tilpasset kirkehistoriens mange vedtak og filosofiske definisjoner.
Vi tror Guds Ord skjærer klar av samtlige feiltolkninger.

(JB/EHB med assistanse fra et par av MVV’s lesere, som har gitt oss tilbakemelding under artikkelens utarbeidelse.)