En prøvet tro

av Elin Haugvik Berglund

En dag vi besøkte Jerslev menighet i Danmark traff vi en hyggelig mann, med en utrolig historie. Han var på besøk hos noen venner fra Serbia som bor her. Vi samtalte sammen og vi var svært interssert i å få fortelle hans historie videre.

Pavel Risko ble født i Ukraina i 1965 og vokste opp i den kommunistiske tiden. Foreldrene var ortodokse kristne. Det neneste han lærte seg om kristendom var at han skulle be aftenbønn om kvelden og gjøre korsets tegn før han spiste. Som ganske ung giftet han seg, men til hans og hans kone store sorg fortalte en gynekolog dem at de aldr kunne få barn.
Pavel reiste til Russland for å arbeide der i perioder. Mens han var der kjente han trang til å lese i Bibelen. Dette var mye forårsaket av at han ennå sørget over at de ville forbli barnløse. Han kjøpte seg en liten Bibel og gikk i gang med å lese. Flere ganger gikk han igjennom Bibelen og særlig i det nye testamentet. Hans ovveraskelse var stor over at han ikke hadde ant hva boken inneholdt og kjente ikke til at dette ble fortalt noen steder. Det overrasket også at det meste av den ortodokse praksis ikke var nevnt noen steder.

"Presten reiste hodet, åpnet Bibelen og leste: La de små barn komme til meg og ikke hindre dem i å bli barnedøpt." - Hvor står det ? sa Pavel og gikk bort til stolen hans for å kikke i Bibelen hans. Men presten smakk boka sammen og svarte ikke."


Noe av det færste han leste om var at han ikke skulle drikke seg beruset. Da sluttet han med det. Det neste bar at bibelen beskrev en forskjell på rene og urene dyr. Da forholdt han seg også til det. Så studerte han hvildagsspårsmålet og de ti buds gyldighet og fant at sabbaten skulle fortsatt holdes. Da begynnte han med det. Det han fant ut, det fulgte han. Kjærlighet til sannheten betydde mere enn noe annet. Da han kom hjem presenterte han dette for sin kone som ikke hadde noen problemer med å tro og følge det han leste fra Bibelen. Pavels far derimot ble fortvilet over sønnens bibellesning og gikk derfor til den lokale ortodokse prest for å få råd og veiledning. I denne tiden opplevde Pavel og hans kone å få sitt første barn på tross av ekspertisens uttalelser. Senere har de fått to barn til. Etter nøye bibelstudium fant Pavel ut at barnedåp ikke hærte hjemme i Guds ord, så han ga beskjed til familien at barnet ikke skulle døpes. Men nå ble det for mye for hans far. Han inviterte både sønnen og den ortodokse presten hjem til seg. I stuen sa han så til presten; Nå må du fortelle min sønn at små barn skal døpes. Presten reiste hodet, åpnet bibelen og leste: La de små barn komme til meg og ikke hindre dem i å bli barnedøpt.” Hvor står det? sa Pavel og gikk bort til stolen hans for å kikke i Bibelen hans. Men presten smakk boka sammen og svarte ikke. Far til Pavel ble så sint over sønnens lite ærbødige behandling av en prest at han tok nørmeste stol og slo den til pinneved. Deretter fikk sønnen klar beskjed fra sin far. Dersom han ikke ville døpe sitt barn fikk han ikke lenger bære farens navn, han ville ikke lenger få være hans sønn, og alle pengene det hadde kostet å fostre han opp skulle han ha tilbakebetalt. Det vil si at han fikk en regning på 10.000 dollar. Pavel betalte 3000 dollar som han hadde. Resten ba han faren om å få utsatt til han hadde nok. Men faren visste at Pavel bygget hus til seg og familien. Han dro ned til byggeplassen om natten og fraktet bort alt materiale og verktøy han kunne finne og solgte det for 7000 dollar.


Nå hadde Pavel, hans kone og nyfødte sønn hverken hus eller mat. Men kona hadde fått en ring av Pavel da de giftet seg. Vi selger den var hennes forslag. Motsridende gikk Pavel med på det. Siden den gang forteller han har de aldri manglet noen ting. Dette skjedde i 1989 da Pavel var 25 år gammel. 6 år senere kom faren tilbake og med han også hans mor og søstre. Pavel har tilgitt. I dag leser hans far en bibel som Pavel har gitt ham og Pavel håper at hele familien ville finne sannheter i Guds Ord.

Når man elsker sannheten slik Bibelen sier oss at vi skal gir vi ikke etter for noen pris. Sannheten er mer dyrebar enn det dyreste gull. Slik har mange ofret mye opp igjennom tidene for å bevare og spre Guds vakre sannheter som lyser opp i mørket.


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 37 (12. årgang) 1/2004
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no