Lest med saksen

 

Da regnet kom

Det har ikke regnet på mange uker, og det er helt sikkert fordi denne utenlandske misjonæren er her og prøver å fortelle folket vårt om sin merkelige gud,sa Fu Gwei, og tørket svetten av pannen. Han satt sammen med vennen i skyggen av et tre, og stønnet på grunn av varmen. Jeg er enig, sa Lao San. Før han kom, hadde vi nok regn, men nå nekter gudene våre å sende noe, enda alle ber om det mange ganger hver dag. Hvis det ikke kommer regn denne uka, mumlet Fu Gwei, i det han tittet opp på den skyfrie himmelen, blir det for sent å plante ris i år, og hva skal vi da leve av?

De to kinesiske guttene ble avbrutt av at fottrinn nærmet seg. De spratt opp i det Lee, som var misjonæren de hadde snakket om, kom mot dem. God mor’n gutter, sa han. Hvordan har dere det? Selv om guttene svarte høflig, for det hadde de lært at man alltid skulle, snudde de ansiktene vekk som et tegn på at de var sinte. Misjonæren betraktet dem en liten stund, og tok deretter to mynter opp av lomma. Dere skal få en mynt hver, sa han, hvis dere kan fortelle meg hvordan det går an å se forskjellen på falske og ekte mynter. Guttene så på hverandre og smilte, for de to myntene hadde ganske høy verdi. Du må granske dem nøye, sa Fu Gwei. Du kan også ta dem med til pengevekslerne, tilføyde Lao San, for de kan se forskjellen med en gang. Det var gode svar, sa misjonæren og la en mynt i begges utstrakte hender. Ett spørsmål til, sa han. Hvordan kan dere se forskjellen på en ekte og en falsk gud? Guttene fikk rynker i pannen. Prøvde han å lure dem nå? Fu Gwei svarte. Vi kan ikke se din gud, derfor vet vi ikke om han er ond eller god. Han fortsatte med bitterhet i stemmen. Du har sikkert ikke sett guden din du heller, men vi kan se våre guder. Det er riktig det, sa Lee. Tror dere på ting dere ikke har sett? Hva mener du? Tror dere at besteforeldrene deres hadde besteforeldre? Selvfølgelig, alle har det, våre besteforeldre har fortalt oss mye om dem. Jeg har aldri sett min Gud, sa misjonæren, men jeg snakker med ham hver dag, og han svarer meg. Derfor vet jeg at han er virkelig. Guttene så forundret på han. Du mener at han virkelig både hører og svarer deg? Guttene så på hverandre igjen og visket noe sammen. Etter en stund snudde de seg mot Lee og Lao San sa: Vi har i mange uker bedt våre guder om å sende regn, men de har ikke gjort det. Hvis din gud virkelig hører og svarer deg, vil vi at du skal be ham om å sende regn. Lee sto tankefull en liten stund. Hvis jeg ikke gjør det, tenkte han, vil de ikke kunne tro på min Gud. Denne bønnen vil Gud besvare, tenkte han videre, for det vil åpne evangeliet for disse guttene og deres familier. Ja, sa han. Det vil jeg gjøre. Han ba guttene knele ned ved den støvete veikanten sammen med seg, og han ba Gud sende regn for å hjelpe disse menneskene og samtidig vise de to guttene at han er til.

Tidlig den ettermiddagen begynte mørke skyer å dannes. En kraftig og tett tåke kom først sigende inn over landsbyen. Snart kom regnet og det fossregnet kraftig hele natten, hele neste dag og natten etter. Rismarkene ble oversvømmet slik de skulle, og alle i landsbyen var ute og plantet risen.

Et par dager senere banket det på døra til hytta hvor Lee bodde. En hel bataljon av barn sto det med strålende ansikter. Fu Gwei sto der også. Vær så snill, ba han, fortell oss mer om din Gud.

(En sann histore klippet fra Update International, newsletter nr. 44, redaktør Jonathan Gray.)
-------------------------------------------------------------------------------

Mariatilbedelsen

Det anerkjente internasjonale tidskriftet The Economist valgte en modig og sjokkerende hovedreportasje for sitt tradisjonelle julenummer i 2003. Temaet var hvordan Maria, Jesu mor, gradvis er blitt en mer og mer sentral guddomskikkelse for både kristendommen og Islam. Artikkelen tilbyr flere tankevekkende observasjoner. Tenk deg at du er lite kunnskapsrik hva angår de bibelske elementene i den kristne tro, og at du er på reise i et land hvor den romersk-katolske, gresk ortodokse eller russisk ortodokse variant av kristentroen rår grunnen, og du forviller deg inn i en kirke ved juletider, hva vil du oppleve? Jo, at alle som utfører oppgaver knyttet til kirkens funksjon, er gutter og menn. I tillegg er minst 90% av de fremmøtte kvinner og tilbedelsens hovedfokus blir viet - ikke Gud Fader og Jesus Kristus, men Jesu mor, Maria. Julebudskapet i disse kirkene er i all hovedsak et Mariabudskap.

En slik rystende opplevelse, skriver The Economist, burde vekke flere opp, slik at de grubler litt over hvem og hva man egentlig tilber i disse kirkesamfunnene. Ved å studere kirkens kunstneriske utsmykning, billedkortene som er for salg, statuer av ulik størrelse som man kan gå til anskaffelse av og ta med seg hjem so husguder, samt ikoner og mosaikker, kan man lett komme til den konklusjon at det ikke er det lille Jeusbarnet som er denne religionens kjerne og tibedelsesfokus, men mennesket som var barnets mor. Du møter rett og slett en himmeldronning i stedet for en Gud og en Frelser. Kjempestore Maria framstillinger og en bitte liten Jesus, synes å være regelen mer enn unntaket. Du møter en religion som vanskelig lar seg assosiere med innholdet i Det nye testamentet. Vanlige menighetsmedlemmer kneler i bønn og tømmer sitt hjerte for livets vanskeligheter og problemer foran en statue av - ikke Guds Sønn, men Sønnens mor. Hvis du i tillegg kunne høre og forstå de mange bønnene som ble bedt eller hvisket, ville du igjen få bekreftet at du har forvillet deg inn i en kirke og møtt en religion som tilba en himmeldronning, ikke himmelens og jordens skaper.

Hvis du følger opp din erfaring og begynner å samtale med noen av tilbederne, ville du få vite at Maria er medfrelser (co-redeemer) og at hun nok står oss mennesker betydelig nærmere og elsker oss høyere enn både Sønnen og Faderen. De fleste katolikker vil benekte at de tilber Maria, for de vet at en slik påstand ikke lyder særlig bra i protestanters ører, nei de tilber ikke, sier de, de bare ber til henne slik at hun kan gå i forbønn for dem, for hadde det ikke vært for hennes mellomrolle i forsoningen, ville ingen av oss hatt store muligheter for å bli lagt merke til av verken Gud eller hans Sønn. Det burde ikke lenger undre oss å høre om katolsk troende som forventer Marias snare gjenkomst.

 

En slik rystende opplevelse, skriver The Economist, burde vekke flere opp, slik at de grubler litt over hvem og hva man egentlig tilber i disse kirkesamfunnene. Ved å studere kirkens kunstneriske utsmykning, billedkortene som er for salg, statuer av ulik størrelse som man kan gå til anskaffelse av og ta med seg hjem so husguder, samt ikoner og mosaikker, kan man lett komme til den konklusjon at det ikke er det lille Jeusbarnet som er denne religionens kjerne og tibedelsesfokus, men mennesket som var barnets mor. Du møter rett og slett en himmeldronning i stedet for en Gud og en Frelser. Kjempestore Maria framstillinger og en bitte liten Jesus, synes å være regelen mer enn unntaket. Du møter en religion som vanskelig lar seg assosiere med innholdet i Det nye testamentet. Vanlige menighetsmedlemmer kneler i bønn og tømmer sitt hjerte for livets vanskeligheter og problemer foran en statue av - ikke Guds Sønn, men Sønnens mor. Hvis du i tillegg kunne høre og forstå de mange bønnene som ble bedt eller hvisket, ville du igjen få bekreftet at du har forvillet deg inn i en kirke og møtt en religion som tilba en himmeldronning, ikke himmelens og jordens skaper.

Hvis du følger opp din erfaring og begynner å samtale med noen av tilbederne, ville du få vite at Maria er medfrelser (co-redeemer) og at hun nok står oss mennesker betydelig nærmere og elsker oss høyere enn både Sønnen og Faderen. De fleste katolikker vil benekte at de tilber Maria, for de vet at en slik påstand ikke lyder særlig bra i protestanters ører, nei de tilber ikke, sier de, de bare ber til henne slik at hun kan gå i forbønn for dem, for hadde det ikke vært for hennes mellomrolle i forsoningen, ville ingen av oss hatt store muligheter for å bli lagt merke til av verken Gud eller hans Sønn. Det burde ikke lenger undre oss å høre om katolsk troende som forventer Marias snare gjenkomst.

-----------------------------------------------------------------------------

Gjentatt genforskning bekrefter jødenes slektskap.

Denne lille orienteringen tar vi med, da vi har vært i mange samtaler med sympatisører av teorier som sårer de mange jøder vi har kontakt med.

På tross av at de har vært separert i over 1000 år, er jøder med opprinnelse fra Nord-Afrika, genetisk lik deres brødre fra Irak.
Undersøkelser foretatt viser også at Sefardijøder (fra Spania og araberland etc.) er genetisk svært lik kurdiske jøder. Og bare små ulikheter eksisterer mellom disse to grupper og askenasijøder fra Europa.
American Journal of Human geneticks

Dersom du tegner et genetisk kart over Europa og Midtøsten og du skal legge askenasijøder der de genetsik hører hjemme, så vil de ikke ende opp i tyrkisk-talende områder eller i Midt-Europa. De vil ende opp i Middelhavsområdet som opprinnelsesland. Dette utelukker full-stendig at de skulle kommet fra Kazaria.
Dr. Neil Risch, Forsker ved Stanford University, Department of genetics.

Halvparten av alle Askenasijødiske menn og litt mer enn halvparten av alle Sefardi-jødiske menn som sies å være etter-kommer av jødiske prester (Kohanim), deler det samme sett av genetisk materiale på sitt Y-kromosom. Undersøkelsene viser at de høyst sannsynlig kommer fra den samme gruppe menn som eksisterte på tiden hvor Moses og Aron levde.
Human genetics program at the New Youk University school of Medisin.

Y-kromosomer fra 1371 mannlige jøder fra syv ulike jødiske grupperinger, fikk laget en profil av de jødiske genene. Alle var like med untak av de etiopiske jødene.
“National acedemy of science”

Genstudier viser at askenasijøder har vandret gjennom middelalderen fra Italia. Det finnes ingen genetisk forskjell mellom askenasi-jøder og jøder fra Italia i dag. Sistnevnte sier at de har bodd i Italia i 2000 år! Man kunne også se at jødiske menn fra Polen og Russland ikke hadde samme gener som ikke jødiske menn fra samme land.
Dr. Harry Ostrer: Human genetics program at the New York University school of Medisin.

Blonde gener finnes også blant folk i Midt Østen. Det er ingen bevis for at lys hud og blå øyne har sitt opphav i Nord-Europa. Det er en nordisk myte. Semittiske folk har alle variasjoner.
Skorecky i The Jerusalem Report

Hentet fra www.khazaria.com


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 37 (12. årgang) 1/2004
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no