Tilhører du en sunn eller syk menighet

De fleste reagerer med forskrekkelse over autoritære ledere som leder sine medlemmer på alvorlige avveier. Men hvordan kan vi gjenkjenne en farlig sekt på et mindre alvorlig stadium?

Tilhører du en menighet som er styrt av autoritære ledere, eller en menighet som skaper frihet og åndelig vekst?

Noen av våre lesere har ikke et menighetsfellesskap hvor de naturlig hører hjemme. Mange av dem har besøkt en rekke ulike kirkesamfunn, men ikke funnet noe de kan leve med.

Andre har tilknytning til en menighet, men de erfarer ingen trivsel og vekst, og budskapet de hører forkynt, er tomt, flatt, lunkent, klisjepreget og totalt blottet for kraften og dynamikken i Bibelens evangelium. Alt går på trygge rutiner og alle vet hva alle kommer til å si og mene i alle situasjoner. De samme menneskene sirkulerer som ledere, og de fleste er mest opptatt av å ha det trygt og forutsigbart, og de blir lett forvirret og usikre hvis det skulle komme nye mennesker til deres lukkede sosiale klubb. Aktiv evangelisering er et skummelt fremmedelement i deres funksjon, og de føyer seg stort sett etter personene som er deres ledere.

Atter andre har havnet i kristne subkulturer, hvor menneskelige følelser er omdefinert som Den Hellige Ånds stemme. I slike miljøer praktiseres ofte ødeleggende psykisk kontroll over medlemmene, som etter hvert begynner å slite med typiske sektsyndromer.

Et land, et arbeidssted eller en familie, kan fungere både sunt og sykt. Det samme kan en kristen menighet. Hvis Bibelens prinsipper følges, blir hvert medlem sett og hørt, vist omsorg og tilbudt hjelp for åndelig vekst. Ingen i en slik menighet tror at de har makt eller myndighet over andre. Hvis noen faller etter på veien, og ikke lenger opplever at menigheten er stedet for dem, blir de møtt med tålmodighet, respekt og forståelse. Alt blir gjort for at det som identifiseres å være problematisk, skal rettes opp. Skulle et oppgjør mellom medlemmer være behovet, vil alle gjøre det de kan for at dette kan finne sted. Hvis det er tvil eller ideologisk uenighet som er vanskeligheten, gjøres alt tenkelig for å klargjøre det aktuelle temaet.

Det ville være helt galt å hevde at denne funksjonsmåten tilhører den eksepsjonelle, sjeldne, ideelle og fullkomne menigheten, for da er jo det kristne budskapet en gedigen bløff. De fleste foreninger hvor verdslige mennesker samles for en felles interesse, får nemlig til det meste av det som er nevnt her, uten at de verken tror på Gud eller ber om kraft og hjelp. Det har å gjøre med human normalitet knyttet til vår kultur.

Jon Tore Lie har samlet noen av de vanligste kjennetegnene på at en menighet ikke er sunn, ved at den ikke opererer i samsvar med bibelske prinsipper, og han har lagt sine tanker ut på nettet under Liv i Frihet. Vi tillater oss å sakse fra hans materiale. Det er primært de ødeleggende autoritære menighetene han fokuserer på, siden dette fenomenet har vokst seg stort innen dagens kristenhet, og mange lider under deres ideologi.

De 8 vanligste kjennetegnene vi finner demonstrert i totalitære menigheter, er de følgende:

Dette kjennetegnet er på mange måter det viktigste, fordi det styrer flere av de andre særtrekkene. Menighetens ledelse preges av mangelfull kirkehistorie, og de har et vaklende teologisk grunnlag for sin tro og lære. Resultatet er at skriftsteder ofte blir tatt ut av sin naturlige sammenheng, siteres og brukes feil, og rettferdiggjør gale konklusjoner.

Autoritære doktriner og læresetninger skapes ut fra de historiske bøkene i det gamle testamentet, slik at en gitt hendelse, løftes ut av sin sammenheng, og gis gyldighet for menigheten i dag.
Bibelvers som ikke har noe med hverandre å gjøre, settes gjerne sammen for å underbygge en kunstig produsert doktrine.
Vers som helt klart er beregnet for bokstavelig forståelse, siden det for eksempel beskriver en innrammet historisk episode, gis en symbolsk eller åndelig tolkning.

Ofte er hel og full underkastelse under lederskapet forventet. Det læres at lederen har en spesiell kontakt med Gud, som medlemmene ikke kan ha, og er derfor Guds utvalgte og salvede profet og budbærer.

Lederskapet sies å ha en åpen linje til Gud og kan derfor ikke stilles til ansvar for det som måtte komme av profetier eller det disse menighetene i sitt spesielle vokabular kaller kunnskapsord.
Ofte blir Heb. 13:17 og Salme 105:15 benyttet for å manipulere medlemmene og rettferdiggjøre lederens posisjon. Versene blir tatt helt ut av sin Bibelske sammenheng, og fritar lederen for ansvar.
Lederskapet bestemmer over personlige og private områder i medlemmenes liv. De som nekter å la seg manipulere, kalles opprørske og møtes av represalier.
De fleste som har oppholdt seg i en slik menighet en stund, begynner frivillig å gi opp sin makt og rett til å ta egne personlige avgjørelser, og gir på denne måten makt til lederen. Syndromet er nøyaktig det samme som skjer når en ektefelle blir viljeløst offer i et hjem styrt av en psykopat. (Fenomenet er det hjernevaskteorien kaller Stockholm syndromet.)

Medlemmene blir skilt fra resten av verden på ulike måter. Dette erklæres å være motivert av et ønske om å beskytte dem for skadelig påvirkning og kontakt med mennesker som tenker annerledes enn det ledelsen ønsker.

Denne overstyringen er gjerne skjult i et kamuflert åndelig språk. Eksempler er:

Vi vil bare hjelpe deg til å bli det beste du kan bli i Kristus.
Det er vår erfaring at ditt trosliv kan ta skade om du leser noe annet enn vår litteratur, hører andre forkynnere, er sammen med mennesker som ikke er i menigheten osv.
Det vil ikke glede Jesus om du hadde kontakt med den eller den, for du kunne falle ifra og komme bort fra sannheten. Det har skjedd med andre før.
Det spesielle talentet du har, er gitt deg for at du bare må bruke det i vår menighet. Bruker du det andre steder, kan Herren ta det fra deg.

Isolasjonen som denne kommunikasjonen skaper, gjør at mange medlemmer ikke tør lese litteratur, se på videoer, høre på forkynnere, gå på møter eller ha kontakt med mennesker ledelsen ikke godkjenner.

Troende på utsiden erklæres å være frafalne, lunkne, kalde og farlige. Bare vi er Guds rene og sanne menighet. Denne vurderingen blir ikke knyttet til Bibelens lære, men til egen menighet og egen åndelige leder som Gud kommuniserer gjennom.

Ritualer og formalisme ser etter hvert ut til å få guddommelig mening. Det som før var frivillig å være med på, blir gradvis avgjørende for medlemskap og eneste innfallsport til status og verv i menigheten. Det kan gjelde deltakelse i aktiviteter, innbetaling av tiende som påtvungen medlemsavgift, eller blind aksept av forkynnelsen - ikke på grunn av dens innhold - men på grunn av hvem som forkynner, etc.

Å indikere at man tenker på å forlate menigheten, vil alltid skape konfrontasjon med bruk av åndelig og manipulerende makt, aldri respekt og omsorg.
Personen som ønsker å forlate menigheten, blir truet og skremt med at Gud vil sende sykdom, ulykke eller død til personen selv eller medlemmer av vedkommendes familie.
Etter langvarig indoktrinering i en slik menighet, vil hjernevaskprosessen gjøre at tvil, frykt for å gå fortapt eller muligheten for å bli gal, kan plage eks-medlemmet i flere år etterpå. Mange trenger psykologisk hjelp, og må gå gjennom debriefing programmer med samme innhold som opplegget benyttet for tidligere krigsfanger, etter at de hadde sittet i kommunistiske fangeleirer.