Kristen enhet eller bilett til Rom ?

av John Berglund

Den økumeniske prosessen, har som eneste formål å gjenskape enhet med de protestantiske adskilte brødre, ved at de bringes inn i enhet med den romersk katolske kirke. - Pater Ray Ryland. Den moderne økumeniske bevegelsen er et produkt av Den katolske kirke, og blir drevet fram av The Roman Catholic Pontificial Councel on Ecumenism. Hensikten med prosessen ble definert ved 2. vatikankonsil, og ble beskrevet slik: Gradvis vil resultatet bli at hindringene for fullkommen kirkelig fellesskap blir overvunnet og alle kristne vil bli samlet i en felles feiring av Eukaristen, til enhet i den ene sanne kirke. (Document of Vatican 2, Flannery samlingen, side 456.) I utgangspunkt er det ikke noe galt - rent ordteknisk - knyttet til begrepet økumenisk. Uttrykket er som kjent avledet fra det greske oikoumene, som betyr; den bebodde verden, verdensomspennende, hele verden eller globalt. Ordet er benyttet 15 ganger i Det nye testamentet. (Matt. 24:14. Luk. 2:1. 4:5. 21:26. Ap.gj. 11:28. 17:6.31. 19:27. 24:5. Rom. 10:18. Heb. 1:6. 2:5. Åp. 3:10. 12:9 og 16:14.) Enhver aktivitet som inkluderer hele jorden og involverer alle dens beboere, kan kalles økumenisk. Når FN lanserer en global kamp mot sult, barnearbeid eller salg av menneskeorganer, kan dette med rette kalles økumeniske prosjekter. Betydningen som legges i oikoumene når uttrykket flyttes til den kristne arena, er imidlertid noe helt annet. Websters Encyclopedia definerer ordet som: En planlagt anstrengelse for å samle alle kristne til en synlig enhet. Webster slapp selvfølgelig i denne beskrivelsen samtidig å definere ordene kristne og enhet, men det må alle troende gjøre, som aksepterer innholdet i Guds Ord. Årsaken til det, er at det ikke finnes noen ekte og sann kristen enhet, hvis den ikke bygger på: den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige, Juda brev vers 3. Den katolske kirke hevder altså åpent at den eneste hensikten med den økumeniske prosessen, er å bringe alle protestanter tilbake til pavekirken. Mange protestanter tror imidlertid at økumenisk arbeid har som mål å fjerne fordommer, samt å hjelpe kirkesamfunnene til å identifisere trosmessige fellesnevnere, slik at de lettere kan samarbeide i å evangelisere de kirkefremmede. Pater Ray Ryland, som er professor i teologi ved Francisikaner Universitetet i Steubenville, Ohaio, USA, er meget aktiv i det katolske Coming Home Network, og han skriver bl.a. i bladet The Rock nr. 3, 2002, at det andre vatikankonsilets økumeniske agenda, både åpenlyst og skjult, har som eneste formål å gjenskape enhet med de protestantiske adskilte brødre, ved at de bringes inn i enhet med Den Romersk Katolske kirke. I alle økumeniske samlinger, hvor katolske prester er representert, har de som sentral agenda pavens uttalte økumeniske mål: Ut Unum Sint (At de må være ett.) Hvis de ikke arbeider mot dette målet, kan de ikke være prester i Den katolske kirke. De vil si, skrive og erklære hva enn høres tilforlatelig og ufarlig ut, men de er forhindret i å ha noe annet mål. Mange naive, kunnskapsløse og protestanter er med i slike økumeniske samlinger, og sjarmeres av hvor godt de blir mottatt av alle. De har åpenhet, vennskap og kjennskap med andre kristne som hovedmotiv, uten å fatte at prosessen de er med på, har en helt annen destinasjon. “Kristne som ber sammen er økumeniens hjerte. Vår økumeniske ånd er merket med mange liturgiske bønner og sanger som vi deler, og ved mange varierte nye eksperimenter av åndelig felleskap”. Fra Charta Økumenica i Europa. Enhet, ja, men hva slags enhet, med hvem og til hvilken pris? De fleste protestantiske ledere vil ikke oppdage det før det er for sent, og deres egne medlemmer, og de selv, allerede har tilpasset seg omdefineringene, slik at de tenker, føler, tror og handler i samsvar med den økumeniske bevegelsens mål. Den profilløse vennskapskristendommen har snart gjort alle troende til rett-troende, og har erklært tverrkirkelig enhet viktigere enn troskap mot Herren. Det har skjedd med mange og enda flere er under bearbeidelse. Johannes Åpenbaring kapittel 13 versene 3,4,8 og 14 røper sluttresultatet. Kirkenes Verdensråd har gjort mye systematisk arbeid for å bryte ned og definere som ubetydelige, mange av de troselementene som kun få kirkesamfunn har felles, og har drevet vedvarende propaganda for en samlig som kun er bygget på en håndfull vagt definerte doktrinære fellesnevnere. Navngitte evangeliske ledere aksepterer pavekirkens mål Stadig flere evangeliske ledere har akseptert katolisismens grunnideologi og pavens rolle som leder for kristenheten. Årsaken er nettopp Den katolske kirkes snedige dialogplan, som ble lansert under vatikankonsilet i 1964. Den enestående suksess denne planen har hatt, er godt beskrevet av katolikken Keith Fournier, i boken Evangelical Catholics. (Nashville, TN: Thos. Nelson Publisher, 1990, side 172). Han skriver; I våre møterom var sentrale evangeliske ledere som jeg selv hadde beundret i mange år. Dr. Charles Stanley, dr. Jerry Falwell, dr. D. James Kennedy, Pat Robertson og mange andre. Jeg fant hos dem en utrolig åpenhet i mitt nærvær, men også en voksende respekt for det kirkesamfunnet jeg tilhører, og en opptining i forhold til den harde isen fra fortiden. Noen av dem pavekirken selv nevner som villige til å inngå tros- og samarbeidskompromiss med Den katolske kirke, er kjente skikkelser som J.I. Packer, Charles Colson, Robert Schuller, John R. W. Stott, O.S. Guinness, Richard Land, Timothy George, T.M. Moore, John Woodbridge og Tony Campolo, James Dobson, Luis Palau og Franklin Graham (Billy Grahams sønn), Karl Henry, Bill Hybels (Lederen for Willow Creek Ministries) og Jack Van Impe, bare for å nevne noen få. Mange av dem har hatt flere personlige møter med paven selv, og har hatt planleggingsmøter med representanter for Den katolske kirke. Evangeliske institusjoner som har samkjørt sin oppgave og funksjon med Den katolske kirkens økumeniske agenda er, Christianity Today, Christian Research Institute, Fuller Seminary, Inter-Varsity Christian Fellowship, United Bible Societies, Campus Crusade, Wheaton College, World Magazine, World Vision, Wycliffe Bible Translators og Youth for Christ. Nåværende pave har arbeidet målrettet med å implementere og gjennomføre protestanters tilbakekomst til Den romersk katolske kirke, og kan med tilfredshet betrakte resultatet. Tenk deg et scenario: • Èn oppriktig kristen mener at frelsen etableres og/eller vedlikeholdes ved at man 3 ganger om dagen ramser opp et sett med formelbønner. • En annen like oppriktig troende mener eller har lært at det samme oppnås når man hvert annet år reiser til et fjerntliggende land og kysser et relikvium. • En tredje kristen er sikker på at gudsforholdet er sikret når vedkommendes navn står i en gitt menighetsprotokoll. • Og en fjerde ideologisk belastet person, tror faktisk at alt Gud ber om er tro, overgivelse, syndsbekjennelse og mottakelse av Guds tilgivelse og kraft til å leve etter Herrens vilje. Det vil bli ganske problematisk for disse fire oppriktig troende kristne, sammen å oppleve ekte Bibelsk enhet. Det er åpenbart ikke nok å være oppriktig, siden det er fullt mulig oppriktig å tro på noe som er helt ubibelsk. Blir man helliget i enheten? I sin samtale med den samaritanske kvinnen, definerer Jesus rammen for et ekte gudsforhold, ved at tilbedelsen skjer i Ånd og Sannhet, Joh. 4:24. Når Jesus ba for disiplene, og alle de troende som ned gjennom historien skulle komme til å akseptere evangeliet, ba han: Hellige dem i sannheten, Joh. 17:17. Hvilken sannhet? Mente han et hvilket som helst trossystem et eller annet kirkesamfunn definerer som sannhet? Nei, han fortsatte i sin bønn med å si til sin Far i himmelen; Ditt Ord er sannhet. Det er Bibelens innhold Jesus kaller sannheten, som også er den eneste sannheten Herren vedkjenner seg. Når Jesus i den samme bønnen ba om at alle som lar seg lede av Guds Ånd og tror sannheten som finnes i Ordet, må være ett, er det viktig å forstå at denne bønnen alltid og til alle tider ble besvart. Det samme er tilfelle i vår tid. Alle som trodde og tilba i Ånd og Ordets sannhet, da som nå, var og er ett. Noen av dem ble revet ihjel av løver, andre ble brent på bålet, og noen levde i en tid og på et område av kloden hvor de kunne arbeide og vitne i fred. Men de var og er alle ett. Fra menneskers ståsted, ser vi kun hundrevis av kirkesamfunn. Gud ser bare èn menighet, Jesu legeme, og medlemmene av denne Guds usynlige menighet, kan befinne seg forskjellige steder. I det denne kloden nærmer seg sitt klimaks, kan ikke medlemmene av Guds ekte menighet fortsette å tilbe og tro i samsvar med alle tenkelige kirkesamfunns lære. Derfor vil han kalle dem ut av det falske, slik at de kan tilbe i Guds Ånd og Ordets Sannhet. Budskapet lyder nå og vil fortsette å lyde: Kom ut fra henne (Babylons religiøse og ideologiske forvirring), mitt folk! For at dere ikke skal ha del i hennes synder... Åp. 18:4. Jesu bønn om de sanntroendes enhet, ble besvart i den første menighet. Det står om dem: De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, Ap.gj. 2:42. Historien forteller imidlertid at denne urokkeligheten, når det kom til apostlenes lære, etterhvert avtok, og det systematiske frafallet både Jesus og apostlene advarte mot, fant sted. Etter sin himmelfart, advarte Jesus 5 av de 7 menighetene i Lille-Asia, og sa at han ikke kunne fortsette å lede og bevare dem, om de ikke omvendte seg og igjen forholdt seg til Ordets sannhet. (Kilder for påstander om hvem som samarbeider med pavemakten: Opal Reddin og Richard Bennett sitert i CETF Vol. 10.1, Issue 28, Mars 2004. Richard Bennett ble som ungdom utdannet av jesuittene, studerte katolsk teologi i 8 år, og ble ferdigutdannet i Rom i 1964. Deretter tilbrakte han 20 år som katolsk prest i Trinidad. Etter en alvorlig ulykke, som nesten kostet ham livet, begynte han å studere Bibelen på alvor uten å forholde seg til katolske tolkninger og tradisjoner. I 14 år sammenlignet han Bibelens budskap med katolsk lære, oppdaget det sanne evangeliet og forlot katolisismen. Han har nå sin egen misjon og søker å nå katolikker for Bibelens kristendom. (Hans internettside er: www.bereanbeacon.org ) Ti -tusener av mennesker kommer fremfor dette ‘mirakuløse’ Maria-bilde for å tilbe i Czestochowa, Polen. Bildet ble ‘funnet’ av St.Helena, mor til Konstantin. 2.Kor.6,16.17: “Og hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For dere er den levende Guds tempel, som gud har sagt: Jeg vil bo hos dem. Jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk. Derfor: Kom, kom ut fra dem og vær adskilt, sier Herren. Rør ikke det som er urent, så skal jeg ta imot dere.” - Kirken gjorde alt den kunne for å fjerne ulike hedenske ritualer, men ga til slutt opp, og tillot disse hedenske ritualene å fortsette, men lot navnene til de lokale gudene bli byttet ut med navnene til kristne helgener. (Tradition of Religion and Myth pages.56-57, author Dr.Edwin Jomfru Maria ble himmeldronningen som har vært dyrket siden oldtiden.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 38 (12. årgang) 2/2004

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no