Tidlig i sommer sto Generalvikaren i Den nordiske Katolske kirke, Roald Flemestad, fram offentlig og hevdet at en ny verdenskirke nå er ved å vokse fram på ruinene av protestantismen, en verdenskirke som vil ha pavemaktens dogmearv som fundament.

Han påsto at protestantismen er like ved å kollapse, og at den har sluttetå ha et tilbud til det postmoderne mennesket. Protestantismen som trosforståelse, var hans budskap, har ledet kristenheten inn i en subjektiv og emosjonell teologi, hvor private tolkninger av Skriften har produsert et virvar av ideologiske retninger. Resultatet av forvirringen,fortsatte han, er at medlemmer fra sine respektive kirkesamfunn, kunmottar åndelige sukkerbiter. Skylden for dette kaoset legger han på Martin Luthers parole «Skriften alene».
Den eneste utveien Flemestad ser, er at protestanter, så fort som mulig, finner tilbake til vektlegging av tradisjon i tillegg til bibelens lære. Han regner med at den protestantiske utgaven av kristendommen snart vil forsvinne, hvis den ikke på nytt griper den åndelige arven som katolisismen har bevart.
Som Bibelsk dokumentasjon for sin påstand og appell, siterer den han 2. Tess. 2:15: Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den lære dere er blitt opplært i, enten ved tale eller ved brev fra oss.
Det er ikke mange bibeltro protestanter som makter å se at pavemaktens Mariadyrkelse, helgentilbedelse, læren om skjærsilden, messeofferet, limbotilstand etter døden, søndagshelligholdelse, avlatshandel og erklæringen om at et menneske er Jesu Kristi vikar på jorden; er inkludert når Paulus skriver: Den lære dere er blitt oppdratt i, enten ved tale eller i brev fra oss.
Det mest spektakulære ved Roald Flemestads henvisning til alt nevnte skriftsted, er at advarselen Paulus gir i dette verset, tilbys som beskyttelse mot den lovløses virksomhet (2. Tess. 2:8), definert som han som skal forføre alle som ikke elsker Bibelens sannheter (vers 10). Det er nettopp fordi dette bedraget kommer til å finne sted, skriver Paulus, at de troende må holde fast på den lære de er opplært i.

Ingen av reformatorene hadde problemer med å identifisere pavemakten som det teologiske systemet Paulus advarer mot i 2. Tess. kap. 2. Det innebærer at Paulus anmoder sine lesere om å stå imot det kommende katolske frafallet, og i stedet holde seg til apostlenes lære.
Samtidig benytter altså en representant for et kirkesamfunn som har adoptert det meste av pavemaktens teologiske tankegods, den samme bibelske appellen som begrunnelse for at protestanter må forlate Bibelens rene lære og den undervisningen Paulus gir, og i stedet vende seg til hedenske tradisjoner.
Men på mange måter kommer generalvikaren til å få rett. I Åp.kap. 13 finner du dokumentasjonen. Omtrent alle som bor på jorden, ja hele verden, står det, vil til slutt følge og tilbe den falske og falne kristen-dommens Jesus, som vil vise seg å være djevelen selv, og vil samle hele kloden i en felles ideologisk blokk. Dette religiøse maktsystemet vil stå Gud og hans sannheter imot, og samtidig søke å ødelegge de trofaste som holder seg til det evige evangelium. De som lyder Gud av en lystbetonet kjærlighet med Åndens kraft som kompetanse.
*En ny verdenskirke kommer til å bli etablert.
*Dens teologi kommer stort sett til å være tuftet på katolske dogmer.
*Den kollektive protestantismen kommer til å spille fallitt.
*Reformasjonen er allerede erklært avblåst.
*Katolske tradisjoner vil etter hvert ta plassen for mye Bibelsk sannhet.

Bildet: Bispevigsel i den nordiske katolske kirke

Om den nordiske katolske kirke.

Dette nye kirkesamfunnet ble etablert i 1999, av prester og legfolk fra Den lutherske kirke, som var misfornøyd med statskirkens liberale utvikling. Det nye kirkesamfunnet forhandlet seg fram til søsterstatus med The Polich National Catholic Church (PNCC) i USA. I sin lære aksepterer de paven som Peters etterfølger, Mariatilbedelse og den romersk katolske sakramentlæren, inklusiv messeofferet. Pavekirken anerkjenner PNCC og dens søsterkirker’s sakramentforvaltning som gyldig og de ortodokse østkirkene har ut fra læremessig likhet, invitert PNCC til å slutte seg til et av de ortodokse patriarkene. På denne måten er også dette kirkesamfunnet en brobygger mellom vest- og østkirken.
Idègrunnlaget for den nordiske katolske kirken, er at det eneste teologisk problematiske med pavemakten, var det de kaller noen nye påfunn i middelalderen, som Luther med rette gikk imot. De anser nåværende pave å ha ryddet opp i dette feilskjæret. Kirken prøver å ta med seg noen elementer fra den lutherske kirke og det meste av pavemaktens læresystem.

Kirken fungerer som et økumenisk bindeledd og brobygger mellom protestantismen og Den romersk katolske kirke.